Job 20
1 Hahoi Naamath tami Zophar ni a pathung teh,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Hatdawkvah ka pouk lawi, pathung nahane na poe, bangkongtetpawiteh, ka thung e lungreithai kecu dawk doeh.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Tounnae ni na yue e hah ka thai toe. Ka muitha ni thaipanueknae hoi pathungnae na sak pouh.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Ayan hoi talaivan tami ao totouh hoi,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 tamikathoutnaw tânae tueng teh a duem. Cathut bang lah kangaihoehnaw e lunghawinae teh, dawngdengca doeh tie hah na panuek awh hoeh maw.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 A kâoupnae hah kalvan totouh a pha teh, a lû ni tâmai hah ka phat nakunghai,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 A payungpaei patetlah a yungyoe kahmat vaiteh, ahni kahmawtnaw pueng ni na maw ao telah ati awh han.
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Mang patetlah yout kahmat vaiteh, hmawt mahoeh toe. Karum e mang patetlah yout kahma e patetlah ao han.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Ahni kahmawt e mit ni vah hmawt mahoeh toe. Hoeh pawiteh, hmuen ni hai kuen mahoeh toe.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 A canaw ni tami ka roedeng minhmai kahawi hah tawng awh vaiteh, a kut hoi hnopai hah bout a bankhai han.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 A hrunaw teh nawcanae thaonae hoi akawi han. Hateiteh, vaiphu dawk a ikhai han.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 A pahni dawk kahawihoehe a radip. A lai rahim vah a hro nakunghai,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Pasoung laipalah a pâkuem. A kâko dawkvah a hro nakunghai,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 A rawca teh, a vonthung vah a ui vaiteh, tahrunsue lah a kangcoung han.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 A tawnta e hnopai hah padoun vaiteh bout a palo han. Cathut ni a von thung hoi a tâkhawng pouh.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Tahrun sue hah a pahap teh, tahrun lai ni a ma a thei han.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Kalawng e palang, khoitui hoi maito sanutui kamkak vaiteh, ka lawng e hmawt mahoeh.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 A tawk e thaw ni a coung sak han ei, von paha nahanelah hno mahoeh.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Karoenaw hah a ceitakhai hoi, a coungroe teh, Ama ni a sak hoeh e im hah a lawp.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 A lung thung hoi roumnae hah a panue hoeh dawk. A ngai e hno buet touh boehai cawi mahoeh.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 A ca hanelah a pek e banghai awm hoeh. Hatdawkvah a nawmnae ni kasaw awm mahoeh.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 A nawm lahun nah kângairu vaiteh, ama taranlahoi kângairu patawpoung e kut dawk a pha han.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 A von a paha lahun nah Cathut ni a lungkhueknae hmai hah ahni koe a tha poeh han. A ca lahun nah a lathueng vah lungkhueknae kho a rak pouh han.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Sum e senehmaica teh, a yawng takhai han ei, rahumpala ni pawkkayawng lah a ka awh han.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Pala teh a phawk, a tak dawk hoi a tâco pouh. Loukloukkaang e a hmo hah hmue thung hoi a tâco. Takikatho poung e a lathueng vah a pha.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Runae pueng teh ama hanelah pâtung lah ao. Tami ni patawi hoeh e hmai ni be a kak vaiteh, a im dawk kaawm e pueng ama hoi a kak han.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Kalvannaw ni a payonnae hah a pâpho han, talai ni ama hah a taran han.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 A im e hnopainaw hah be kahmat vaiteh, a lungkhueknae hnin dawk hnokahawinaw hah tui patetlah a lawng han.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Hetheteh Cathut koehoi tamikathoutnaw ni a coe hanelah ao. Cathut ni a coe hane râw a pouk pouh e doeh telah a ti.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
