Isaiah 22

1 marangransanawHethateh, ayawn hoi kâkuen e vision doeh. Nangmouh pueng teh lemphu na luen awh nahanelah, nangmouh koe bang hno mouh ka tho vaw.

Utsagn om Syne-dalen. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene?

2 Nang teh ka hrawang e kho, ka hramki e kho, ka kamlue e kho. Na tami ronaw teh, tahloi hoi kadout awh e nahoeh. Taran kâtuknae koe kadout awh e hai nahoeh.

Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

3 Na kahrawikungnaw pueng teh cungtalah koung a yawng awh. Ahnimouh teh licung sin laipalah, katek lah ao awh. Ahlanae koe a yawng awh eiteh, man e naw teh, cungtalah katek lah ao awh.

Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

4 Hatdawkvah, kai hah na khen hanh. Puenghoi ka kap haw nei. Ka miphunnaw e tanglanaw hoi kâkuen lah, kai hah lungpahawi hanelah kâcai awh hanh lah a, telah ka ti.

Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

5 Bangkongtetpawiteh, ransahu BAWIPA ni, vision hmunae ayawn dawkvah, paringparang lah onae, rektapnae, kâsanunae, kho rapan raphoenae, monnaw hramkinae hoi kâkuen e hnin teh a hmoun toe.

For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.

6 Elam ram teh, rangleng ransa, marangransanaw hoi cungtalah caritpala a sin toe. Kir ram ni bahling hah a rasa toe.

Elam bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir har tatt dekket av sitt skjold.

7 Na ngai poung e ayawnnaw teh taran tuknae ranglengnaw hoi a kawi. Marangransanaw teh longkha koe hmuen a la awh.

Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

8 Judah ram ni a kânguenae teh takhoe pouh lah ao toe. Hatnae tueng dawk nang teh, ratu im dawk e senehmaica hah na khen vaiteh,

Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset,

9 Devit kho dawk karawk ni teh katim e moikapap na hmu han. Nangmouh teh, akalae tuiim dawk e tui hai na pâtung awh han.

og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

10 Hathnukkhu, Jerusalem kaawm e imnaw hah na parei vaiteh, rapannaw hah kacaklah sak thai nahanelah, imnaw hah raphoe awh.

og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

11 Tuiim karuem dawk hoi tuinaw hanelah, tuiim hai rapan bokhni touh e rahak vah, a sak awh. Hatei, het naw ka sak e, nangmouh ni na khen awh hoeh, na panuek awh hoeh. Ayan hoi hote ka sak e haiyah, banglahai na ngai awh hoeh.

og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke.

12 Hatnae tueng dawkvah, khuika hanelah, sam ngaw hanelah, buri khohna hanelah, ransahu Bawipa Jehovah ni na coun teh na hroecoe awh.

Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

13 Hatei, Khenhaw! Lunghawinae, maitonaw theinae, tunaw theinae, maitomoi canae, misur yamu neinae a sak awh teh, maimouh teh tangtho due awh han toung dawkvah, cat net awh sei, telah ati awh bo aw.

Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; de sier: La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

14 Rasahu BAWIPA ni a dei e teh, kaie ka hnâ dawk a pâpho e teh, atangcalah, nangmouh teh na due awh ditouh yontha lah na awm mahoeh, telah ransahu Bawipa Jehovah ni a ti.

Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

15 Ka Bawipa ransabawi Jehovah ni a dei e teh, tho nateh, hnokuemkung Shebna, ahni teh im ka ukkung lah kaawm e koe cet nateh,

Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

16 a rasangnae koe nama hanelah phuen tangkom tai nateh, ma o nahane hmuen hah talung dawk ka thuk e, nang teh hete hmuen hoi bangtelamaw na kâkuet teh, phuen tangkom hah nama hanelah na thuk nahanelah, hete hmuen koe nang teh api hoi maw na kâkuet.

Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

17 Oe, athakaawme tami, BAWIPA ni nang teh, puenghoi na pâlei han. Nang hah kacaklah na man han.

Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

18 Nang hah pou na palet vaiteh, akawnae ram dawk na tâkhawng han. Nang teh hote ram dawk na due han. Hote ram dawk, nange lentoe ranglengnaw teh, na bawipa e imthungnaw hanelah, yeiraiponae lah ao han.

han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

19 Na thaw dawk hoi na takhoe han. Na hmuen koehoi beng na sawn han.

Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

20 Hatnae hnin dawkvah, Hilkiah capa, ka san Eliakim hah ka kaw vaiteh,

Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,

21 nange khohna hah, ahni ka khohna sak han. Na taisawm hai ka kâyeng sak vaiteh, nange kâtawnnae hah ahni kut dawk ka poe han. Ahni teh Jerusalem vah kaawm e naw hoi Judah miphunnaw e na pa lah ao han.

og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

22 Devit im e tho cabi hah, ahnie a loung dawk ka patue pouh han. Ahni ni a paawng vaiteh, apinihai khan thai mahoeh. Ahni ni a khan e teh apinihai paawng thai mahoeh.

Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

23 Kacake hmuen koe pâkhinae rui patetlah ka caksak han. Ahni teh a na pa e im dawk, bawilennae bawitungkhung lah ao han.

Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

24 Kawlung koehoi kamtawng teh, ailo manang pueng, hnopai e pueng, na pa imthung hoi catounnaw e bawilennae teh, ahnie van vah bang lah ao han.

Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene.

25 BAWIPA ni a dei e teh, hatnae tueng dawkvah, kacak hmuen koe kaawm e pâkhinae rui teh, a hmuen koehoi puen vaiteh, thouk bouk vaiteh, a rawp han. Ahni van kaawm e hnokari hai takhoe lah ao han, telah Rasahu BAWIPA ni a ti.

På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.