Job 21
1 Hahoi Job ni a pathung teh,
Da tok Job til orde og sa:
2 Ka lawk he kahawicalah na thai pouh haw, Hetheh nangmouh lungmawng nahanelah awmseh.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Ka dei navah panguep awh ei, be ka dei hnukkhu hoi na panuikhai awh vai nei.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Ka phuenangnae heh tami tarannae lah maw ao. Hottelah awm pawiteh, bang kecu dawk maw, ka lung a saw thai hoeh.
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Na khen awh haw, kângairu awh naseh. Na pahni hah tabuem awh.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Ka pouk nah ka pâyaw takinae ni ka kâha a uek sak.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Bang kecu dawk maw tamikathoutnaw ni a matawng totouh a hring awh teh, thaonae dawk bahu ao han vaw.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 A ca catounnaw hah amamae mithmu vah a kung acaksak awh, amamae miphun hah amamae hmalah acaksak awh.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 A imnaw hah takinae thung hoi a hlout teh, Cathut e sonron hah ahnimae a lathueng bawt boihoeh.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Maitotan ni cati tu laipalah awm boihoeh. Maitomanu ni ca khe laipalah awm boihoeh.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Saringhu patetlah a canaw a tâco sak teh, a canaw teh a lam awh.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Tamawi hoi ratoung kueng laihoi la a sak awh, Tamawi e a lawk dawk hoi a lunghawi awh.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Hateiteh, Cathut koe na cettakhai yawkaw, na lamthung panue hane heh ka ngai awh hoeh.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Athakasaipounge, a thaw ka tawk pouh hane teh apimaw, Ama koe ka ratoum navah ahawinae bangmaw ka mek telah ati awh.
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 A tawn awh e hno hah amamae kut dawk kaawm e ka tang nahoeh, tami kathoutnaw khokhangnae teh, kaimouh koehoi kahlatpoung la ao.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Tamikathoutnaw e hmaiim teh, bangmaw atuhoitu a due teh, amamae rawkphainae teh, bangmaw atuhoitu a pha. Lungmathoenae hah Cathut ni a lungkhueknae dawk hoi lawk ouk a ceng boimaw
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Kahlî dawk e cakong patetlah ao teh, kahlî ni palek e vaikong patetlah ao awh.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Cathut ni a canaw hanelah, payonpakai nahan a ta telah a ti. Panuethai awh nahanelah, ahnimouh teh ama ni patho naseh.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 A ronae hah a mit hoi hmawt sak awh, Athakasaipounge lungkhueknae manang hah net sak awh.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Bangkongtetpawiteh, a thapa akuep totouh atueng baw sak lah o teh, ama a rawk hnukkhu hoi a im teh, banglahai tho hoeh.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Karasang lah kaawm e hai lawkcengkung Cathut teh apinimaw panuenae a cangkhai thai han.
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Lungmawngcalah hoi karoumcalah ao nah koe, tami buet touh a thao lahun nah a due.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 A sanunaw hai sanutui abuem awh teh, a hrunaw hai rakhing hoi akawi.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Tami alouke buet touh, a nawmnae roeroe awm laipalah, lungmathoe nalaihoi a due.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Vaiphu dawk reikâvan lah a i roi, tangraet ni muen a kayo.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Khenhaw! na pouknae naw hah ka panue. Ka lan hoeh poung e kai dawk sak han na noe e hah ka panue.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Nâmaw bawi im teh a o, nâmaw tamikathoutnaw khosaknae rim teh ao telah na ti awh.
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Kahlawng ka cet e hah na pacei boihoeh na maw. Mitnoutnae naw hah na panuek awh hoeh maw
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Tamikathoutnaw teh, lawkcengnae hnin hanelah pouk tangcoung e lah ao awh. Lungkhueknae hnin nah tâcokhai lah ao awh han, tie hah na panuek hoeh maw
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Apinimaw a hmaitung vah na lamthung hah hawihoeh atipouh han. Apinimaw a sak e hah a patho han.
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Hateiteh, phuen koe ceikhai lah ao teh, phuen hah meng kountouk hanelah ao.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Ayawn dawk e kacoumnaw hah, ahnimouh hanlah, a radip vaiteh, tami pueng ni a kâbang han. A hmalah touklek hoeh e ka cet tangcoungnaw patetlah taminaw pueng a duksawn han telah a ti.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Hottelah namamae pahni dawk laithoe pou ao lahun nah, bangtelamaw hrawnghrang lawk hoi lung khuet na pahawi thai awh han, telah a ti.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
