Esta 9
1 Hatdawkvah, ahlaikahni e thapa Adar, hnin 13 hnin, siangpahrang ni kâpoe e patetlah a sak awh nahane hnin teh a hnai toe. Hote hnin nah, Judahnaw e tarannaw ni kaimouh ni ka tâ awh han telah a ngaihawi awh. Hatei, Judahnaw ni ahnimouh letlang tânae hnin lah ao.
På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -
2 Siangpahrang Ahasuerus e ram pueng dawk kaawm e Judahnaw ni ahnimouh koe thoenae katawngnaw koe moipathung hanlah a onae khopueng dawkvah a kamkhueng awh teh apinihai ngang thai awh hoeh. Bangkongtetpawiteh taminaw pueng koe takinae a pha.
den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.
3 Hote ram thung vah bari kaawm e taminaw hoi kahrawikungnaw hoi ram ka ukkungnaw hoi siangpahrang e thaw katawknaw ni Mordekai hah a taki awh dawkvah Judahnaw hah a kabawp awh.
Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;
4 Bangkongtetpawiteh, Mordekai teh siangpahrang im dawkvah takhang karingkungnaw kaukkung lah ao, ram pueng dawkvah a min a kamthang teh hnin touh hnukkhu hnin touh a min hoehoe a kamthang.
for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.
5 Hote hnin nah, Judahnaw ni a tarannaw pueng hah tahloi hoi koung a thei awh. Ahnimouh kahmawt ngai hoehnaw koevah a ngai e patetlah a sak awh.
Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.
6 Shushan khopui dawk tami 500touh a thei awh.
I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.
7 Hamedatha, Judahnaw katarankung Haman canaw hra touh,
Også Parsandata og Dalfon og Aspata
8 Parshandatha, Dalphon, Aspatha,
og Porata og Adalja og Aridata
9 Poratha, Adalia, Aridatha, Pamashta, Arisai,
og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,
10 Aridai, Vaizatha hah a thei awh. Hateiteh, a hnopai teh lat pouh awh hoeh.
de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.
11 Hat hnin vah shushan kho dawk kadout e cayin hah siangpahrang koe a thaisak awh.
Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.
12 Siangpahrang ni siangpahrangnu Esta hah a kaw teh, Judahnaw ni Shushan khopui dawk Haman canaw hra touh hoi tami 500touh a thei awh. Alouke ramnaw dawk teh bangtelamaw a sak awh han. Nang ni teh bangtelamaw na ngai. Na ngai e patetlah na sak pouh han. Bangmaw hei han na ngai rah. Na hei e pueng na poe han atipouh.
Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.
13 Esta ni siangpahrang na ngainae lah tho pawiteh, Shushan khopui kaawm Judahnaw ni sahnin kâpoe e patetlah tangtho haiyah sak naseh. Haman canaw teh pathout awh naseh, telah atipouh.
Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!
14 Hahoi, siangpahrang ni hot patetlah sak hanlah kâ bout a poe dawkvah Shushan khopui dawk kâpoe e hah a pathang awh teh Haman capanaw hra touh hah a pathout awh.
Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.
15 Shushan kaawm e Judahnaw ni Adar thapa, hnin 14nah haiyah bout a kamkhueng awh teh, Shushan khopui dawk tami 300touh a thei awh. Hateiteh, a hnopai teh lat pouh awh hoeh.
Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.
16 Siangpahrang uknae alouklah kaawm e Judahnaw hai a kamkhueng awh teh taran kut dawk hoi lungmawng nahanlah amamouh hoi amamouh a kâring awh. A tarannaw 75000touh a thei awh. Hateiteh, a hnopai lat pouh awh hoeh.
De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
17 Adar thapa hnin 13nah hote hno a sak awh. Hahoi, hnin 14nah a kâhat awh teh pawitonae hnin hoi lunghawinae hnin lah a hno awh.
Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
18 Hateiteh, Shushan kaawm e Judahnaw teh hnin 13 hoi 14 nah a kamkhueng awh teh hnin 15 nah a kâhat awh teh pawitonae hoi lunghawinae hnin lah a hno awh.
Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
19 Hatdawkvah, rapan ka tawn hoeh e kho dawk kaawm e Judahnaw nihaiyah Adar thapa hnin 14nah lunghawi laihoi pawitonae hnin, yawhawinae hnin buet touh hoi buet touh hno ouk kâpoenae hnin lah, ka sungren poung lah a hno awh.
Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.
20 Mordekai ni hote kongnaw pueng a thut teh siangpahrang Ahasuerus uknaeram dawk kaawm e Judahnaw pueng koevah a patawn.
Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,
21 Adar thapa hnin 14 hoi 15 hnin heh a kum tangkuem ahnimouh hanlah, ka lentoe e hnin lah caksak hanlah a pathang awh.
og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,
22 Hote hnin dawk Judahnaw ni a taran kut dawk hoi a hlout teh lungmawngnae hnin, a lungmathoenae hoi a kanae, a kahma teh lunghawinae hoi nawmnaenae koe a phanae hnin lah ao dawkvah, a kum tangkuem hote hnin nah a kâhat awh teh pawitonae hnin, lunghawinae hnin, buet touh hoi buet touh hno a kâpoe awh teh, karoedengnaw hah hno poenae hnin lah kaawm e singyoe hah sak hanlah, siangpahrang Ahasuerus ram pueng dawk kahnai kahlat kaawm e Judahnaw pueng koe ca hah a patawn.
fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.
23 Judahnaw ni hai nueng a sak e Mordekai a dei e patetlah pou sak a hanlah a lungkuep awh.
Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;
24 Judahnaw pueng e taran lah kaawm e Agag tami Hamedatha capa Haman ni Judahnaw teh thei hanlah khokhangnae a tawn dawkvah Purim cungpam a rayu awh toe. Hot teh, ahnimouh koung thei nahanelah a tho.
for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,
25 Hateiteh, Esta ni siangpahrang koe a cei teh Judahnaw koe Haman e kahawihoehe khokhangnae hah amae lû dawk bout bo sak hanlah, ama hoi a canaw haiyah thingsoi vah pathout hanlah, ca lahoi kâ a poe.
men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.
26 Purim cungpam tie tarawi teh hote hninnaw hah Purim cungpam hnin telah a kaw awh.
Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,
27 Judahnaw ni amamouh koehoi ca catoun, ahnimouh koe kambawngnaw pueng haiyah, hote hninhnin touh teh Mordekai e ca dawk kaawm e patetlah kum tangkuem a ya awh.
fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,
28 Hote hnin teh Judahnaw dawk kahmat hoeh, ca catounnaw ni hai pahnim awh hoeh. Ram pueng dawk kaawm e a ca catounnaw ni a pahnim hoeh nahanlah a ya hanlah hnâ a bo awh.
og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.
29 Hatnavah, Abihail canu, siangpahrangnu Esta hoi Judah tami Mordekai ni Purim cungpam kong dawk apâhni ca patawnnae hah rek caksak hanlah kâtawnnae lahoi ca bout a thut.
Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.
30 Judah tami Mordekai hoi siangpahrang ni lawkthui e patetlah Judahnaw ni amamouh hoi ca catoun hanlah a sak e khoe e tueng nah rawcahainae, ratoumnae hoiyah Purim hninnaw hah pou ya hanlah,
Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,
31 Ahasuerus ni uknaeram 127 touh dawk kaawm e Judahnaw pueng koe roumnae yuemkamcu e ca hah Mordekai ni a poe.
for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.
32 Hottelah, cungpam kong teh Esta ni kâpoe e lahoi a caksak awh teh siangpahrangnaw e cungpam dawkvah a thut awh.
Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.
