Phungdeikung 3
1 Hno cawngca pueng ni amamae atueng a tawn. Kanî rahim vah pouk e pueng lengkaleng tawksaknae atueng ao.
Alt har sin stund og hver en Ting under Himmelen sin Tid:
2 Khenae atueng hoi duenae atueng hai ao. Patuenae atueng ao patetlah phawknae atueng hai ao.
Tid til at fødes og Tid til at dø, Tid til at plante og Tid til at rydde,
3 Theinae atueng ao patetlah dam saknae atueng hai ao. Raphoenae atueng ao patetlah bout saknae atueng hai ao.
Tid til at dræbe og Tid til at læge, Tid til at nedrive og Tid til at opbygge,
4 Kanae atueng hoi, panuinae atueng hai ao. Cingounae atueng hoi, lamtunae atueng hai ao.
Tid til at græde og Tid til at le, Tid til at sørge og Tid til at danse,
5 Talungnaw kaheikalainae atueng ao. Pâkhuengnae atueng hai ao. Takawinae atueng ao, kâtakawi laipalah kâkapeknae atueng hai ao.
Tid til at kaste Sten, og Tid til at sanke Sten, Tid til at favne og Tid til ikke at favne,
6 Pâkuemnae atueng ao, hnopai a kahmanae hai ao. Pâtungnae atueng hoi, tâkhawngnae atueng hai ao.
Tid til at søge og Tid til at miste, Tid til at gemme og Tid til at bortkaste,
7 Hnicu raveinae atueng hoi, khuinae atueng hai ao. Sairasuep onae atueng hoi, lawk deinae atueng hai ao.
Tid til at flænge og Tid til at sy, Tid til at tie og Tid til at tale,
8 Kâpahrennae atueng hoi, kâmaithoenae atueng hai ao. Tarankâtuknae atueng hoi, taran roumnae atueng hai ao.
Tid til at elske og Tid til at hade, Tid til Krig og Tid til Fred.
9 Ka tawk e tami ni panki teh a thapathonae hah bangmaw hawinae kaawm.
Hvad Løn for sin Flid har da den, der arbejder?
10 Taminaw kho a sak nahan Cathut ni a poe e tawntanae hai, kai ni ka hmu toe.
Jeg så det Slid, som Gud har givet Menneskens Børn at slide med.
11 A cawngca pueng amamae atueng a pha nah, kahawicalah a sakyoe toe. Tami e lungthin hai a yungyoe e atueng dawk, a kamtawngnae koehoi apout totouh tami ni teh pâphue nakunghai baw thai hoeh.
Alt har han skabt smukt til rette Tid; også Evigheden har han lagt i deres Hjerte, dog således at Menneskene hverken fatter det første eller det sidste af, hvad Gud har virket.
12 Lunghawinae hno dawk ka hring nah, hnokahawi sak hoeh e laipalah alouke thawnaw dawk, ahawinae awm hoeh tie ka panue.
Jeg skønnede, at der ikke gives noget andet Gode for dem end at glæde sig og have det godt, sålænge de lever.
13 Tami pueng canei hane hai thoseh, mahoima panki tha patho e naw dawk, nawm nahane hai thoseh, Cathut e lungmanae lahoi doeh kâtawnnae ao.
Dog også det at spise og drikke og nyde det gode under al sin Flid er for hvert Menneske en Guds Gave.
14 Cathut e hno a sak e naw teh a yungyoe doeh tie ka panue. Bout sak thai lah awm hoeh, bout rayu thai e lahai awm hoeh. Taminaw teh a hmalah, a taki awh nahanlah Cathut ni telah a sak e doeh.
Jeg skønnede, at alt, hvad Gud virker, bliver evindelig, uden at noget kan føjes til eller tages fra; og således har Gud gjort det, for at man skal frygte for hans Åsyn.
15 Kaawm tangcoung e hno teh atu kaawm e hno hoi a kâvan. Bout kaawm hane hno hai, kaawm tangcoung e hno hoi a kâvan. Ka loum tangcoung e naw hai Cathut ni bout a hei.
Hvad der sker, var allerede, og hvad der skal ske, har allerede været; Gud leder det svundne op.
16 Hothloilah, Kanî rahim lawkcengnae hmuen dawk kahawihoehe hno ao tie thoseh, lannae dawk yonnae ao tie hai thoseh, ka hmu toe.
Fremdeles så jeg under Solen, at Gudløshed var på Rettens Sted og Gudløshed på Retfærds Sted.
17 Cathut ni tami kalannaw e tawksak e hoi, tamikalan hoeh naw e tawksak e hah lawk a ceng han telah ka pouk. Bangkongtetpawiteh, pouk e pueng, tawk e pueng lawkceng nahane atueng ao.
Jeg sagde ved mig selv: "Den retfærdige og den gudløse dømmer Gud; thi for hver en Ting og hver en Idræt har han fastsat en Tid.
18 Taminaw e a hmuenhmawn ka pouk nah, taminaw Cathut ni a tanouk hane hoi, ahnimouh teh saringnaw patetlah doeh tie a kâpanue thai awh nahane hah doeh.
Jeg sagde ved mig selv: "Det er for Menneskenes Skyld, for at Gud kan prøve dem, og for at de selv kan se, at de er Dyr:"
19 Tami ni a kâhmo e saring ni hai kâvan e hno a kâhmo teh, bout a due e patetlah a due van. A cawngca pueng hringnae phun touh doeh rei ao awh. Hatdawkvah tami teh saring hlak a taluenae awm hoeh. A cawngca pueng ahrawnghrang seng doeh.
Thi Menneskers og Dyrs Skæbne er ens; som den ene dør, dør den anden, og en og samme Ånd har de alle; Mennesket har intet forud for Dyrene, thi alt er Tomhed.
20 A cawngca pueng buet touh e hmuen koe doeh ouk a pha awh. A cawngca pueng vaiphu dawk hoi a kangcoung e patetlah vaiphu lah bout a ban han.
Alle går sammesteds hen, alle blev til af Muld, og alle vender tilbage til Mulden.
21 Hatnavah, lathueng lah ka luen e tami e muitha hai thoseh, rahim lae hmuen talai lah ka khum e saring e muitha hai thoseh, apinimaw a kapek thai teh a panue thai han.
Hvo ved, om Menneskenes Ånd stiger opad, og om Dyrenes Ånd farer nedad til Jorden?
22 Tami ni a sak e hno dawk nawmnae hno hlak, hoe kahawi e hno awm hoeh tie ka hmu. Hote hno teh ahni hane doeh, ahni ni a hnukkhu lah bang hno ne ka tho han tie hah a panue nahan, apinimaw a bankhai han.
Således indså jeg, at intet er bedre for Mennesket end at glæde sig ved sin Gerning, thi det er hans Del; thi hvo kan bringe ham så vidt, at han kan se, hvad der kommer efter hans Død?
