< Isaiah 58 >
1 Kacaipounglah hram nateh, panguep hanh. Mongka patetlah na lawk cai sak. Ka taminaw ni kâlawk a eknae hoi Jakop imthung yonnae hah pâpho haw.
Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
2 Hateiteh, hnintangkuem kai hah na tawng awh teh, ka lamthung panue e hah a ngai awh. Miphun buet touh ni lannae a sak teh, Cathut e lamthung a ceitakhai boihoeh e patetlah kângingnae phunglam hah na pâlei awh teh, Cathut hnai hane hai a ngai awh.
Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.
3 Bangkongmaw, rawca ka hai awh e na hmu hoeh. Bang kecu dawk maw, oupnae na poe e hah na panuek laipalah ati awh. Khenhaw! rawca na hai hnin vah, namamouh nawmnae na sak awh teh, na thaw katawknaw pueng na dudam awh.
Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I.
4 Nangmouh ni kâyuekâounnae hoi, thoenae kut na kahluem awh teh, kâthaw hanelah, rawca hah ouk na hai awh. Sahnin e rawca na hai awh e patetlah na lawknaw hah lathueng lah thai hanelah rawca na hai awh mahoeh.
Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.
5 Rawcahai hnin vah, na ka rek awh e hah maw kai ni ka ngai e lah ao han. A kang patetlah lûsaling hane hoi, buri phai vaiteh vaiphu kâphuen hane na vaimoe. Hetheh, rawcahainae hoi BAWIPA ni a coe e hnin na ti awh han na vaimoe.
Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?
6 Tamikathout kateknae tangron rathap pouh e, yawcu patue e, hoi yawcu kâkhoe sak e heh ka ngai e rawcahainae nahoehmaw.
Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
7 A von ka hlamnaw koe rawca poe hane karoedengnaw im vah, thokhai e nahoehmaw. Caici lah kaawmnaw na hmu navah, khohna na poe hane, nama e tak na hmu toteh na roun hoeh nahoehmaw.
Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød?
8 Na angnae hah amom e kho ka sei e patetlah a sei vaiteh, damnae teh karanglah a pha han. Na lannae ni na hrawi vaiteh, BAWIPA bawilennae a kamnue sak han.
Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.
9 Hottelah na kaw vaiteh, BAWIPA ni a pato han. Na kaw toteh ahni ni, hi ka o ati han. Nangmouh thung dawk e yawcu hoi, khutdon hoi takhi e, dudamnae lawk dei e hah na kâvan sak awh teh,
Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
10 a von ka hlamnaw hanelah hring na pasoung teh, rektap e naw hah a von na paha sak pawiteh, hmonae um vah na angnae a tâco vaiteh, hmonae hah kanîthun patetlah ao han.
og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.
11 Pout laipalah BAWIPA ni na hrawi awh han. Takang a tho navah, ka boum lah na paca han. Na hrunaw hai a tha ka o sak han. Tui ka bu e takha patetlah kahak boihoeh e tuiphuek patetlah na o han.
Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.
12 Nangmouh thung e taminaw ni palang ka rawk e hmuen hah na pathoup awh han. Se moikapap e adu lah ung e pathoup awh ati han. Hottelah nangmouh teh, ka rawk e ka pathoupkung tamimaya lam, khosak nahanelah, patuen ka pathoupkung lah na o awh ati awh han.
Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.
13 Sabbath a ek hoeh nahan hoi, hnin kathoung hnin nah na ngai e na sak hoeh nahanelah, sabbath hah nawmnae doeh na titeh, BAWIPA e hnin kathoung teh, bari han kamcu na titeh, ma ngai e tarawi mahoeh, mae nawmnae hai sak mahoeh, lawk dei laipalah na pho na len awh pawiteh,
Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -
14 BAWIPA dawkvah, na lunghawi vaiteh, talai a rasangnae hmuen dawk na kâcui han. Na pa Jakop ni a pang e râw hoi na kawk han. BAWIPA e pahni ni a dei toe ati.
da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.