< Isaiah 29 >

1 Ariel kho, Ariel kho, Devit ni a tungpupnae kho a rawk toe. Kum touh hnukkhu kum touh pakawi awh. Pawinaw hah patuen patuen to awh.
Ve Ariel, Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høitidene gå sin rundgang!
2 Hatei, kai ni Ariel kho hah runae ka kâhmo sak han. Hote kho dawk khuikanae hoi cingounae ao han. Hote kho teh ka hmalah Ariel kho patetlah ao han.
Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og der skal være sorg og jammer; men så skal det bli mig et virkelig Ariel.
3 Kai teh nangmouh petkâkalup lah ransanaw ka tungpup sak han. Ramvengimnaw hoi pet na kalup vaiteh, lampawpkhunaw hai ka tai han.
Jeg vil slå leir rundt omkring dig, og jeg vil kringsette dig med vaktposter og bygge voller mot dig.
4 Nang teh rahnoum sak lah na o vaiteh, talai thung na deipan han. Rep na tabonae vaiphu thung hoi na lawk a tâco han. Na lawk teh kahrai lawk patetlah talai thung hoi a tâco han. Na lawk teh talai thung hoi paiyaicalah thai lah ao han.
Da skal du tale lavmælt fra jorden, og fra støvet skal du mumle frem dine ord; og din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, og fra støvet skal din tale hviskes.
5 Hatei, na tarannaw teh vaiphu patetlah ao awh vaiteh, kamathengnaw hai palek e cahik patetlah ao awh han.
Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner, og det skal skje i et øieblikk, med ett.
6 Vaitalahoi pouk laipalah, ransahu BAWIPA ni khoparit lawk, tâlî, puenghoi kacai e lawk, ka kang e hmaipalai naw sin vaiteh, nang koe pai hanelah a tho han.
Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue.
7 Ariel kho ka tuk e ram pueng dawk e ransanaw, hote kho hoi hote kho hah ka tuk ni teh hote kho ka rektap e tami pueng teh, mang patetlah tangmin e vision patetlah ao han.
Og mengden av alle de hedningefolk som strider mot Ariel, skal bli som en drøm, et syn om natten, alle de som strider mot det og dets borg, og som trenger inn på det.
8 A von ka hlam e ni bu ka ca toe telah a mang a sak eiteh, a kâhlaw toteh, a von toungloung a hlam e patetlah thoseh, tui kahran e ni hai, tui ka nei toe telah a mang a sak eiteh, a kâhlaw toteh tui toung loung a kahran e patetlah thoseh Zion mon ka tuk e ram pueng dawk e ransanaw teh ao awh han.
Og det skal gå som når den sultne drømmer og synes han eter, men når han våkner, da er han tom, og som når den tørste drømmer og synes han drikker, men når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktløs; således skal det gå alle de mange hedningefolk som strider mot Sions berg.
9 Hmoung tet awh nateh, hmoung ngam awh. Mit dawn awh nateh, hmawt laipalah awm awh. Misur net laipalah parui awh. Yamu net laipalah rawrawcu laihoi cet awh.
Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr eder blinde, og vær blinde! I er drukne, men ikke av vin; I raver, men ikke av sterk drikk.
10 Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni inae hoi kâkuen e muitha hah nangmae lathueng a awi vaiteh, nangmae profet mitnaw hah tabuem vaiteh, na hmunae lûnaw hah a ramuk han.
For Herren har utøst over eder en dyp søvns ånd, og han har tillukket eders øine, profetene, og tildekket eders hoder, seerne.
11 Nangmouh hanelah vision pueng teh, tacikkin e ca thung e lawklungnaw patetlah ao. Hot hah cakathoumnaw koe poe vaiteh, hete ca hah atu touk haw, telah na tetpawiteh, ahni ni, hete ca teh tacikkin lah ao dawkvah, kai ka touk thai hoeh, telah bout ati han.
Og således er synet av alt dette blitt eder likesom ordene i en forseglet bok; gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.
12 Hahoi hote ca hah, ca kathoum hoeh e koe bout poe nateh, hete ca hah atu touk haw, telah na tetpawiteh, ahni ni, kai teh ca ka thoum hoeh bout ati han.
Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord: Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift.
13 Bawipa ni, hete miphunnaw ni pahni hoi kai koe rek na hnai awh teh, amamae pahni hoi kai hah na pholen awh. Ahnimae lungthin teh kai hoi a kâhla poung. Ahnimouh ni tami ni sak e kâlawk hoi kai hah na taki awh.
Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært,
14 Hatdawkvah, khenhaw! Hete miphun koe kângairu hno buet touh hnukkhu buet touh hah puenghoi kângairu sak nahanelah, bout ka patue han rah. Ahnimouh thung e a lungkaangnaw e lungangnae teh a rawk han. Kathoumnaw e thoumnae hai a kahma han telah ati.
se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig.
15 BAWIPA ni panue hoeh nahanelah pouknae teh kadung poung lah a hro awh teh, amamae sakyoenae teh hmonae koe a sak awh teh, kaimouh hah apinimouh na hmu va, kaimouh hah apinimouh na panue va, telah ouk ka tet e taminaw teh a yawthoe awh.
Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?
16 Nangmouh ni palet lah na o sak awh toe. Hlaam ka bo e hah amhru patetlah pouk kawi na maw. Sak lah kaawm e ni kasakkung hanelah, ahni ni kai na sak e nahoeh, telah ati kawi na maw. Sakyoe lah kaawm e hno ni, ka sakyoe hanelah, ahni teh banghai panuek hoeh, ati kawi na maw.
Hvor forvendte I er! - Er pottemakeren å akte som hans ler, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?
17 Lebanon mon teh talai ahawi lawhmuen lah ao teh, talai kahawi e lawhmuen teh ratu lah ao nahan sica doeh a ngai toe.
Ennu bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark aktes som skog.
18 Hatnae hnin dawkvah, hnâ ka thai hoeh e naw ni Cakathoung e lawk a thai awh han. Mitdawnnaw ni vuivainae hoi hmonae dawk hoi hlout awh vaiteh, mit a hmu awh han.
Og på den dag skal de døve høre bokens ord, og ut fra mulm og mørke skal de blindes øine se,
19 Lung kârahnoum e naw teh, BAWIPA dawk lunghawinae hah a katha lah bout a hmu awh han. Ayâ rahak kamathoe e taminaw teh, Isarelnaw e kathounge Bawipa dawk a lunghawi awh han.
Og de saktmodige skal glede sig enn mere i Herren, og de fattige blandt menneskene skal fryde sig i Israels Hellige;
20 Bangkongtetpawiteh, ka mathengpaan e tami teh kahmat vaiteh, ka dudam e tami teh a kahma han.
for det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er årvåkne til å gjøre urett,
21 Yonnae sak hanelah a pawp teh, lawk lahoi tami buetbuet touh a yon sak teh, kho longkha koe ahni hanelah karap ka patung pouh e tami hoi ayawmyin lah tami kalannaw e ham hah ka lawm e tami pueng teh, raphoe lah ao awh han.
de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøier retten for den rettferdige.
22 Hatdawkvah, Abraham ka rungngang e BAWIPA ni, Jakop miphun hoi kâkuen lah, Jakop miphun teh a hnukkhu kayanae hoi minhmai mathoenae hai awm mahoeh toe.
Derfor sier Herren så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nu skal Jakob ikke bli til skamme, og nu skal hans åsyn ikke blekne;
23 Ahnimouh ni kai ni ka sak e hno a hmu awh navah, kaie ka min hah amamae lungui vah a thoungsak awh han. Jakop miphun e kathounge BAWIPA teh a thoung tet awh vaiteh, Isarel Cathut teh a taki awh han.
for når han og hans barn ser mine henders gjerning i sin midte, så skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte.
24 Lam ka phen e naw ni thaipanueknae hoi kâkuen e muitha hah coe awh vaiteh, lunghminhoehnae hoi ka cingou e naw ni hai cangkhainae lawk hah a dâw awh han telah ati.
Og de hvis ånd fór vill, skal lære forstand, og de knurrende skal ta imot lærdom.

< Isaiah 29 >