Job 3
1 Hathnukkhu, Job ni a pahni dawk hoi a khenae hnin hah thoe a bo.
Då let Job upp munnen og banna fødedagen sin.
2 Job ni ati e teh,
Job tok til ords og sagde:
3 ka khenae hnin hah kahmat pawiteh, capa a vawn ati e tangmin hai kahmat pawiteh,
«Burt med den dag då eg vart fødd, den natt som sa: «Ein svein er avla!»
4 Hatnae hnin hah hmonae lah awm pawiteh, Cathut ni lathueng lahoi khen hanh naseh. Hoehpawiteh, angnae ang hanh naseh.
Må denne dag til myrker verta - burtgløymd av Gud i høge himmel - og inkje ljos på honom skina!
5 Hmonae hoi duenae tâhlip ni ramuk naseh, tâmai ni ramuk e, kanîthun e hmonae ni pakhi naseh.
Lat svarte myrkret honom eiga og skyer seg kring honom samla! Dagmyrkjingar skal honom skræma
6 Hatnae tangmin hah hmonae ni kuen naseh, hatnae kum dawk e hninnaw dawkvah lunghawi van hanh naseh. Thapa touknae dawk hai bawk hanh naseh.
og myrkret gløypa denne natt! Burt med den natt frå årsens dagar, ho kome ei i månads tal!
7 Oe, hatnae tangmin hah kingkadi e tangmin lah awm pawiteh, lunghawinae kamthang pai hanh naseh.
Ja, aud og tom skal natti verta og ingen fagnad i ho klinga;
8 Tuitam thaw sak hane coungkacoe kaawmnaw ni, hatnae hnin hah, thoekâbonaw ni thoebo awh naseh.
Dagbannarar skal henne banna, dei som kann mana upp Livjatan,
9 Hatnae tangmin amom lae âsi hah mawm naseh, angnae hah tawng awh naseh. Hateiteh, hmawt awh hanh naseh. Kanî a tâco e hai, hmawt hanh naseh.
Og morgonstjernor skal’kje skina; fåfengt ho venta skal på ljoset - augbrunerne av morgonroden -
10 Bangkongtetpawiteh, anu e thun hah khan hoeh eiteh, ka mithmu vah, ka lungmathoenae hah kâhrawk hoeh.
av di ho ei livsdøri stengde på mor mi, so eg slapp for kval.
11 Bangkongmaw ka tâco tahma vah, ka due hoeh va. Bangkongmaw von dawk hoi ka tâco nah, kahmakata hoeh va.
Kvi døydd’ eg ei i moders liv? Ell’ slokna då eg rett var fødd?
12 Bangkongmaw phai dawk tawm e lah ka o, bangkongmaw ka nei hane sanutui na pânei.
Kvi fanst det kne som mot meg tok; og brjost eg kunde suga ved?
13 Bangkongtetpawiteh, ka i vaiteh, karoumcalah ka o han ei, mat ka i vaiteh, ka kâhat hane boum.
So låg eg still og kvilde no, eg sov og hadde ro og fred
14 Talai siangpahrang hoi khokhangkungnaw, ka rawk e bout ka kangdout sakkungnaw hoi vah,
hjå kongar og hjå fyrstar, som til gravstad pyramider bygde,
15 hoehpawiteh, sui ka tawn e tami ka lentoe e, a im dawk ngun hoi kakawi sak naw hoi vah,
hjå hovdingar som åtte gull og fyllte sine hus med sylv;
16 hoehpawiteh, thakoup hoehnahlan ka khe e camo, angnae kahmawt boihoeh e, camo patetlah, kapawk e lah ka o hoeh va.
ell’ ufødd var eg ikkje til, lik born som aldri ljoset såg.
17 Hawvah tamikathoutnaw ni, runae a sak e hah a kâhat awh teh, hawvah thakatawnnaw hah a kâhat awh.
Der rasar ei dei vonde meir; der kviler dei som trøytte er;
18 Hawvah thongkabawt e cungtalah a kâhat awh teh, repcoungroe pawlawk hai thai hoeh toe.
og fangarne er trygge der; dei høyrer ingen drivar meir.
19 Hawvah tami kathoung kalen naw cungtalah ao awh teh, a sannaw hah a bawi koehoi a hlout.
Der stor og liten like er, og trælen fri for herren sin.
20 Bangkongmaw runae ka khang e koevah, angnae poe e lah ao teh, bangdawkmaw a lung ka mathout e koe hringnae hah poe e lah ao.
Kvi gjev han ljos til den som lid, og liv til deim som gremmer seg,
21 Due han a ngai poung, hateiteh, tho hoeh. Pakawp e râw hlak vah, hoe ka pataw e ka tawng e,
som fåfengt stundar etter dauden, og søkjer han som løynde skatt,
22 phuen a hmu awh navah, dei thai hoeh e a lung kahawi katang e koevah,
som gled seg, ja, som jublar høgt, og fegnast når dei finn ei grav -
23 bangdawkmaw a lamthung hro lah kaawm e koevah, angnae hah poe e lah ao. Cathut ni rapan hoi kalupsin e koevah,
til mannen som ei finn sin veg, som Gud set fast og stengjer inne?
24 Bangkongtetpawiteh, rawca yueng lah ka cingou teh ka khuikanae mitphi hai tui ka lawng e palang patetlah doeh ao.
Min sukk hev vorte daglegt brød, og klaga mi som vatnet strøymar.
25 Bangkongtetpawiteh, ka takipoung e hah, ka tak dawk a pha teh, ka ngaihri poung e ni na thosin.
Meg råkar det eg ottast fyre; det som eg ræddast, hender meg.
26 Ka phunep hoeh dawk duem kaawm thai hoeh. Kâhat panuek hoeh, bangkongtetpawiteh, rucatnae ni a pha telah ati.
Snaudt fær eg fred, snaudt fær eg ro, snaudt lindring - so kjem uro att.»
