Ezekiel 6
1 BAWIPA e lawk kai koe a pha teh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 tami capa Isarel mon hah radoung haw. Ahnimouh koe taranlahoi pâpho haw.
Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Israels fjell og spå mot dem
3 Isarel monnaw Bawipa Jehovah e lawk ngai awh. Bawipa Jehovah ni ram hoi monrui koe thoseh, tanghling hoi ravo koe thoseh hettelah dei haw, kai kama roeroe nangmouh koe tahloi ka pha sak vaiteh, hmuenrasang be ka raphoe han.
og si: I Israels fjell! Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over eder og gjør eders offerhauger til intet.
4 Nangmae khoungroenaw teh kingkadi lah ka o sak han. Nangmae meikaphawk cathutnaw be ka rek sak han. Kutsak meikaphawknaw e hmaitung, nangmae ransanaw be ka raphoe han.
Eders altere skal ødelegges, og eders solstøtter knuses, og jeg vil la eders drepte falle for eders motbydelige avguders åsyn.
5 Isarelnaw e a ronaw meikaphawk teng koe ka hruek han, na hrunaw hah khoungroe petkâkalup lah ka yat han.
Og jeg vil legge Israels barns døde kropper for eders motbydelige avguders åsyn og sprede eders ben rundt omkring eders altere.
6 Na khosaknae khopui pueng a ro vaiteh, hmuenrasang pueng kingkadi lah ao han. Khoungroenaw be raphoe vaiteh, meikaphawk pueng be tâtueng vaiteh, nangmouh ni na sak e hnonaw be a rawkphai awh han.
Hvor I så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt, forat eders altere må bli ødelagt og forlatt, og eders motbydelige avguder knust og gjort til intet, og eders solstøtter nedhugget, og eders henders verk utslettet;
7 Thei e naw nangmouh umsali a rawp awh han. Hottelah hoi BAWIPA lah ka o tie na panue awh han
drepte menn skal falle midt iblandt eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.
8 Hateiteh, ram tangkuem koung na kâkahei toteh, miphunnaw thung dawk tahloi hoi na kahlout e hai na o awh han. A tangawn teh na pâhlung awh han rah.
Men jeg vil la en levning bli igjen, så nogen av eder undgår sverdet ute blandt folkene, når I blir spredt omkring i landene.
9 Nangmouh thung dawk hoi ka hlout e naw ni san lah a ceinae hmuen miphunnaw koevah, kai na pahnim awh mahoeh. Bangkongtetpawiteh, alouke meikaphawk ngainae lungthin, kai koehoi kâkapeknae hoi, meikaphawk koe a kâyo awh, a mitnaw cawngkhawi toe tie a kâpanue awh vaiteh, panuetthopoung a sakpayonnae kecu dawk amahoima a kâpanuet awh han.
Og de av eder som slipper unda, skal komme mig i hu blandt folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres utro hjerter som var veket fra mig, og deres øine som i utroskap fulgte deres motbydelige avguder; og de skal vemmes ved sig selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort - for alle sine vederstyggeligheter,
10 BAWIPA lah ka o teh, a lathueng vah hete rawkphainae heh, ka pha sak han telah ka dei e hah rumram nahoeh tie hah a panue awh han telah ati.
og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykke over dem.
11 Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Na kut tambei nateh, na khok hoi kamleng haw. Aya! panuettho e Isarel imthung yonnae kecu dawk na ou, bangkong tahloi, takangnae hoi lacik patawnae hoi due awh han.
Så sier Herren, Israels Gud: Slå dine hender sammen og stamp med din fot og rop akk og ve over alle de onde vederstyggeligheter i Israels hus; for de skal falle for sverdet, for hunger og for pest.
12 Lamhla pui lah kaawm e hah lacik patawnae hoi a due awh vaiteh, kahnaicalah kaawm e hah tahloi hoi a due awh han. Kacawiraenaw hah takang hoi a due awh mingming han. Het patetlae ka patawpoung e ka lungkhueknae hah a lathueng vah ka kuep sak han.
Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er berget, skal dø av hunger, og jeg vil uttømme min harme på dem.
13 Meikaphawknaw koe hmuitui hah a thuengnae hmuen, khoungroenaw tengpam rasangnae hmuen, monsom kaawm pueng e a lathueng, kahring e thingkung, tâhlip kahawi e thingkung rahim tangkuem vah, meikaphawknaw a rawp awh teh, a due awh toteh, kai teh BAWIPA lah ka o tie a panue awh han.
Og I skal kjenne at jeg er Herren, når deres drepte menn ligger midt iblandt deres motbydelige avguder, rundt omkring deres altere, på hver høi bakke, på alle fjelltoppene og under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte, på alle de steder hvor de ofret alle sine motbydelige avguder en velbehagelig duft.
14 Ahnimae a lathueng vah ka kut ka dâw vaiteh, Diblah kho hoi kâkuen e khosaknae hmuen pueng kahrawngum hah tami kingdinae, kângairunae hoe ka o sak torei teh, kai teh BAWIPA lah ka o tie a panue awh han telah ati.
Og jeg vil rekke ut min hånd mot dem og gjøre landet til en ørk og et øde verre enn Dibla-ørkenen, hvor de så bor, og de skal kjenne at jeg er Herren.
