Ezekiel 37
1 BAWIPA e kut teh kaie lathueng ao teh. BAWIPA e Muitha lahoi alawilah na tâcokhai teh, tanghling lungui hrunaw dueng hoi kingkawi e koe kai hah na hruek.
Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben.
2 Ahnimouh koe na ceikhai, hote tanghling dawk moikapap e hrunaw hah ao teh, ahnimouh teh khik a ke awh.
Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre.
3 BAWIPA ni kai koevah, tami capa hete hrunaw a hring thai han na maw, telah ati, Kai ni hettelah ka dei pouh, Oe! Bawipa Jehovah nang ni na panue, telah ka ti.
Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det!
4 BAWIPA ni hai hete hrunaw lathueng vah lawk dei haw, ahnimouh koe Oe! hrukenaw BAWIPA e lawk hah thai awh haw.
Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord!
5 Hete hrukenaw koevah Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Khenhaw! nangmouh dawk kâha ka pakhum vaiteh, na hring awh han.
Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende.
6 Nang mamouh dawk tharui ka hruek han, takthai hoi ka pacawp awh vaiteh, vuen hoi ka ramuk awh han, nangmae thung vah kâha ka pakhum vaiteh, na hring awh han. Kai teh BAWIPA lah ka o tie na panue awh han telah a ti.
Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren.
7 Hottelah kâ ka poe e patetlah ka pâpho teh, thaihaw! ka pâpho lahun nah, dongdengca dawk hrunaw hah amamouh a onae hmuen tangkuem dawk a kâpatawp awh.
Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre.
8 Ka khet navah, khenhaw! ahnimouh dawk tharui ao teh, takthai ni a pacawp teh, vuen ni a ramuk, hateiteh, hring awh hoeh rah.
Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem.
9 BAWIPA ni kai koevah, kahlî koe lawk dei haw, tami capa kahlî koe pâpho e roeroe haw, telah Bawipa Jehovah ni ati. Oe! kahlî talai takin pali touh koe hoi tho awh haw, kadoutkaronaw a hring thai awh nahanelah, ahnimouh lathueng pakhum haw telah a ti.
Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!
10 Hottelah kâ ka poe e patetlah ka dei teh kahlî teh ahnimouh thung a kâen teh a hring awh, amamae khok hoi lengkaleng a kangdue awh teh, ransahupui lah a coung awh.
Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær.
11 BAWIPA ni kai koevah, tami capa ahnimouh ni hrunaw heh Isarel imthungnaw doeh, ahnimouh ni kaimae hrunaw be a ke teh, ka ngaihawinae hai be ka kahma tangngak awh toe telah a dei katang awh.
Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt.
12 Hatdawkvah, lawk hah pâpho nateh, ahnimouh koe Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, khenhaw! nangmae tangkomnaw ka paawng han, Oe! ka taminaw na tangkomnaw dawk hoi na rasa awh vaiteh, Isarel ram dawk na kâenkhai awh han.
Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.
13 Nangmae tangkomnaw ka paawng teh na tangkomnaw dawk hoi na rasa awh toteh, kai teh BAWIPA lah ka o tie na panue awh han.
Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver.
14 Hahoi nangmae na thung ka muitha ka pakhum han, hring awh vaiteh, namamae na ram dawk roeroe na hruek awh han, kai BAWIPA ni yo ka dei toung dawkvah, hot hah ka sak tie na panue awh han, telah BAWIPA ni a dei telah a ti.
Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.
15 BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
16 nang tami capa sonron buet touh lat haw, a van vah Judah hoi Isarel miphunnaw telah thun haw, sonron alouke hai lat nateh Joseph, Ephraim, Isarel imthungnaw telah thun haw.
Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efra'im og hele Israels hus, hans medbrødre!
17 Hote sonron kahni touh e hah buet touh lah pacawng nateh, hahoi na kut dawk buet touh lah ao han.
Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd!
18 Na taminaw ni hete hno heh bangmaw a dei ngainae, kai koe dei kawi hoeh namaw telah a pacei navah,
Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? -
19 Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, khenhaw! Joseph e sonron Ephraim hoi Isarel miphun kut dawk kaawm e hah ka la han, Hothateh, Judah e sonron hoi ka pacawng vaiteh, buet touh lah ao han toe, ati, telah na ti pouh han.
da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra'ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd.
20 A van vah na thut e sonron hah ahnimae a mithmu vah na kut dawk ao han.
Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine.
21 Hahoi ahnimouh koe Bawipa Jehovah hettelah a dei, khenhaw! miphunnaw a onae hmuen koehoi, ka hrawi vaiteh, hmuen tangkuem koehoi ka pâkhueng vaiteh, amamae ram dawk ka kâenkhai han.
Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
22 Hahoi Isarel mon dawk miphun buet touh lah ka sak han, uknaeram kahni touh lah awm mahoeh toe.
Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker.
23 Ahnimae meikaphawknaw hoi panuettho e hno hoi, kâtapoenae dawkvah, kâkhinsak awh mahoeh toe. A rawpnae ouk a yonae pueng thung hoi ka rungngang vaiteh, ka thoung sak han, hat torei teh, ka tami lah ao awh vaiteh, ahnimae Cathut lah ka o han.
Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
24 Kaie thaw katawkkung Devit hah ahnimae lathueng siangpahrang lah ao han. Ahnimouh pueng e a lathueng dawk tukhoumkung buet touh ao han, kaie kâpoe e hah tarawi awh vaiteh, kaie phunglam hah a pâkuem awh vaiteh a hringkhai awh han.
Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem.
25 Kaie thaw katawkkung Jakop koevah, ka poe e ram na mintoenaw kho ouk a sak boi dawkvah, kho a sak awh han, amamouh hoi a canaw a catounnaw hai kho pou a sak awh han, hahoi ka thaw katawkkung Devit hah ahnimae a lathueng bawi lah ao han.
Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig.
26 Hothloilah, ahnimouh koe roumnae lawkkamnae ka sak han, ahnimouh hanelah a yungyoe lawkkamnae lah ao vaiteh, ahnimouh koe ka poe han. Ahnimanaw teh a pungdaw awh vaiteh, ahnimouh koe a yungyoe totouh, kaie hmuen kathoung hah ka kangdue sak han.
Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid.
27 Kaie lukkareiim hai ahnimouh koe ao vaiteh, ahnimae Cathut lah ka o vaiteh, ahnimouh hai kaie taminaw lah ao awh han.
Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28 Hottelah hmuen kathoung teh ahnimouh koe a yungyoe a cak toteh, Bawipa Jehovah ni Isarel miphun hah a thoung sak toe telah Jentel miphunnaw ni a panue awh han telah a ti.
Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.
