Job 18
1 Shuhi tami Bildad ni a pathung teh,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Nâsittouh maw pout laipalah, lawk heh na tawng han, thaipanueknae tawn awh, hahoi lawk na dei pouh han.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Bang kecu dawk maw moithang patetlah touksin lah o awh teh, nangmae mithmu vah tamipathu patetlah ka kâpouk.
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Lungkhueknae hoi namahoima na kâraphoe. Nang hanelah talai heh ceitakhai lah ao han maw, Hoeh pawiteh, lungsong heh aonae koehoi puen lah ao han maw.
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Tamikathoutnaw e angnae teh roup padue pouh lah ao teh, a hmaiang hai ang hoeh.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Rim e angnae hah a hmo teh, ateng e hmaiim teh padue e lah ao.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 A khoksampha a thaonae hah duem sak la ao teh, amae khokhangnae ni a tâkhawng han.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 A khok ni tamlawk dawk a kâman sak teh, karap thung vah a cei sak.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 A khoksampha dawk tamlawk a man teh, ama hah karap dawk a bo.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Ama hanelah karap hah talai dawk hro e la ao teh, lamthung dawk ama hane karap a patung.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Avoivang hoi takikatho e ni a pakhi teh, a hnuk lahoi a pâlei.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 A thaonae hah a thayoun toung dawkvah, atengpam vah rawkphainae coungkacoe lah ao.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hote runae ni a vuen hah a ca pouh teh, duenae camin ni a kutkhok hah a ca pouh.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 A kângue e rim hoi ahni teh takhoe lah ao teh, takikatho pounge siangpahrang hmalah tâcokhai e lah ao.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 A tami hoeh e hah rim dawk kho a sak awh teh, kho a saknae dawk gan a phuen pouh awh.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 A rahim e a tangpha hah koung a ke teh, a lathueng lae akangnaw teh a kamyai.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Ama pahnim thai hoeh nahanlah talai dawk hoi a kahma teh, a min kamthangnaw e um vah a min awm hoeh.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Ahni teh angnae koehoi hmonae dawkvah a hrek teh, talai dawk hoi pâlei e lah ao.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 A taminaw thung dawk hoi a capa hoi a na mincanaw tawn hoeh. Hoeh pawiteh, a khosaknae dawkvah a imthung buet touh hai cawi mahoeh.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Ahnie tueng nah kaawm e taminaw ni a taki awh e patetlah, ahni hnukkhu kaawm e naw ni hai ahni kecu a kângai a ru awh han.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Tamikathoutnaw khosaknae koe teh, hot patetlah ao han. Hetheteh Cathut ka panuek hoeh naw a onae hmuen doeh telah a ti.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
