Kamtawngnae 34
1 Leah canu Dinah Jakop e a yu ni a khe pouh e hah haw e ram dawk e tanglanaw hmu han a ngai dawkvah a pai.
Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
2 Hiv tami, haw e siangpahrang Hamor capa Shekhem ni a hmu, a man teh a ikhai teh a min a mathoe sak.
Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
3 A hringnae teh Jakop canu Dinah koe dueng a lungthin ao, hote tangla teh a lungpatawpoung dawk lawk kahawi hoi dueng a pato.
Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
4 Shekhem ni a na pa Hamor koe, hote tangla hah kai hane yu lah na paluen pouh, telah ati.
Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
5 Jakop ni a canu Dinah hah Shekhem ni a khin sak tie hah a panue, a capanaw hah law vah saringhu hoi a i awh teh, a tho hoehroukrak teh Jakop duem ao.
Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6 Shekhem e a na pa Hamor teh Jakop pato hanelah a cei.
Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
7 Jakop capanaw ni a thai awh tahma vah law hoi a ban awh. Jakop canu a ikhai e hoi, Isarelnaw thungvah kayayeirai sak hane hoi, sak hoeh hane kawi yonnae a sak dawkvah, a lungmathoe awh teh a lung pueng hoi a khuek awh.
Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
8 Hateiteh, Hamor ni a pato teh ka capa Shekhem a hringnae teh na canu e lathueng dueng doeh ao, pahren lahoi a yu hanelah paluen sak leih.
Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
9 Kâpaluen awh sei, na canunaw na paluen sak awh haw, kaimae canu hai paluen van awh.
og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
10 Kaimouh koe na o awh vaiteh ram hai moi kalen lah ao doeh. Hivah awm awh nateh hno yawt awh nateh, moikapap tawnta awh telah ati.
Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
11 Shekhem ni tangla e na pa hoi a thangroinaw koevah na pahren awh loe. Kai koe na dei awh e pueng na poe awh han.
Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
12 Aphu hoi poehno teh na hei awh e yit touh na poe awh han. Bangtelah nakunghai tangla teh yu lah na paluen sak awh telah ati.
Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
13 Hateiteh, Jakop capanaw ni a canu Dinah a khinsak awh dawkvah, Shekhem hoi a na pa Hamor teh dumnae lahoi bout a dei pouh awh.
Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
14 Ahnimouh ni ahnimanaw koe vuensom ka a hoeh e naw koe ka canu na poe thai awh mahoeh. Bangkongtetpawiteh, hot hateh kaimouh hanelah min mathoenae doeh.
og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
15 Hateiteh, hettelah lawk na kâkam awh torei dueng doeh, nangmae lawk hah ka hnâbawt awh ti, nangmouh koe e tongpa pueng hah vuensoma awh nateh kaimanaw patetlah awm awh.
Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
16 Hat toteh, kaimae canu na paluen sak vaiteh, kaimouh ni hai nangmae canunaw hai ka paluen van awh han. Hahoi nangmouh koe ka o awh vaiteh, miphun buet touh lah o awh han.
Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
17 Hateiteh, kaimae lawk na ngai awh hoeh lah, vuensom na a awh hoehpawiteh, ka canu ka la vaiteh ka cei awh han toe telah ati.
Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18 Hahoi ahnimae lawk ni Hamor hoi Hamor capa Shekhem hah a lunghawi sak.
Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
19 Hottelah thoundoun ni Jakop canu hah a ngai lawi vah, hothateh moikasaw e lah pouk laipalah tang a sak, ahni teh a na pa imthungnaw thung dawkvah bari poung e lah ao.
Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
20 Hamor hoi a capa Shekhem ni a kho kalupnae longkha koe a pha awh teh, kho thung e taminaw hoi a kâpato awh.
Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
21 Hote taminaw hoi maimouh hoi karoumcalah hoi kho a sak awh. Hatdawkvah hete ram dawk kho a sak awh vaiteh, hivah hno yawt awh naseh. Bangkongtetpawiteh, ahnimouh han ram akawpoung doeh. A canunaw hah yu lah paluen awh vaiteh, maimae canunaw hai yu lah paluen van awh naseh.
Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
22 Hateiteh, miphun buet touh lah o awh thai nahan, hettelah lawkkam awh torei dueng doeh ahnimouh ni hnâ na bo khai hanelah ao, vuensom ka a awh e patetlah mamouh thung e tongpa pueng hai vuensoma awh sei.
Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
23 Ahnimae saringnaw, hnopainaw hoi a tawnta e naw pueng teh, maimae lah be kaawm han nahoehmaw. Ahnimae lawk teh hnâbawtkhai awh sei. Hottelah hoi maimouh koe kho a sak awh han telah ati awh.
Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
24 Hamor hoi a capa Shekhem ni a dei e hah kalupnae rapan koe kâen ka tâcawt e pueng ni a hnâbokhai awh teh, longkha koe kâen ka tâcawt e tongpa pueng teh vuensom koung a a sak awh.
Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
25 Hahoi hettelah doeh. A apâthum hnin a pataw poungnae dawk Jakop capanaw thung hoi kahni touh e, Dinah e a thangroi Simeon hoi Levih ni amamouh roi e tahloi a sin roi teh arulahoi khopui a tuk roi teh tongpa pueng he a thei roi.
Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
26 Hamor hoi a capa Shekhem hai tahloi hoi a thei awh. Shekhem im dawk e Dinah hah a tâcokhai awh teh a cei awh.
Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
27 Jakop capanaw ni a thei awh e naw koe a pha awh van teh, a tawncanu a kamhnawng sin dawkvah khopui teh a raphoe awh.
Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
28 A tuhunaw, maitohunaw, lahunaw hoi amamouh kho e kaawm e hnopainaw hah a la pouh awh.
De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
29 A hnopainaw, a canaw hoi a yunaw imthungkhu kaawm e pueng hah he a lawp awh teh be a raphoe awh.
Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
30 Jakop ni Simeon hoi Levih koevah nangmanaw ni hete ram dawk e taminaw hoi Kanaannaw hoi Periznaw kecu dawkvah, kai heh min mathoenae na phu sak teh, lung na mathoe sak. Kai ka younca navah kai taranlahoi kamkhueng awh vaiteh, kai hoi ka imthungnaw hah na thet awh vaiteh, he na pahma awh han doeh telah ati.
Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
31 Hateiteh, ahnimouh ni kaimae tawncanu heh, kâyawt e napui patetlah a sak han na maw telah ati awh.
Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
