Tâconae 23
1 Nang ni laithoe e kamthang hah patuen na pathang mahoeh, na dei mahoeh. Tamikalanhoehnaw hoi lungkânging teh kapanuekkhaikung lah na awm mahoeh.
Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;
2 Tamikathoutnaw e hnukkâbang mahoeh. Lawkceng navah tami kalen kambawng laihoi lamthung phensak hanlah na dei mahoeh.
du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;
3 Mathoe koehai kapeknae na tawn mahoeh.
heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.
4 Na taran e marang maito lam ka hmang e na hmawt pawiteh bout na thak pouh awh han.
Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.
5 Nang na ka hmawt ngai hoeh e tami e la hah a hno ni a ratet e na hmawt pawiteh, na kabawp ngai hoeh hai na kabawp han.
Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.
6 Mathoe ni nang na oun nah kahawi hoeh lah ahni lawk na ceng mahoeh.
Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.
7 Kahmanhoeh e hno na roun han. Yon ka tawn hoeh e tamikalan hah na thet mahoeh. Bangkongtetpawiteh, tamikathout teh kai ni ka ngaithoum mahoeh.
Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.
8 Nang ni tadawngnae na cat mahoeh. Tadawngnae ni tami lungkaangnaw hah mit a dawn sak teh tami kalannaw lawk a phen sak.
Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.
9 Ram alouke imyin hah rektap awh hanh. Nangmouh teh Izip ram dawk imyin lah ouk na o awh toung dawkvah, imyin ni a tawn e lungthin hah na panue awh.
En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.
10 Kum taruk touh thung laikawk na tawk vaiteh cakang na pâtung awh han.
Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;
11 A kum sari nah laikawk tawk laipalah na ta han. Hottelah, na sak pawiteh, mathoenaw ni a ca thai awh van han. Kacawie naw hai saringnaw ni a ca awh han. Hot patetvanlah, misur takha, olive takha hai na sak awh han.
men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.
12 Hnin taruk touh thung thaw na tawk awh han. A hnin sari nah na kâhat awh han. Hottelah, na sak pawiteh, na maito hoi lanaw ni kâhatnae tueng a tawn awh han. Na canaw, imyinnaw hai tha a dam awh han.
Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.
13 Ka dei e lawknaw pueng hah pâkuem awh. Alouke cathut min hah dei awh hanh. Na pahni dawk hoi dei e lawk ayâ ni thai hanh naseh.
I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.
14 Kum touh dawk vai thum touh kai hanlah pawi na sak awh han.
Tre ganger om året skal du holde høitid for mig.
15 Tonphuenhoehe vaiyei pawi na sak awh han. Kâ na poe tangcoung e patetlah hnin sari touh thung tonphuenhoehe na ca awh han. Bangkongtetpawiteh, hote thapa dawk nangmouh teh Izip ram hoi na tâco awh. Hote pawi na sak awh navah apihai kai koe a kuthrawng hoi tho hanh naseh.
De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.
16 Laikawk tawk teh cang a han nah, cang takhawknae thoseh, cakang koung kuem hoi kum abaw nah, cavanca pawi thoseh na sak awh han.
Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken.
17 Nangmouh thung dawk tongpa pueng teh kum touh dawk vai thum touh Bawipa Jehovah e hmalah minhmai na patue awh han.
Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.
18 Kai e sathei e thi hah ton phuen e vaiyei kalawt laihoi na poe mahoeh. Kai e sathei e athaw hai amom totouh na tat awh mahoeh.
Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.
19 Na law dawk e a pawhik kahawi poung e aluepaw hah na BAWIPA Cathut e im dawk na thokhai awh han. Hmaeca hah a manu e sanutui hoi na thawng mahoeh.
Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
20 Khenhaw! lam vah nang na ring vaiteh, ka rakueng e hmuen koe hrawi hanelah na hmalah kalvantami ka patoun han.
Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig.
21 Hote kalvantami hah barinae tawn. A lawk hah ngai pouh. A kâ ek hanh. Kâ na tapoenae hah ahni ni na ngaithoum awh mahoeh. Kai e ka min teh ahni dawk ao.
Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.
22 Nang ni atangcalah a lawk na ngai teh, kaie kâlawk patetlah na sak pawiteh, nange tarannaw hah ka taran van han. Nang kangangnaw hah kai ni ka ngang van han.
Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.
23 Kaie kalvantami ni na hmalah a cei vaiteh Amor tami, Hit tami, Periz tami, Kanaan tami, Hiv tami hoi Jubusitnaw onae hmuen koe na hrawi awh vaiteh, ahnimouh teh koung ka pâlei han.
For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem.
24 Ahnimae cathut hah na bawk awh mahoeh. Ahnimae bawknae patet lahai na sak awh mahoeh. Koung na raphoe awh vaiteh kutsak cathutnaw hai phetrasei lah na dei pouh han.
Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker.
25 Nangmae BAWIPA Cathut hah na bawk awh han. Na vaiyei thoseh, tui thoseh yawhawinae a poe han. Lacik hai nange nathung hoi a takhoe han.
I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;
26 Na ram dawk camo ronae hoi carôenae awm mahoeh. Na hringyung ka vang sak han.
det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.
27 Kai na takinae lungthin hah na hmalah ka patoun vaiteh, na phanae hmuen pueng koe e miphunnaw pueng hah ka raphoe han. Na tarannaw pueng hah hnuklah ka ban sak han.
Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig.
28 Khoingannaw hah na hmalah ka patoun vaiteh, Hitnaw, Kanaannaw, Hivnaw hah na hmalah a pâlei han.
Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig.
29 Hote taminaw kum touh hoi na hmalah lahoi koung ka pâlei mahoeh. Koung ka pâlei pawiteh, ram dawk tami kingdi vaiteh sarang teh nang hanlah kapap han.
Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;
30 Nang ni na pungdaw teh ram dawk na kawi hoehnahlan pueng, ahnimouh teh payai lahoi ka pâlei han.
litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie.
31 Na ramri teh tuipui paling tui koehoi Filistin tuipui totouh, thingyeiyawn hoi tuipui totouh kai ni ka khoe han. Hote khocanaw teh na kut dawk na poe vaiteh nang ni na pâlei han.
Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav og fra ørkenen til elven; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig.
32 Ahnimouh hoi thoseh, ahnimae cathutnaw hoi thoseh, kâhuikonae na sak awh mahoeh.
Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder.
33 Nang ni kai koe yonnae na sak hanelah, ahnimouh ni a sak han tie puennae ao dawkvah, ahnimouh teh na ram dawk awm awh mahoeh. Nang ni ahnimae cathut hah na bawk pawiteh, kamthuinae katang lah ao han telah Mosi koe atipouh.
De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.
