Isaiah 8
1 Hahoi, BAWIPA ni, ca thut nahane a phen kalen e buet touh lat nateh, Maher-shalal-hash-baz telah ca cung hoi thut loe ati. Hot hateh, hno lawpnae hoi karangpoung lah raphoe haw tinae doeh.
Og Herren sa til mig: Ta dig en stor tavle og skriv på den med almindelig skrift: Snart bytte, rov i hast!
2 Hat toteh, kapanuekkhaikung lah ao nahanlah, yuemkamcu e kahni touh, vaihma Uriah hoi Jeberkhiah capa Zekhariah tinaw hah ka kaw toe.
Og jeg vil ta mig sikre vidner, presten Uria og Sakarias, Jeberekjas sønn.
3 Hathnukkhu, profetnu koe ka cei teh camo a von teh, ca tongpa a khe. BAWIPA ni a min teh, Maher-sahalal-hash-baz phung loe ati.
Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og Herren sa til mig: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas!
4 Bangkongtetpawiteh, hote camo ni anu apa telah a kaw thai hoehnahlan, Damaskas e bawinae hnopai hoi Samaria koe lawp e hnopainaw teh, Assiria siangpahrang ni koung na lawp awh han ati.
For før gutten skjønner å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria frem for Assurs konge.
5 Hahoi, BAWIPA ni, hete taminaw ni yutyut kalawng e Shiloh palang hah a pahnawt awh teh,
Og Herren blev fremdeles ved å tale til mig og sa:
6 Rezin hoi Remaliah capanaw koe a lunghawi awh dawkvah,
Fordi dette folk forakter Siloahs vann, de som rinner så stilt, og gleder sig med Resin og Remaljas sønn,
7 ransahu hoi cungtalah Assiria siangpahrang a thakaawmpounge palang tui hoi ahnimanaw teh koung ka ramuk sak han. Hote tui ni palang tuiko hoi rangoum pueng dawk muen kawi vaiteh,
se, derfor fører Herren over dem elvens vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet - og den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder,
8 Judah ram muen the vaiteh, lahuen totouh a ramuk han. A ratheinaw hah kadai vaiteh a ram hah koung a ramuk han. Oe Immanuel, telah ati.
og den trenger inn i Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel!
9 Oe taminaw, kamkhueng awh nateh taket awh haw. Ram hlanae koe e taminaw, na hnâpakeng awh haw. Taran kâtuk hanelah, kârakueng awh nateh, taket awh haw.
Larm, I folkeslag! I skal dog bli forferdet. Og hør, alle I jordens land langt borte! Rust eder! I skal dog forferdes.
10 Kâpan awh haw, na pouknae teh banglahai tho mahoeh. Lawk tâtueng awh haw, cak mahoeh. Bangkongtetpawiteh, Cathut teh kaimouh hoi ao.
Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud.
11 Hete miphunnaw ni a dawn awh e lamthung ka dawn hoeh nahanlah BAWIPA ni lawk na dei pouh e teh,
For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei:
12 hete taminaw e kamkhuengnae koe kamkhueng van hanh. Ahnimouh ni a taki awh e hah taket van hanh, puen awh hanh.
I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for.
13 Rasahu BAWIPA hah bari awh. Ahni dueng maha taket awh nateh, puen awh.
Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.
14 Hottelah na sak pawiteh, ahni teh, nang ni na kângue e lah awm vaiteh, Isarel ram thung kaawm naw hoi Jerusalem kho thung kaawm naw hanelah, rawpnae talung, kamthuinae talung tangkhek hoi karap lah ao han.
Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.
15 Hahoi hawvah tami kapap ni a kamthui awh han. Rawm awh vaiteh a rek awh han. Kâman awh vaiteh man lah ao awh han.
Og mange blandt dem skal snuble, og de skal falle og skamslå sig, og de skal snares og fanges.
16 Hete lawkpanuesaknae hah ka hnukkâbangnaw koe tangoung nateh kâlawk hah tacikkin haw.
Bind vidnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler!
17 Jakop imthung koe minhmai ka hrawk e BAWIPA hah kai niteh, ka ngaihawi han.
Jeg vil bie efter Herren, som nu skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham.
18 Kai hoi BAWIPA ni na poe e camonaw heh, Zion mon kaawm e ransahu BAWIPA koehoi e Isarelnaw hanelah, mitnoutnae hoi noutnae lah ao.
Se, jeg og de barn Herren har gitt mig, er til tegn og forbilleder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
19 Lawk duemduem hoi sipsap sipsap ka dei e kutkhetkathoumnaw hoi khueyuenaw koe cet awh tet awh pawiteh, taminaw ni amamae Cathut koe pacei kawi nahoehmaw. Kahringnaw ni kadoutnaw koe pacei kawi na maw.
Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende?
20 Cangkhainae hoi lawkpanuesaknae hah thai awh haw. Ahnimouh ni a dei awh e teh, lawk dawk nahoeh pawiteh, ahnimouh koe khodai hoeh rah.
Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde har,
21 Ram thungvah, lungpout hoi vonhlam hoi a kâva awh han. A vonhlam awh toteh, mahoima runae a kâpoe awh vaiteh, amamae siangpahrang hoi amamae Cathut hah thoebo awh.
da skal de dra gjennem landet hårdt plaget og hungrige, og når de hungrer, så blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øine mot det høie,
22 Hahoi, kahlun lah a moung awh han. Talai lah a khet awh nakunghai, runae hoi hmonae duenghoi akawi. Angnae ohoehnae koe, khohmo thung doeh kâen awh tih toe.
og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke; de er støtt ut i natten.
