Jeremiah 6
1 Benjamin canaw na hlout nahanelah Jerusalem khothung hoi yawng awh leih. Tekoa vah mongka ueng awh, Bethhakkerem vah thaisaknae hmai hah paang awh. Bangkongtetpawiteh, rucatnae kalen poung rawknae teh atunglah hoi a tho toe.
Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.
2 Zion canu meikahawi kanaw e hah, ka raphoe han toe.
Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet.
3 Tukhoumnaw ni a tuhunaw hoi ahni koe pha awh han, petkâkalup lah lukkareirimnaw a sak awh vaiteh, amamae tuhunaw rip a khoum awh han.
Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke.
4 Ahnimanaw tuk hanlah kârakueng awh leih, thaw awh leih, kanîthun vah tuk awh sei, maimouh han a ru poung bangkongtetpawiteh, kanîthun a hloi teh tangmin kho a hmo toe.
Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange.
5 Thaw awh leih, karum vah tuk awh sei, a im kahawi kahawi naw hah raphoe awh sei.
Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser!
6 Rasahu BAWIPA ni hettelah a dei, thingnaw tâtueng awh nateh, Jerusalem bout tuk nahanelah, luennae hah sak awh. Hote khopui heh rek hanelah ao. Hatei khopui thung vah kâyue kâounnae seng doeh akawi toe.
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre.
7 Tuikhu ni tui a tâco sak e patetlah ahnimouh ni kathoute a tâcokhai van. Athung vah kâounnae hoi rawknae niyah akawi, ka hmalah lungmathoenae hoi patawnae pout laipalah ao.
Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.
8 Oe Jerusalem kâhruetcuet, telah nahoeh pawiteh, ka hringnae ni hnamthun takhai vaiteh, athung vah kingdi ram lah ka coung sak han.
La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land!
9 Rasahu BAWIPA ni hettelah a dei, misur paw kacawirae khi e patetlah ahnimouh ni Isarelnaw kacawirae hah abuemlah he a khi awh han. Misur paw kakhikung ni a khi e patetlah na kut hah tangthung dawk bout tapu ei.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre. Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene!
10 Api koe maw lawk ka dei pouh vaiteh, kâhruetcuetnae ka poe han. A hnânaw a tabuem awh dawkvah, thai thai awh hoeh. BAWIPA e lawk hah ahnimouh hane dudam e lah ao teh, thaingainae roeroe tawn awh hoeh.
Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke;
11 Hatdawkvah, BAWIPA e lungkhueknae hoi ka kawi teh ka khang thai hoeh toe. Lam dawk kaawm e camonaw hoi a kamkhueng e nawsainaw koe ka kamnue sak, yuvâ roi ni hot teh a khang han, matawng kum kacuenaw ni hai a khang awh han.
men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig. Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle,
12 A imlawnaw hoi a yunaw hai ayânaw koe koung ka poe han, ram thung vah kaawmnaw lathueng kai ni kut ka tha han toe, telah BAWIPA ni a dei.
og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
13 Kathoengca koehoi kalenpoung koe totouh, tami pueng ni a hounloun awh, profetnaw hoi vaihmanaw hai la awh hoeh, laithoe dei hoi a kâroe awh.
For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik,
14 Ka taminaw e a hmâ lah ahawi han doeh, ahawi han doeh ati awh teh, phouhoucalah a khet awh, hawi katang hoeh.
og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.
15 Panuet ka tho e hno a sak awh navah a kaya awh maw. Kayak awh hoeh. Kayak roeroe awh hoeh. Minhmai kangna hai paling awh hoeh. Hatdawkvah, karawmnaw koe rawp awh van han, kai ni ahnimanaw ka rek toteh, ahnimanaw teh rahim lah a bo awh han telah BAWIPA ni ati.
De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.
16 BAWIPA ni hettelah a dei, lam dawk kangdout nateh, khenhaw! ayan e lamruem hah pacei nateh, lam kahawi namaw ao telah pacei awh nateh, hote lam dawk dawn awh, telah pawiteh na muitha hanlah kâhatnae na hmu awh han. Hatei, nangmouh ni hote lam dawk ka cet awh mahoeh na ti awh.
Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
17 Kai ni nangmouh hanelah karingkung tami ka hmoun, mongka lawk thai awh! na ti pouh awh. Hatei, nangmouh ni, ka thai awh mahoeh na ti awh.
Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.
18 Hatdawkvah, miphunnaw thai awh haw, taminaw voi, ahnimanaw e lathueng ka phat hane hah pâkuem van awh.
Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem!
19 Oe talai, thai haw! hete taminaw lathueng vah, ronae ka pha sak han toe, amamouh ni a pouknae a paw letlang ni bangkongmaw kaie lawk hoi kâlawk a pahnawt awh.
Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.
20 Sheba e hmuitui hoi kho hlanae koehoi e kacingtui ka radip e kai ni bangmaw ka ti nahan. Nangmae hmaisawi thuengnae ka dâw mahoeh, sathei thuengnae ni ka lunghawi sak mahoeh.
Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha.
21 Hatdawkvah, BAWIPA ni hettelah a dei, hete taminaw hmalah tâlaw nahan ka ta pouh han. A napanaw hoi a canaw ni a tâlaw awh han, imri hoi huikonaw rei a rawk awh han, ati.
Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme.
22 BAWIPA ni hettelah a dei, khenhaw! atunglae ram koehoi ransanaw a tho toe, talai poutnae koehoi miphun kalenpoung kamthaw toe.
Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende.
23 Pala hoi tahroe patuep awh teh, tamikathout, pahrennae roeroe ka tawn hoeh naw lah ao. A pawlawk teh tuipui pawlawk patetlah ao teh, marang dawk a kâcui awh teh, tamipueng senehmaica a kâmahrawk awh teh, Oe! Zion canu, nang tuk hanlah a tho awh toe, ati.
Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter!
24 Ahnimae kamthang ka thai awh navah, ka kut tha pouk a bo. Runae teh manu ni ca khe patawnae a khang e patetlah khik na moum toe.
Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.
25 Kahrawng tâcawt awh hanh, lam dawk hai cet awh hanh awh, tarannaw koe tahloi ao, avoivang taki a tho.
Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring.
26 Oe! Ka tami canunaw voi, buri kâkhu awh nateh, vaiphu dawk kamawp awh nateh, capa buet touh dueng kadout e ka khai e patetlah kap awh. Bangkongtetpawiteh, vaitalahoi karaphoekung teh maimae lathueng a pha han toe.
Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.
27 Ka taminaw katanoukkung hoi pakhingpalang hanelah na sak, telah pawiteh doeh ahnimae nuencang hah na pathoup thai awh tih.
Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei.
28 Ahnimouh teh a lungpata awh ni teh tarankathaw e, tamthoe kadeinaw doeh, rahum hoi sum patetlah ao awh teh, abuemlahoi kahawihoehe dueng katâcawtkhaikung lah ao awh.
De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade.
29 Konlawk hai hmai dawk a kahma toe, hmaipho hai a tum toe. Tamikathoutnaw teh kangcing awh roeroe hoeh rah.
Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.
30 Hotnaw teh BAWIPA ni a pahnawt toung dawkvah, ayânaw ni nguneinaw telah ati pouh awh han, telah ati.
Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.
