Jeremiah 14

1 Khokangnae kong dawk BAWIPA koe e lawk Jeremiah koe ka phat e lawk ka phat e teh,

Dette er Herrens ord som kom til Jeremias den gang da tørken var:

2 Judah ni a khui teh, longkhanaw koevah khuinae ao. Ram hanlah a ka teh, Jerusalem koehoi kanae pawlawk a luen takhang.

Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.

3 Bawinaw ni tui kayawtnaw tui do hanelah a patoun awh. Ahnimouh ni tuikhu koe a cei awh ei, tui awm hoeh. Ahrawng lah bout a ban awh. Lungpuen taki laihoi a lû a ramuk awh.

De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode.

4 Ram thung kho a rak hoeh dawkvah, talai teh rak khang toe. Law kaphawnaw ni lungpuen awh teh, a lû a ramuk awh.

For jordens skyld, som er forferdet fordi det ikke kommer regn i landet, er jordbrukerne skuffet, de tilhyller sitt hode.

5 Kahrawng e sayuk ni patenghai ca a khe ei, hram ao hoeh dawkvah a ca hah a hnâw.

For endog hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress,

6 Kahrawng e la teh a rasangnae cailum hmuen vah a kangdue awh teh, kahrawnguinaw patetlah kahlî a pahap awh. Hram ca hane ao hoeh dawkvah, a mit a mom awh.

og villesler står på bare hauger, de snapper efter været som sjakaler, deres øine vansmekter fordi det ikke er urter.

7 Kamamae yonnae ni yon na pen nakunghai, Oe BAWIPA, na min kecu dawk hno buetbuet touh sak yawkaw ei, yuemkamcuhoeh eiteh, moi a pap toe. Nang taranlahoi ka yon awh toe.

Om våre misgjerninger vidner mot oss, Herre, så vis oss dog nåde for ditt navns skyld! For mange er våre overtredelser, mot dig har vi syndet.

8 Oe! Isarelnaw, na ngaihawinae kângairu lahun nah, rungngangkung BAWIPA, bangkong ka ram thung vah imyin patetlah tangmin buet touh dueng ka ip e imyin patetlah na o.

Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?

9 Bangkong kângairu e patetlah kârungngang thai hoeh e athakaawme tami patetlah na o. Oe! BAWIPA, nang teh kaimouh koe na o teh, nange min teh ka phu awh. Hatdawkvah, kaimouh sut na hnoun hanh.

Hvorfor vil du være som en skrekkslagen mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Og enda bor du midt iblandt oss, Herre, og vi er kalt med ditt navn; la oss ikke fare!

10 Hete taminaw kecu dawk BAWIPA ni hettelah a dei, ahnimanaw ni poungram hane a ngai awh. A khoktakan hah kâcakuep thai hoeh. Hatdawkvah, BAWIPA ni hetnaw heh dâw awh hoeh. Atu teh ahnimouh thoenae teh, pou pâkuem pouh vaiteh, a yonnae kecu dawk a rek awh han.

Så sier Herren om dette folk: Således vil de gjerne vanke omkring; sine føtter holder de ikke tilbake, og Herren har ikke behag i dem; nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.

11 Hahoi BAWIPA ni kai koevah, hete taminaw ahawi nahanelah ratoum pouh hanh.

Og Herren sa til mig: Du skal ikke bede om noget godt for dette folk.

12 Rawcahai awh nakunghai, ahnimae hremnae lawk teh ka thai pouh mahoeh. Hmaisawi thuengnae hoi pasoumhno, aluepaw na sin nakunghai kai ni ka dâw mahoeh. Ahnimouh teh tahloi, takang, hoi Lacik hoi let ka raphoe han ati. Hahoi kai ni, Aya! BAWIPA Cathut khenhaw! ahnimouh koe profetnaw ni,

Når de faster, hører jeg ikke på deres rop, og når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem; men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.

