Kâboutpoenae 31

1 Mosi ni a cei teh Isarel miphun pueng koe bout a dei pouh e lawk teh,

Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel -

2 kai kum 120 a kuep toe. Nangmouh koe ka kâhlai thai hoeh toe, BAWIPA ni hai Jordan palang na rakat mahoeh ati toe.

han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her.

3 Nangmae BAWIPA Cathut ni na hmalah a raka teh hote khocanaw a raphoe vaiteh, ahnimae hmuen nangmouh ni na pang awh han. BAWIPA ni a dei e patetlah Joshua ni nangmae hmalah a raka han.

Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt.

4 BAWIPA ni hai Amor siangpahrang Sihon hoi Og dawk thoseh, a raphoe e ahnimae ram dawk thoseh, a sak e patetlah hote khocanaw dawk a sak han.

Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land.

5 BAWIPA ni ahnimouh nangmouh koe na poe vaiteh, lawk na poe e patetlah ahnimouh dawk a sak han.

Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder.

6 Tha kâlat awh nateh, na taranhawi awh. Na lungtâsue awh hanh. Ahnimouh taket awh hanh. BAWIPA teh nangmae Cathut lah ao. Nangmouh hoi rei ka cet e teh BAWIPA doeh. Na hnoun mahoeh, na cettakhai mahoeh telah ati.

Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.

7 Joshua bout a kaw teh, tha kâlat nateh na taranhawi haw. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni hete tami koe poe hanlah, mintoenaw koe thoebo e ram koelah ahnimouh hoi rei na cei vaiteh, râw na pang awh han.

Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem.

8 Na hmalah BAWIPA a cei han, nang hoi rei ao han, hnuklah na kamlang takhai mahoeh, tâsue hanh, na lungpout hanh, telah Isarel miphunnaw hmalah a dei.

Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.

9 Mosi ni hete kâlawk a thut teh, BAWIPA e lawkkam thingkong kâkayawn e Levih miphun vaihmanaw, Isarel miphun kacuenaw koe a poe teh,

Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel.

10 Lawk a thui e teh, kum sari akuep nah sannaw hlout nahan sut oup e lukkareiim pawi tueng a pha navah,

Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid,

11 Nangmae BAWIPA Cathut ni rawi e hmuen koe Isarel miphun pueng teh, a ham lah kâpâtue hanelah a tho awh toteh, hete kâlawk hah tamimaya hmalah na touk pouh han.

når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det.

12 Tongpa, napui, camonaw nangmouh koe kaawm e imyinnaw ni a thai awh teh a kamtu awh teh BAWIPA na Cathut hah a taki awh teh hete kâlawk pueng hah kâhruetcuet laihoi a hringkhai awh nahanlah,

Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov,

13 ka thai hoeh rae a canaw ni hai a thai awh nahanlah Jordan palang namran lah cei vaiteh na pang awh hane ram dawk na o awh nathung BAWIPA na Cathut takinae a kamtu thai awh nahanlah pâkhueng loe telah kâ a poe.

og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.

14 BAWIPA ni Mosi koe, na due nahane tueng a hnai toe, Joshua kaw nateh kamkhuengnae lukkareiim koe hnai awh. Ahni lawk ka thui han telah atipouh. Hateh Mosi hoi Joshua teh kamnue hanelah kamkhuengnae lukkareiim koe a cei roi.

Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt.

15 BAWIPA ni lukkareiim dawk tâmaikhom hoi a kamnue pouh teh, tâmaikhom ni lukkareiim takhang koe a kangdue.

Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.

16 BAWIPA ni Mosi koe, na mintoenaw hoi na i han toe. Hete miphunnaw ni atu a pâtam awh e ram dawk kaawm e Jentelnaw ni a bawk e cathutnaw hoi a yon awh teh kai na pahnawt awh vaiteh lawkkam a raphoe awh han.

Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem.

17 Hat toteh, kai ka lungkhuek vaiteh, ahnimouh ka kamlang takhai han. A rawk awh vaiteh lungpoutnae hoi rucatnae puenghoi a kâhmo awh han, hatnavah ahnimouh ni Cathut ni maimouh koe ao hoeh dawk hete rucatnae maimouh lathueng a pha nahoehmaw telah a dei awh han.

Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig?

18 Ahnimouh ni alouke cathut koe a kamlang awh e yonae dawk, kai ni minhmai ka hro han.

Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder.

19 Hatdawkvah, hete la heh ahnimouh han thun pouh. Isarelnaw cangkhaih, Isarelnaw e kong dawk kapanuekkhaikung lah ao nahan a pahni dawk hrueng pouh.

Så skriv nu op for eder denne sang og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn.

20 Bangkongtetpawiteh, a na mintoenaw koe thoe ka bo e sanutui hoi khoitui a lawngnae ram koe ka hrawi awh vaiteh, ka boum lah a ca awh hnukkhu a thaw awh vaiteh cathut alouke koelah a kamlang awh han. A thaw tawk awh vaiteh kai na taran awh han, ka lawkkam a raphoe awh han.

For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt.

21 Rucatnae hoi yawthoenae pueng a kâhmo awh navah, hete la heh amamouh kapanuekkhaikung lah ao nahan a catounnaw e pahni dawk hai pahnim awh mahoeh. Kai ni thoeboe e ram dawk ka ceikhai hoehnahlan atu patenghai a pouknae ka panue toe telah ati.

Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem.

22 Mosi ni hai hote hnin navah la a thut teh Isarelnaw a cangkhai.

Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den.

23 Nun capa Joshua koe, tha kâlat nateh na taranhawi sak. Kai ni thoe ka bo e ram dawk Isarelnaw na kâenkhai han. Kai ni na okhai han, atipouh.

Og han bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig.

24 Mosi ni hete kâlawknaw cauk dawk be a pakhum hnukkhu,

Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden,

25 Lawkkam thingkong ka hrawm e Levihnaw a kaw teh,

bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa:

26 Hete kâlawk cauk lat awh nateh, namamouh na kapanuekkhaikung lah BAWIPA e lawkkam thingkong hmalah hrueng awh.

Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig.

27 Nangmae miphun teh taranthawnae, lungpatanae na tawn awh tie ka panue. Khenhaw! sahnin na hringkhai nah patenghai BAWIPA na taran awh nahoehmaw. Ka due hnukkhu nah tawng teh hothlak na sak awh han rah.

For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død!

28 Nangmae miphun dawk kacuenaw, kaukkungnaw abuemlah kai koe kamkhueng awh naseh. Hete lawknaw hah ahnimouh koe ka dei pouh vaiteh, kalvan hoi talai ka kaw han.

Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem.

29 Bangkongtetpawiteh, kai ka due hnukkhu teh, khoeroe na rawk awh vaiteh, kai ni lawk na thui e lamthung dawk hoi na phen awh han tie hah ka panue. Hmalah toteh BAWIPA hmalah yonnae na sak awh vaiteh, na kut hoi na sak awh e lahoi a lungkhueknae na hroecoe awh dawkvah, nangmouh teh runae hoi na kâhmo awh han telah kâhruetcuetnae a poe.

For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk.

30 Hottelah Mosi ni Isarel maya thainae koe hettelah lawknaw heh apout totouh koung a dei pouh.

Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet.