Job 26
1 Hatei Job ni a pathung teh,
Da tok Job til orde og sa:
2 Hnotithainae ka tawn hoeh e teh, bangtelamaw na kabawp, thaonae ka tawn hoeh e kut teh, bangtelamaw na rungngang thai.
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Lungangnae ka tawn hoeh e teh, bangtelamaw na toun thai, tami moikapap koevah kalan e pouknae hah bangtelamaw na poe thai.
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Api koe maw lawk teh na pâpho pouh. Apie muitha maw nama koe ka phat.
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Tami kadout hah a pâyaw teh, tui rahim vah ao teh, haw vah kaawm e naw hoi a pâyaw awh.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol h7585)
7 Kalvan teh ahrawnghrang dawk a kangdue. Talai hai ahrawnghrang dawk a kâbang.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Katha poung e tâmai dawk tui hah mek a racut teh, a rahim e tâmai hah kâbawng awh hoeh.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 A bawitungkhung e hmalah a ramuk teh, a lathueng vah tâmai a tabo sak.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Angnae hoi hmonae langri a ta nahanelah tui dawk a langri a ruen pouh.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Kalvan toenae khom a kâhuet teh, a tounnae hah kângai lah a ru.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 A hnotithainae lahoi tuipui a thaw sak. Bahu lahoi tûilî hah thawk a kapek.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 A muitha lahoi kalvan a pathoup sak. Kamleng e khorui hai a kut hoi a sak.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Khenhaw! hetnaw heh lamthung nueng kamtawngnae doeh. Ahnimouh koe e thai awh e hrolawk teh, banghloimaw a thoung. Hateiteh, keitat hnotithainae hah, apinimaw a panue thai.
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
