< Job 17 >
1 Ka hringnae hah a kâbawng teh, ka hninnaw hai aloum toe. Kai hanelah phuen hai coungkacoe lah ao toe.
Brudt er min Aand, mine Dage slukt, og Gravene venter mig;
2 Ka panuikhai e hah kai koe awm awh hoeh maw. Ka lung ka khuek sak e lawk ka mit a um nahoehmaw.
visselig, Spot er min Del, og bittert er, hvad mit Øje maa skue.
3 Nama dueng lahoi kai hanelah, lawkkamnae hah sak, kut na ka man e teh api han namaw.
Stil Sikkerhed for mig hos dig! Hvem anden giver mig Haandslag?
4 Bangkongtetpawiteh, panuethainae dawk hoi, a lungthin hah na hro. Hatdawkvah ahnimouh teh, na rasangsak mahoeh.
Thi du lukked deres Hjerte for Indsigt, derfor vil du ikke ophøje dem;
5 A huiko koe dumnae hoi oupnae lawk ka dei e teh, a canaw e mit totouh a mawm han.
den, der forraader Venner til Plyndring, hans Sønners Øjne hentæres.
6 Hateiteh, tamimaya koe kâpankhai rumram hanelah na sak teh, ahnimae hmalah tamtui pathasin rumram hanelah ka o.
Til Mundheld har du gjort mig for Folk, jeg er blevet et Jærtegn for dem;
7 Ka lungmathoenae kecu dawk ka mit totouh a mawm teh, ka takthai pueng heh tâhlip rumram la ao.
mit Øje er sløvet af Kvide, som Skygger er mine Lemmer til Hobe;
8 Tamikalannaw ni hetheh kângairu ati awh han, kayonhoehe taminaw ni cathutlaipa e taminaw a taran awh han.
retsindige stivner af Rædsel ved sligt, over vanhellig harmes den skyldfri,
9 Hateiteh, tamikalan ni a lamthung hah a kuet vaiteh, ka thoung e kut ka tawn e teh hoe a thao han.
men den retfærdige holder sin Vej, en renhaandet vokser i Kraft.
10 Hateiteh, abuemlahoi pahren lahoi bout ban awh. Bangkongtetpawiteh, nangmouh thung dawkvah tamilungkaang ka hmawt pawm mahoeh.
Men I, mød kun alle frem igen, en Vismand finder jeg ikke iblandt jer!
11 Ka hninnaw hai aloum toe. Ka lungthung hoi ka pouk teh, ka noe e naw hai ayawmyin lah doeh ao.
Mine Dage stunder mod Døden, brudt er mit Hjertes Ønsker;
12 Tangmin hah kanîthun lah a kâthungsak teh, khohmo thung hai angnae a hnai toe ati awh.
Natten gør jeg til Dag, Lyset for mig er Mørke;
13 Phuen hah ka im patetlah ka ring teh, hmonae thung vah ikhun ka sak pawiteh, (Sheol )
vil jeg haabe, faar jeg dog Bolig i Døden, jeg reder i Mørket mit Leje, (Sheol )
14 rawkphainae hah apa doeh ka ti teh, tangraet koe nang teh anu hoi ka tawncanu doeh ka tetpawiteh,
Graven kalder jeg Fader, Forraadnelsen Moder og Søster.
15 ka ngaihawinae teh, nâ lah maw ao vai, ka ngaihawinae teh, apinimaw a hmu.
Hvor er da vel mit Haab, og hvo kan øjne min Lykke?
16 Duenae kho takhang koe lah, a kamleng awh vaiteh, vaiphu dawk rei ka kâhat han namaw, telah ati. (Sheol )
Mon de vil følge mig ned i Dødsriget, skal sammen vi synke i Støvet? (Sheol )