Isaiah 6
1 Uzziah siangpahrang a duenae kum dawkvah, tawm lah kaawm e BAWIPA teh bawitungkhung van a tahung e hah ka hmu. A khohna ni bawkim dawk muen akawi.
I det år kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høi, høi trone, og slepet av hans kåpe opfylte templet.
2 Tungkhung e avoivang lah, Seraphimnaw teh a kangdue awh. Hote Seraphimnaw teh, rathei taruk touh rip a tawn awh. Rathei kahni touh hoi a minhmai, kahni touh hoi a khoknaw hah a ramuk awh teh, kahni touh hoi a kamleng awh.
Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver; med to dekket han sitt åsyn, med to dekket han sine føtter, og med to fløi han.
3 Buet touh ni buet touh koe, Rasahu BAWIPA teh a thoung, a thoung, a thoung, talai van pueng teh a bawilennae hoi akawi telah a hramkhai awh.
Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet.
4 Hottelah hram e lawk ni longkha e khomdunaw a kâhuet sak teh, hmaikhu hoi im teh akawi.
Og tresklenes poster bevet ved de ropendes røst, og huset blev fylt med røk.
5 Hat toteh, kai ni, Oe hettelah doeh ka o toe. Kai ka cungkeihoeh toe. Bangkongtetpawiteh, kakhin e pahni doeh ka tawn. Ka khin e pahni ka tawn e miphun koe doeh ka o. Rasahu BAWIPA, siangpahrang hah ka mit ni a hmu toe ka ti.
Da sa jeg: Ve mig! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
6 Hattoteh Seraphim buet touh ni, thuengnae khoungroe dawk e paitei hoi a sin e hmaisaan hah a kut hoi a kuet teh kai ka onae koe kamleng laihoi a tho teh,
Da fløi en av serafene bort til mig med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret.
7 ka pahni hah a nep teh, hete hmaisaan ni na pahni a kânep toe. Na payonnae teh takhoe lah ao toe. Na yon hai thoungsak lah ao toe ati.
Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.
8 Hahoi, BAWIPA ni dei e lawk bout ka thai. Kai ni apimaw ka patoun han. Kai hanelah apimaw ka cet han, ati navah, kai ni kai ka o, kai na patoun loe ka ti pouh.
Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig!
9 BAWIPA ni, hote miphunnaw onae koe cet nateh, na thai awh eiteh, na thai panuek awh hoeh. Na hmu awh eiteh, na nout awh hoeh tet pouh.
Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke!
10 A mit hmawt awh hoeh, a hna thai awh hoeh, a nuen kâthung awh hoeh, a patawnae karoumsak hoeh nahan totouh, a lungthin mom sak, a hnâpang sak, a mitdawn sak pouh ati.
Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!
11 Hatnavah, kai ni, Oe BAWIPA nâtotouh maw telah ka pacei navah, kho thung khoca o hoeh nahanelah, im thung imkung o hoeh nahanelah, koung raphoe vaiteh, ram thung tami kingkadi lah ao totouh thoseh,
Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.
12 BAWIPA ni taminaw hah ahlanae koe a thak vaiteh, ram teh kingkadi lah ao totouh thoseh a saw han ati.
Og Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.
13 Hote ram dawk hra touh dawk buet touh ka cawi rah nakunghai, hote ka cawi e hah boutbout raphoe lah ao han. Hatei, hmaica thing hoi bengkeng thingnaw tâtueng teh, a thongmui a cawi e patetlah kathounge catoun teh hote ram dawk thongmui lah ao han.
Og er det ennu en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortæret. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eken når de felles, så skal en hellig sæd være den stubb som blir igjen av folket.
