Isaiah 13
1 Amoz capa Isaiah ni Babilon hoi kâkuen lah lawk a dei e teh,
Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.
2 Ka nga e mon dawk luen awh nateh, mitnout hah ung awh haw. Kacaipounglah hramki awh. Na kut hah kahek awh. Ahnimouh teh, nangmouh onae longkha thung kâen awh naseh.
Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!
3 Kai ni ka thoungsak e naw koe lawk ka thui toe. Kai ni ka poe e lentoenae dawkvah, a lung kahawi e, athakaawme taminaw hah ka lungkhuek e a roum nahanelah, ka kaw toe.
Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.
4 Monsom e pawlawk teh tamihupui e pawlawk doeh. Miphunnaw uknaeram kamkhuengnae koe ruengruengti e pawlawk, hoi ransahu BAWIPA teh taran tuk hanlah a kâcai.
Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
5 BAWIPA hoi cungtalah, a lungkhueknae senehmaica teh ram buemlah raphoe hanlah, a hlanae ram talai poutnae koehoi a tho awh.
De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
6 BAWIPA e hnin teh a hnai toung dawkvah, khuikap awh haw. Athakasaipounge ni a rawk sak nahane hnin teh a tho han.
Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
7 Kut kaawm pueng loungkanghawi han. Tami pueng a lung a pout awh han.
Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.
8 Lungpuen hoi awm awh vaiteh, patawnae aphunphun ni a cusin han. Camokhe patawnae ka khang e napui patetlah patawnae khang awh vaiteh, buet touh hoi buet touh a kâkhet awh toteh, ahnimae minhmai teh hmaipalai patetlah ao han.
Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.
9 Khenhaw! BAWIPA e hnin teh a tho lahun. A lungkhueknae, a lungkâannae hoi hote ram hah kingdi vaiteh, khocaramca tamikayonnaw hah peng raphoe hanelah a tho lahun.
Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;
10 Kalvan âsinaw hoi âsihunaw teh ang awh mahoeh. Kanî hai a tâco navah a hmo vaiteh, thapa hai ang mahoeh.
for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.
11 Talaivan ni a yonnae hai thoseh, tamikathoutnaw e a payonnae hai thoseh, runae ka poe han. A lung kalennaw e kâoupnae hah ka pout sak vaiteh, kakaisuenaw e dudamnae hah ka pabo han.
Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
12 Kai ni taminaw teh sôlêi e sui hlak hai thoseh, Ophir sui hlak hai thoseh ka takang sak han.
Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
13 Hatdawkvah, ransahu BAWIPA e a lungkhueknae hah, a lungphuennae hnin dawkvah, kalvan kahuet vaiteh, talai hai ama onae hmuen koehoi a kâtahruet han.
Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
14 Tami pueng teh kahrawng pâlei e sayuk sakhi patetlah a yawng awh vaiteh, kapâkhuengkung kaawm hoeh e tunaw patetlah awm awh vaiteh, amamae miphun koelah kamlang awh vaiteh, amamae ram dawk a yawng awh han.
Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.
15 A kâhmo awh e pueng thut lah awm vaiteh, a man awh e pueng teh tahloi hoi thei lah ao han.
Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.
16 Ahnimae a canaw hai amamae hmaitung vah, doukkâlat lah talai dawk raphet awh vaiteh, ahnimae imnaw teh peng a raphoe pouh han. A yunaw hah a pacekpahlek pouh awh han.
Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.
17 Khenhaw! Medesnaw hah ka hroecoe pouh han. Ahnimouh teh, sui hah banglahai ngâi awh mahoeh, ngun hai ngai awh mahoeh.
Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,
18 Ahnimouh ni thoundounnaw hah licung hoi a thei han. Ahnimouh ni a thun thung e camonaw hai pahrennae tawn awh mahoeh. Ahnimae mit ni camocanaw hah pasai awh mahoeh.
og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.
19 Uknaeram pueng hlak ka bawilen e Babilon, Khaldean taminaw ni kâoupnae lah kaawm e Babilon kho teh, Cathut ni a raphoe e Sodom hoi Gomorrah kho patetlah ao han.
Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
20 Hote kho dawk nâtuek hai tami khosak mahoeh toe. Bangpatet e Arabnaw hai hote hmuen koe rim sak mahoeh toe. Bangpatet e tukhoum ni hai hote hmuen koe a tunaw hah tabawk sak mahoeh.
Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.
21 Hatei, thingyeiyawn sarangnaw teh hote hmuen koe a tabo awh han. Ahnimae imnaw teh kacaikaringe moithang hoi akawi han. Kalaukvanaw ni ao nah vaiteh, Athanaw a coukdouk awh han.
Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.
22 Asuinaw ni kho longkha rapannaw koe thoseh, kahrawnguinaw ni imnaw dawk thoseh, a cairing awh han. Hote kho dawk atueng nâsittouh ao hoehnahlan a tho han. Hote tueng hai saw mahoeh.
Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.
