Jeremiah 44

1 Izip ram dawk kaawm e Judah taminaw pueng, Migdil, Tahpanhes, Noph kho hoi Pathros ram khosaknaw kong dawk Jeremiah koe ka tho e lawk.

Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:

2 Ransahu BAWIPA Isarel Cathut ni hettelah a dei, Jerusalem hoi Judah khopuinaw pueng e lathueng rawkkahmanae ka tho sak e naw pueng hah na hmu awh toe. Hatdawkvah, khenhaw! sahnin vah a kâraphoe teh apihai khosak awh hoeh toe.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem,

3 Bangkongtetpawiteh, ahnimouh ni thoseh, nangmouh ni thoseh, na mintoenaw ni thoseh a panue awh boihoeh e cathut alouke bawk hane hoi ahnimouh koe hmuitui thueng hanlah a cei awh teh, kaie lungkhuek sak nahanlah thoenae lam a dawn awh.

for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre.

4 Hottelah nakunghai ka san profetnaw amom a thaw awh teh, ka patoun teh ahnimouh koevah, oe! hete panuettho e hno, ka hmuhma e heh sak awh hanh leih telah ka ti.

Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater!

5 Hatei cathut alouknaw koe hmuitui thueng hoeh hane hoi hawihoehnae kamlang takhai hanelah thai ngai awh hoeh.

Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder.

6 Hatdawkvah, ka lungkhueknae hoi ka lungkâannae teh Judah khopuinaw hoi Jerusalem lamnaw dawk ka rabawk teh, a kamtawi. Sahnin vah a coungnae patetlah a kâraphoe teh kingdi toe.

Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag.

7 Hatdawkvah, Isarel Cathut ransahu Cathut BAWIPA ni hettelah a dei, bangkongmaw namamouh thung hoi napui tongpa, camo sanu ka net e hoi Judah taminaw thung hoi apihai pâhlung laipalah be pâmit hanelah hete kahawihoehe hno heh, namamouh taranlahoi letlang na sak awh teh,

Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest,

8 khosak hanlah na ceinae Izip ram dawk e cathutnaw koe hmuitui na thueng awh teh, talai van e miphunnaw rahak vah, mahoima kâraphoe hane hoi, thoebo e tami hoi, pathoe e tami lah o hanelah na meikaphawknaw roeroe ni ka lungkhuek sak.

og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag?

9 Na kakhekungnaw hawihoehnae hoi Judah siangpahrangnaw hawihoehnae, tamimaya hawihoehnae, namamouh hawihoehnae hoi, na yunaw hawihoehnae Judah ram hoi Jerusalem lamthung dawk a sak awh e naw hah na pahnim awh toung maw.

Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?

10 Sahnin totouh pankângai kalawn awh hoeh. Na kakhekung hoi nangmae hmalah ka kamnue sak e ka kâlawk hoi ka phunglam hah na tarawi awh hoeh teh na taket awh hoeh.

Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre.

11 Hatdawkvah, ransahu BAWIPA Isarel Cathut ni hettelah a dei, Khen awh haw nangmouh rawk nahane hoi Judah taminaw pueng raphoe hanelah na taran awh han.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.

12 Hahoi kacawirae Judah Izip ram vah khosak hanlah kabawmnaw hah ka man vaiteh, be ka pâmit han. Izip ram lah ban awh vaiteh, tahloi, takang hoi be raphoe e lah ao han. Kathoengca koehoi kalenpoung totouh tahloi, takang hoi a due awh han. Thoebo e hoi tami ni kângairu e hoi lawkthoeumkha bap e, hnephnap e lah ao awh han.

Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.

13 Jerusalem ka rek e patetlah Izip ram dawk kho ka sak e naw hah, tahloi, takang, lacik hoi ka rek han.

Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest.

14 Hahoi Izip ram khosak hanlah kacetnaw thung hoi kacawirae Judah taminaw hah Judah ram ao awh nahane ban han a ngai poung awh e ram dawk a ban hanelah buet touh boehai ka dam lahoi tâcawt mahoeh. Arulahoi ka yawng e hoeh laipalah teh apihai ban mahoeh.

Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne.

15 Hattoteh taminaw pueng a yunaw ni cathut alouke koevah hmuitui a sawi awh telah ka panuek e naw hoi ka kangdout e napui moikapap naw, Izip ram dawk kho ka sak e tamimaya ni Pathros vah Jeremiah hah hettelah a pathung awh.

Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa:

16 BAWIPA min lahoi kaimouh koe na dei awh e hah ka ngai awh mahoeh.

Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,

17 Hatei kamamouh hoi kakhekungnaw, ka siangpahrangnaw hoi kahrawikungnaw ni Judah khopuinaw hoi Jerusalem lam dawk ouk a sak awh e patetlah kalvan siangpahrangnu koe hmuitui sawinae hoi ahni koe nei thuengnae awi nateh, kamamae pahni dawk hoi ka tâcawt e lawk patetlah ka sak awh roeroe han. Bangkongtetpawiteh, hatnae tueng dawk hmaisawi teh, canei kawi apap teh rucatnae kâhmo awh boihoeh.

men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.

18 Kalvan siangpahrangnu koe hmaisawi thuengnae hoi nei han rabawknae ka kâhat awh hnukkhu teh, bangpuengpa dawk ka vout awh teh, tahloi hoi takang hoi raphoe e lah ka o awh.

Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.

19 Hahoi napuinaw ni kalvan siangpahrangnu koe hmuitui hmaisawinae hoi nei han rabawknae a sak awhnae koe vanaw hoi lungkuep hoeh lahoi maw ama bawknae dawk vaiyei a sak awh teh ahni koe nei han rabawknae sak awh telah ati awh.

Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?

20 Hattoteh Jeremiah ni, taminaw pueng napui tongpa hoi ama kapathungnaw koe,

Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:

21 Judah khopuinaw hoi Jerusalem lamthungnaw dawk namamouh hoi na kakhekung, na siangpahrangnaw, na kahrawikungnaw hoi ram thung e tamimaya ni hai hmuitui a sawi awh e hah, BAWIPA ni a pâkuem teh a lung dawk tat hoeh maw.

Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?

22 Yonnae na sak awh e hoi panuettho e hno na sak awh e dawk, BAWIPA ni khang thai hoeh toe. Hatdawkvah, nangmae ram teh kingdinae, kângairunae, thoebonae, hoi karingkung kaawm hoeh e sahnin e patetlah doeh ao.

Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag.

23 Hmuitui na sawi awh teh BAWIPA e lathueng yonnae na sak awh teh, BAWIPA lawk na thai ngai awh hoeh. A kâlawk thoseh, a phunglam thoseh, na panue sak e lawk thoseh, na tarawi awh hoeh dawkvah, hete hno kahawihoeh e, atu e patetlah nangmouh lathueng ka phat e doeh telah a ti.

Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag.

24 Hothloilah, Jeremiah ni tamimaya hoi napuinaw koe, Izip ram e Judah taminaw pueng, BAWIPA e lawk heh thaihaw.

Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land!

25 Ransahu BAWIPA Isarel Cathut ni hettelah a dei. Namamouh hoi na yunaw ni kalvan siangpahrangnu koevah, hmuitui sawi e hoi, nei rabawk hanelah, ka dei tangcoung e patetlah ka sak awh roeroe han telah na pahni ni a dei teh na kut ni hai a kuep sak. Na lawk kam hah caksak awh haw. Na kâcai e naw kuep sak roeroe awh.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem!

26 Hatdawkvah, nangmouh Judah taminaw, Izip ram kho ka sak e taminaw pueng. BAWIPA e lawk thai awh. Thaihaw! Bawipa Jehovah a hring e patetlah Izip ram dawk kho ka sak e Judah tami apipatet nihai, ka min dei hanh lawi naseh telah kalenpounge ka mitnout lahoi thoe ka bo telah BAWIPA ni a dei.

Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever!

27 Khenhaw! ahawi nahane laipalah, a rawk awh nahanelah, ahnimouh pou ka pawp. Judah tami Izip ram dawk kaawmnaw pueng teh, tahloi, takang hoi he raphoe hoehroukrak, be kahma sak e lah ao han.

Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort.

28 Tahloi dawk hoi ka hlout e tami tangawn hah Izip ram hoi ban awh vaiteh, Judah ram dawk a kâen awh han. Kacawirae Judah taminaw pueng, Izip ram dawk khosak hanelah kacetnaw ni, apie lawk maw ka cak han, ka lawk maw, ahnimae lawk tie a panue awh han.

Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres.

29 Hahoi hetheh nangmouh hanlah minoutnae lah ao han. Ka lawk heh nangmouh hanlah hawihoehnae lah a kangdue roeroe telah na panue thai awh nahan, hete hmuen koe ka sak han telah BAWIPA ni a dei.

Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder:

30 BAWIPA ni hettelah a dei, khenhaw! Judah siangpahrang Zedekiah teh a hringnae ka thet hane a taran Babilon siangpahrang Nebukhadnezar kut dawk ka poe e patetlah Faro Hophra Izip siangpahrang teh ka thet hane a taran koevah ka poe han telah a ti.

Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet.