Isaiah 42
1 Khenhaw! kai ni ka tawm e ka san, ka lungkuepkhai teh, ka rawi e san doeh. Ka Muitha hah ahni van ka patue han. Ahni ni lannae hah miphunnaw koe a thokhai han.
Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.
2 Ahni teh, hramki mahoeh. Oung mahoeh. Ahnie lawk hai lamthung dawk apinihai thai mahoeh.
Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.
3 Coungroe e lungpum hah khoe hoeh, hmai ka tawk e hmaiim hah padout hoeh. Lannae hah yuemkamcunae hoi a thokhai han.
Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.
4 Talaivan vah lannae phung a kangdue sak hoehroukrak, a thayoun mahoeh, a lungpout mahoeh. Ahlanae koe kaawmnaw ni hai ahnie kâlawk hah a ngaihawi awh han.
Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.
5 Kalvan ka sak niteh, talai hoi talai thung kaawm e pueng ka sak e, talai van kaawm e naw hah kâha hai thoseh, talai van lam kacetnaw hah muitha hai thoseh, ka poe e, Cathut Jehovah ni a dei e teh,
Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:
6 kai teh Jehovah doeh. Kai ni nang hah lannae lahoi na kaw vaiteh, na kut dawk hoi na hrawi han.
Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene,
7 Nang ni mit ka dawnnaw e mit na hmu sak thai nahane hoi, paung lah kaawm e naw hah thongim thung hoi thoseh, hmonae koe ka tahung e naw hah hmonae thongim thung hoi thoseh, rasa tâcokhai hanelah, taminaw hoi lawkkam e lah thoseh, miphunnaw hanelah angnae lah thoseh, nang hah kai ni na ta toe.
forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
8 Kai teh Jehovah doeh. Hothateh, kaie ka min doeh. Kai bawilennae hah apihai thoseh, kai ni ka coe e pholennae hah meikaphawknaw hai thoseh, ka poe hoeh.
Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris.
9 Yampa e hnonaw teh a loum toe. A katha e hnonaw hah atu ka pâpho. Hotnaw a tâco hoehnahlan vah, nangmouh sut na thai sak.
De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem.
10 Tui dawk ka cet kaawm e naw hoi ahlanae koe ramlouk lah kaawm e naw, BAWIPA koe la katha sak awh. Ahni hah talai apoutnae koehoi pholen awh.
Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!
11 Kahrawngum hoi hot thung e kho kaawm e pueng, hoi Kedar kho kaawm e taminaw pueng ni pholen awh naseh. Sela kaawm e naw pueng ni monsom vah hram laihoi lunghawi laihoi la sak awh naseh.
Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit.
12 BAWIPA e bawilennae kamnue sak laihoi, tuilum apoutnae koe a lungmanae teh pholen awh.
De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.
13 BAWIPA teh athakaawme tami patetlah a tâco teh, ransa patetlah a taran ahawi. Tânae hoi a hram teh, a tarannaw hah a tâ.
Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.
14 Kai teh atueng kasawlah duem ka o. Kai teh duem ka o teh, ka taminaw hah ka pato hoeh. Atuteh, camo ka khe e napui patetlah kahram han. Hongho hongho kâha vaiteh, ngawt ka tawn han.
Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.
15 Monnaw hoi monruinaw ka raphoe han. Thingkung ramkungnaw puenghai ka ke sak han. Tuipuinaw hai tuilumnaw lah kacoungsak vaiteh, talînaw pueng hai kahaksak han.
Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.
16 Mit kadawnnaw hah a panue awh hoeh e lam dawk hoi ka thak vaiteh, a panue awh hoeh e lamthung dawk lam ka patue han. Ahnimae hmalah hmonae hah angnae lah kacoungsak han. Lamthung tangkomnaw hah, ka kânging sak han. Hetnaw hah ka sak vaiteh, ahnimanaw hah ka hnoun mahoeh.
Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være.
17 Meikaphawk ka bawk awh niteh, meikaphawk hanelah, nang teh kaimae cathutnaw doeh katetenaw teh puenghoi kayak awh vaiteh, hnuklah a kamlang awh han.
De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder.
18 Hnâpangnaw thai awh haw. Mitdawnnaw, na hmu thai nahanelah khenhaw.
I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se!
19 Kaie ka san hloilah apimouh a mit ka dawn va. Ka patoun e laiceinaw patetlah apimouh a hnâ ka pang va. Kaie ka hui patetlah apimouh a mit ka dawn va. BAWIPA e san patetlah apimouh a mit ka dawn va.
Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?
20 Ahni ni moikapap a hmu eiteh, kâhruetcuet thai hoeh. A hnâkâko eiteh thai thai hoeh.
Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke.
21 BAWIPA teh amae kâlawk rasangsak hane hoi a lentoesak hanelah, amae lannae dawk a lungyouk.
Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.
22 Hete miphun teh, tuk e hoi lawp e miphun lah doeh ao. Ahnimouh teh, tangkom dawk tangkam a kâman awh teh, thongim dawk hro e lah ao awh. Kahloutsakkung kaawm hoeh e lawp e lah ao awh. Tuk teh lawp lah ao awh navah, na poe leih telah ka tet hane awm hoeh.
Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!
23 Nangmouh thung dawk apinang mouh hete lawk hah na ka thai awh han va. Atu hoi hmalah te, apinang mouh na ka thai awh han.
Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?
24 Jakop teh tuk e hoi lawp e lah thoseh, Isarel hah kalawmkungnaw koe thoseh, apimouh ka hnawng va. Maimouh ni taran awh teh, ahni koe yonnae sak awh e BAWIPA ni nahoehmaw. Ahnimouh teh Bawipa e lamthung dawn awh hoeh. Bawipa e kâlawk hai tarawi awh hoeh.
Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte?
25 Hatdawkvah, puenghoi a lungkhueknae teh, ahnimouh lathueng a rabawk teh, takikatho e tarankâtuknae hah ahnimouh koe a pha sak. Ahnimouh tengpam vah hmai a sawi. Hateiteh, panuek awh hoeh. Amamouh hoi amamouh a kak awh. Hatei, pâkuem awh hoeh.
Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.
