Job 15
1 Hahoi Teman tami Eliphaz ni a pathung.
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Hat navah, Tami a lungkaang ni ahrawnghrang panuenae hoi maw a pathung han. Kanîtholae kahlî hoi a von a paha sak han namaw.
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Bang patopatang kaawm hoeh e lawk hno lahoi thoseh, hawinae ka sak thai hoeh e lawk ni a poukkhai han maw.
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Cathut takinae hoi ama koe ratoum e hah na ngang pouh.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Bangkongtetpawiteh, na payonpakainae ni, na pahni hah a cangkhai teh, huenghai onae lawk hah na kârawi.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Kai ni nang yon na pen hoeh. Na pahni roeroe ni doeh yon na pen.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Hmaloe poung khe e lah maw na o, hoeh pawiteh monnaw ao hoehnahlan vah sak e lah na o toung maw.
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Cathut e khokhangnae hah na panue toung maw, Lungangnae he nang hane dueng lah maw ao.
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Kaimouh ni ka panue hoeh e bangmaw na panue, kaimouh dawk kaawm hoeh e bangmaw na panue thai.
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Kaimouh thung dawkvah sampo ka po e hoi kacuepoung e, na pa hlak hai kacuehnawn e ka o awh kaima.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Cathut ni a dei e lungmawngnae lawk kanem teh nang hanlah a patawpoung maw
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Bang kecu dawk maw, na lungthin ni na kahmakhai, bang kecu dawk maw avangvanglah pou na hmaiet.
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Na muitha ni Cathut taranlahoi pou a kamlang teh, hot patet e lawknaw na pahni dawk hoi na tâco sak.
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Tami teh banglamaw ao teh, a thoung thai han. Napui ni a khe e teh, banglamaw ao teh, a lan thai han.
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 A tamikathoungnaw patenghai, Cathut ni kâuepkhai hoeh. A mithmu vah kalvan patenghai thounghoeh pawiteh,
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Panuet ka tho e, kakhin e, payonpakainae hah, tui patetlah ka net e teh, banghloimaw hoe kathounghoehe la ao han.
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Thaihaw, ka dei vai, ka hmu e hah ka pâpho han.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Tami a lungkaangnaw ni ouk a dei e mintoe koehoi e hmu e hno a hro awh hoeh e hah.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Ahnimouh dueng a poe e ram, ram alouknaw a othaihoenae hah.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Tamikathoutnaw ni a hring na thung patawnae a khang. Amamouh kum yit touh rep kacuengroenaw koe a hro.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Takitho e pawlawk hah amamae hnâ ni a thai teh, hnopai a tawn nah, ka raphoe hane naw ni a thosin awh.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Hmonae thung hoi kamlang hane hah yuem hoeh. Bangkongtetpawiteh, ahni teh tahloi ni a ring toe.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Ca hane tawng hanelah a kâva teh, nâmaw hote teh ao telah a ti. Hmonae hnin teh a kut dawk a pha toe tie hah a panue.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Rucatnae hoi kângairunae ni a lungpuen sak, tarantuk hanelah coungkacoe kaawm e siangpahrang patetlah tâ e la ao.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Bangkongtetpawiteh, Cathut taranlahoi a kut a dâw teh, Athakasaipounge taranlahoi kâoupnae hoi a kâroe.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Bahling katha poung e hoi, lung ka patak poung e lahoi Cathut tuk hanelah a yawng sin.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Athaw ni a minhmai muen a ramuk teh, a keng thouk kathâw nakunghai,
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 kingkadi e khopui dawk kho a sak teh, apinihai a ohoehnae, kingdi e kho dawk ao.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Tawnta mahoeh, hoeh pawiteh, a tawnta e hnopainaw kangning mahoeh, hoeh pawiteh a tawn e hah talai dawk pungdaw mahoeh.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Hmonae thung hoi tâcawt mahoeh. Hmaipalai ni a kangnaw hah a kak han, a pahni dawk e kahlî hoi be a kahma sak han.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Amahoima a kâdum teh, bang hoeh e hah kâuep han seh, bangkongtetpawiteh, a tawkphu teh banghai bang nahoeh.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Atueng akuep hoehnahlan vah, kuep sak lah ao awh vaiteh, akangnaw hah naw mahoeh toe.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Misurkangnaw patetlah ka hmin hoeh rae a paw a sarut totouh kahû en vai teh, Olive thing patetlah a pei hah koung a sarut han.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Bangkongtetpawiteh, tamikathoutnaw hoi kamyawng e teh, caici lah ao han. Tadawngnae hoi sak e im teh, hmai ni be a kak han.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Kahawi hoeh e hah a vawn teh, bang hoeh e hah a khe awh. A von dawk laithoe a vawn awh telah a ti.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