13 tahloi na ka hmo awh mahoeh, takang hai phat ma hoeh. Hete hmuen koevah ka pout thai hoeh e hnâroumnae na poe awh han telah pou a dei pouh awh, kai ni telah ka ti pouh.

Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Profetene sier jo til dem: I skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme eder, men sikker fred vil jeg gi eder på dette sted.

14 Hatnavah BAWIPA ni kai koevah, profetnaw ni ka min hoi laithoe doeh ka pâpho awh. Ahnimouh teh kai ni ka patoun e nahoeh, kâ ka poe awh hoeh. Lawk hai ka dei pouh hoeh. ahnimouh ni a pâpho e naw teh mitpaleinae, kahrai thawtawknae, cungkeihoehe pouknae, amamae pouknae patetlah dumyennae roeroe doeh a dei awh.

Men Herren sa til mig: Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for eder.

15 Hatdawkvah BAWIPA ni hettelah a dei. Kai ni hotnaw teh ka patoun hoeh. Hatei ahnimouh ni tahloi hoi takangnae teh, hete khoram dawk phat mahoeh telah a dei awh. Hote profetnaw heh tahloi hoi takangnae hoi a due van awh han.

Derfor sier Herren så om de profeter som taler i hans navn uten at han har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette land: Ved sverd og ved hungersnød skal de utryddes disse profeter.

16 Ahnimouh ni lawk a pâpho pouh e, ka thai e miphun pueng hai tahloi hoi takang dawkvah, Jerusalem lamthungnaw dawkvah, sut ka tâkhawng han. Amamouh hoi a yunaw hoi a capa canunaw ka pakawp pouh han api buet touh hai awm mahoeh. Bangkongtetpawiteh, thoenae hah amamouh tak dawk ka awi han.

Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er nogen til å begrave dem, de selv, deres hustruer, deres sønner og deres døtre; og jeg vil utøse deres ondskap over dem.

17 Hatdawkvah, hete lawk hah ahnimouh koe na dei han. Ka canu tanglakacuem ka taminaw ni, hemnae ka patawpoung teh a khang han, rahim lah coungroe lah ao toung dawkvah, ka mitphi teh karum khodai pout laipalah lawng lawiseh.

Og du skal si dette ord til dem: Mine øine feller tårer natt og dag og holder ikke op; for jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulægelig sår.

18 Kho alawilah ka cei nahai tahloi hoi thei e taminaw ka hmu, khopui thung kâen nahai, takang dawk hoi profet hoi vaihmanaw ni a panue awh boihoeh e khoram lah cei awh toe, atipouh

Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått ihjel ved sverd, og går jeg inn i byen, se, der ligger de som pines av hunger; for både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner.

19 Judah heh koung na pahnawt awh katang toung. Zion hah na panuet awh ka tang toung. Hawi thai hoeh nahan bangkong kaimouh heh patang na khang sak. Hnâroumnae ka ngaihawi awh ei, hnokahawi tho hoeh toe. Hawinae ka ngaihawi awh ei, takinae letlang a pha.

Har du da aldeles forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er nogen lægedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.

20 Oe BAWIPA ka hawihoehnae naw hoi mintoenaw e a yonnae naw hah ka panue awh. Nang koe vah ka yon awh tangak toe.

Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot dig.

21 Na min lahoi kaimouh heh na panuet awh hanh ei, na lentoe tungkhung teh, a min mathout sak hanh, kaimouh hoi lawkkam sak e hah pahnim hoi raphoe rumram hanh.

For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss!

22 Banglah ka tho hoeh e miphun alouke cathutnaw dawk, kho ka rak sak thai e ao na maw. Kalvan ni a mahmawk kho a rak sak thai maw. Oe BAWIPA kaimae Cathut, nang ni doeh kho na rak sak. Hatdawkvah, kaimae ngaihawinae hah nang dawk doeh ao. Nang ni doeh het patetlae hnonaw pueng hah na sak.

Er det vel iblandt hedningefolkenes falske guder nogen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på dig; for du har gjort alle disse ting.