Kamtawngnae 26
1 Abraham a hring nathung vah ahmaloe e takangnae hloilah, Isak tueng nahai hote ram dawk takangnae a tho. Hatdawkvah, Isak teh Gerar kho Filistin siangpahrang Abimelek koevah a cei.
Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.
2 Ahni koevah, BAWIPA a kamnue teh Izip ram vah cet hanh. Kai ni na dei pouh hane ram dawk awmh.
Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!
3 Hete ram dawk awmh. Nang koe ka o vaiteh yawhawinae na poe han. Bangkongtetpawiteh, Hete ram pueng heh nang hoi na catounnaw koe poe hoi na pa Abraham koevah lawk ka kam e patetlah ka sak han.
Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.
4 Kalvan e âsi yit touh na ca catounnaw ka pung sak vaiteh hete ram pueng heh na ca catounnaw koevah ka poe han. Hahoi, na ca catounnaw lahoi talai miphunnaw pueng yawhawinae lah ao awh han.
Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,
5 Bangkongtetpawiteh, Abraham ni kaie lawk, kai ni dei e, kaie kâpoelawknaw, kaie phunglawknaw hoi kaie kâlawknaw hah a tarawi telah ati.
fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
6 Hot patetlah Isak teh Gerar vah kho a sak.
Så blev Isak boende i Gerar.
7 Khocanaw ni a yu e kong a pacei teh ahni ni, ka tawncanu doeh telah atipouh. A meihawipoung dawkvah, ka yu doeh telah ka tetpawiteh hete khocanaw ni na thei han doeh telah ati dawk doeh.
Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker.
8 Hahoi, hote kho dawk moikasaw ao hnukkhu, Filistin siangpahrang Abimelek ni hlalangaw koehoi kho hah a radoung nah Isak ni a yu Rebekah hoi a pai roi e hah a hmu.
Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru.
9 Abimelek ni Isak hah a kaw teh na yu roeroe doeh. Bangkongmaw ka tawncanu telah na ti thai, telah atipouh. Isak ni ahni kecu dawk due hane ka taki dawk doeh telah atipouh.
Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.
10 Abimelek ni kaimae lathueng vah bang hno maw na sak. Taminaw ni na yu heh a ikhai thai nahoehmaw. Hottelah kaimouh lathueng vah hnokahawi hoeh na pha sak thai nahoehmaw telah atipouh.
Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.
11 Abimelek ni apihai ama thoseh, a yu thoseh, ka tek e tami teh thei roeroe lah ao han telah a taminaw pueng koe kâ a poe.
Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.
12 Isak ni hote ram dawk cang a patue teh BAWIPA ni hote kum dawk roeroe alet 100 touh yawhawinae a poe.
Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.
13 Ahni teh hoehoe a bawi teh, lutlut bawi totouh a tawn, hnopai hoehoe a pungdaw pouh.
Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.
14 Bangkongtetpawiteh, tuhunaw hoi maitonaw hoi a sannaw moi a tawn. Hatdawkvah, Filistinnaw ni a ut awh.
Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.
15 A na pa Abraham a hring nah a sannaw ni a tai e tuikhunaw pueng hah Filistinnaw ni hno han pasoung hoeh dawkvah, talai koung a paten sin awh.
Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16 Abimelek ni Isak koevah, kaimouh koehoi tâcawt leih. Bangkongtetpawiteh, nang teh kaimouh hlak vah hno na sak thai telah atipouh.
Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.
17 Isak ni hote hmuen koehoi a tâco teh Gerar yawn dawk rim a sak teh haw vah kho a sak.
Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.
18 A na pa Abraham ni a hring nah a tai e tuikhunaw hah Isak ni bout a tai. Bangkongtetpawiteh, Abraham a due hnukkhu vah Filistinnaw ni talai muen a paten awh. Hahoi, a na pa ni min a phung e patetlah min bout a phung.
Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19 Isak e sannaw ni hai hote yawn dawk tuikhu a tai awh teh hote hmuen koe tui a tâco e hah a hmu awh.
Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.
20 Hateiteh, Gerar e saring kakhoumnaw ni tui heh kaimae doeh telah Isak e saring kakhoumnaw hoi a kâounkhai awh. Ahnimouh hoi a kâoun awh dawkvah, tuikhu e min teh Esek telah ati awh.
Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek, fordi de stredes med ham.
21 Tuikhu alouke bout a tai teh hote haiyah lawp hanlah a kâounkhai awh dawkvah a min Sitnah telah ati awh.
Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna.
22 Hote hmuen koehoi a kampuen awh teh alouke tuikhu hah bout a tai awh. Hote teh lawp hanlah kâcai awh hoeh toe. Atu teh BAWIPA ni hmuen kakawpoung na sak pouh dawkvah hete ram dawk canaw moikapap ka khe awh han toe telah ati awh teh a min lah Rehoboth telah ati awh.
Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet.
23 Hote hmuen koehoi Beersheba lah a takhang awh.
Siden drog han derfra op til Be'erseba.
24 Hote tangmin dawkvah BAWIPA teh ahni koevah a kamnue teh kai teh na pa Abraham e Cathut doeh, taket hanh, bangkongtetpawiteh, nang koe ka o. Yawhawinae na poe vaiteh, ka san Abraham pawlawk hoi na ca catounnaw ka pungdaw sak han telah ati.
samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.
25 Hote hmuen koe khoungroe hah a sak. BAWIPA min a kaw teh rim a sak. Hahoi, Isak e sannaw ni hote hmuen koe tuikhu hah a tai awh.
Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.
26 Hatdawkvah, Gerar hoi Abimelek teh a hui Ahuzzath hoi a ransabawi Fikol hoi ahni koevah a tho awh.
Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.
27 Isak ni na hmuhma awh teh namamouh koehoi na pâlei hnukkhu, bangkongmaw kai koevah bout na tho awh telah atipouh.
Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?
28 Ahnimouh ni nang koevah BAWIPA ao tie kamcengcalah ka panue awh. Patawnae poe hanlah ka tho awh hoeh. Hawinae hoi roumnae lahoi na ceisak e patetlah kaimouh pataw nahanlah banghai na sak hoeh nahanlah,
De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,
29 kaimouh rahak vah, nangmouh hoi kaimouh rahak roeroe dawkvah lawkkamnae awm naseh. Nang teh BAWIPA ni yawhawi a poe e tami doeh telah atipouh awh.
at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.
30 Isak ni ahnimouh hanlah buvennae a sak pouh teh a canei awh.
Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.
31 Amom lah palang a tho awh teh buet touh hoi buet touh thoebo lawkkamnae a sak awh. Isak ni a ceisak teh ahni koehoi karoumcalah hoi a tâco awh.
Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.
32 Hote hnin dawkvah, Isak e sannaw hah a tho awh teh tuikhu a tai awh e kongnaw a dei pouh teh, tui ka hmu awh toe telah atipouh awh.
Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.
33 Hote tuikhu teh Sheba telah ati awh. Hatdawkvah, hote kho teh sahnin totouh Beersheba telah ati awh.
Og han kalte den Siba; derfor heter byen Be'erseba den dag i dag.
34 Esaw teh a kum 40 touh a pha nah Hit tami Beeri canu Judith hoi Hit tami Elon e canu Basemath hah a yu lah a paluen.
Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.
35 Hotnaw teh Isak hoi Rebekah a lung ka pataw sakkungnaw doeh.
Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka.
