Isaiah 40
1 Lungpahawi awh, ka taminaw hah lungpahawi awh haw, telah nangmae Cathut ni a ti.
Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.
2 Tarantuk thaw na tawknae tueng akuep toe. Nange yon hai ngaithoum toe telah Jerusalem kho koe lawkkanem lahoi dei awh nateh, oung pouh awh haw.
Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
3 Ramke dawk Oung pouh e teh, BAWIPA e lamthung teh rasoun awh. Thingyeiyawn dawk maimae Cathut e lamkalen teh sak awh.
Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
4 Ravo kaawm e pueng paten awh nateh, monnaw hah tanghling sak awh. Ukuk kacoum e lamthungnaw hah kânging sak nateh, duradiduradup e naw hah kâpi sak awh.
Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
5 BAWIPA e bawilennae kamnuek vaiteh, tami pueng ni a hmu awh han. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni a dei toe.
Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.
6 Hote lawk ni hramkhai haw ati navah, kai ni bangmouh ka hramkhai han ka ti pouh navah, tami pueng teh phokung lah doeh ao. Ahnimae hawinae pueng hai kahrawng e a pei patetlah doeh ao.
Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.
7 BAWIPA e a kâha ni a kanawi toteh, phokungnaw teh a kamyai awh teh, a peinaw hai a sarut awh. Atangcalah, taminaw teh phokung lah doeh ao awh.
Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.
8 Phokung teh a kamyai teh, a pei hai a sarut. Maimae Cathut lawk teh a yungyoe a kangning a ti.
Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
9 Zion mon dawk kamthang kahawi kasinkung, ka rasang e mon dawk luen haw. Jerusalem vah kamthang kahawi kasinkung, puenghoi hramkhai haw. Taket hanh. Na Cathut hah khenhaw! telah Judah khonaw koe dei pouh haw.
Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!
10 Khenhaw! Bawipa Jehovah teh thaonae kut hoi tho vaiteh, amae kutbuembue ni ama hanelah a uk han. Ama e tawkphu teh ama ni a thokhai han. Ama e kutphu hai a hmalah ao.
Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
11 A tuhunaw hah tukhoumkung patetlah kawk vaiteh, tucanaw hah a kut hoi tawm vaiteh, a tawm han. A ca kanaw kaawm e tunaw hai paiyai hoi a hrawi han.
Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.
12 Tuinaw hah amae kuttabei hoi ka bangnue e, kalvan hah a kut hoi ka pakhap thai e, talai van e vaiphunaw hah yawcu khingnae dawk ka hrueng thai e, monnaw hah yawcu hoi ka khing niteh, monruinaw hah khinglung hoi ka khing thai e teh api nama.
Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?
13 BAWIPA e Muitha hah apinimaw a bangnue thai han. Apimaw ama hoi kâpan niteh, ama hah ka panuek sak.
Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?
14 Bawipa ni api hoi maw a kâpan teh, ahni ni Bawipa hah a thai panue sak thai vaw. Apinimaw Bawipa hah a cangkhai teh, lamthung hah a patue teh, a thai panuek nahanelah ka dei pouh vaw.
Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?
15 Miphunnaw teh sikrei dawk hoi padekca e patetlah ao teh, yawcu dawk e vaiphuca patetlah doeh ao. Khenhaw! Tuilumnaw teh, mungpoung e patetlah doeh ao.
Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene er som det fine støv han lar fare til værs.
16 Lebanon mon teh hmai patawi nahanelah khout hoeh. Hote mon dawk kaawm e moithangnaw hai hmaisawi thueng nahanelah khout hoeh.
Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.
17 Khoram pueng hai Bawipa e hmalah teh, banghai bang hoeh e patetlah ao teh, banghai bang hoeh e hlak hai a thoungca e patetlah ao awh teh, ahrawnghrang patet lahai ao awh.
Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.
18 Hatdawkvah, Cathut hah api hoi maw bangnue han. Bawipa hah bang hoi maw bangnue han.
Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?
19 Meikaphawknaw teh, kasakkung ni sui puk a hluk teh, ngundingyin hai ouk a sak pou awh.
Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.
20 Pasoumhno poe thai hoeh hane totouh, ka roedeng e tami niteh, kahmawn thai hoeh e thing hah a kârawi teh, kâroe thai hoeh e meikaphawk sak hanelah, kasakthaie naw hah ouk a tawng awh.
Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt.
21 Na panuek awh hoeh maw. Apuengcue hoi nangmouh koe dei awh hoeh maw. Talai pek a pâw hoiyah na thaipanuek awh hoeh maw.
Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?
22 Talai kamhluem e van vah ka tahung niteh, talai van kaawm e taminaw teh awsi patetlah ao awh.
Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,
23 Ukkung bawinaw hah banghai bang hoeh lah a coung sak teh, talai lawkcengkungnaw hah ahrawnghrang lah a coung sak.
den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;
24 Atangcalah ahnimouh hah patue hoeh. Atangcalah ahnimae cati hai kahei hoeh. Atangcalah ahnimae khawngyang teh talai dawk kâung hoeh. Ahnimouh hah phohmu toteh ahnimouh teh, bongparui ni cahik patetlah a palek awh han.
neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.
25 Hottelah pawiteh, Kai teh api hoi maw a kâvan na ti awh han vaw telah kathounge Bawipa ni a ti.
Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.
26 Nangmae na mit naw hoi kahlun lah khenhaw. Hete hnonaw hah apinimaw a sak. Hote Bawipa ni teh hotnaw pueng hah koung a parei thai. A min lahoi koung a kaw thai. A thasai teh, bahu hoi a kawi dawkvah, buet touh boehai kahmat mahoeh.
Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.
27 Ka ceinae lamthung teh BAWIPA ni a hro. Ka coe hane kawi hai Cathut ni banglahai ngâi hoeh telah Oe Jakop miphun ni bangkongmaw na dei awh. Oe Isarel miphun bangkongmaw na dei awh.
Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?
28 Na panuek hoeh maw. Na thai boihoeh maw. Jehovah teh a yungyoe kangning e Cathut, talai pout ditouh kasakkung Cathut lah ao. A tâwn tie awm hoeh. A patang tie awm hoeh. Bawipa e panuenae hoi thaipanueknae teh apinihai tawng thai hoeh.
Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.
29 Bawipa ni ka tâwn e naw hah tha a poe teh, tithainae ka tawn hoeh e naw hah tithainae a poe.
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.
30 Nawsainaw teh a tâwn awh vaiteh, a tha a baw awh han. Camonaw hai kamthui awh vaiteh, a tâlaw awh han.
Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.
31 BAWIPA ka ngaihawi e naw teh, thaonae a katha hoi a kawi awh han. Matawnaw patetlah amamae rathei hoi kahlun lah a kamleng awh han. A yawng awh toteh patang awh mahoeh. A ceio awh to hai tâwn awh mahoeh.
Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.
