Daniel 8
1 Siangpahrang Belshazzar a bawinae a kum pâthum nah, kai koe vision a kamnue. Kai Daniel koe ahmaloe a kamnue hnukkhu bout a kamnue.
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
2 Elam ram Shushan siangpahrang im, Ulai palang teng ka o navah vision teh a kamnue.
Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
3 Ka khet navah, ki kahni touh ka tawn e tutan buet touh palang rai a kangdue. Ki roi teh kâvan hoeh, buet touh teh bet a saw. Bet ka saw e ki teh a hnukkhu ka cawn e lah ao.
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
4 Hote tu ni kanîloum, atunglah, akalah a deng dawkvah, bangpatet e saring ni hai ngang thai hoeh. Ahnie kut dawk hoi apinihai a hlout sak thai hoeh dawkvah, a ngai e patetlah a sak teh, ka lentoe poung e lah ao.
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
5 Hote konglam hah ka pouk navah, mit roi e rahak vah ki buet touh ka cawn e hmaetan buet touh teh, kanîloumlah hoi a tâco teh talai coungroe laipalah talai van pueng a katin.
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
6 Ki kahni touh ka tawn ni teh palang namran lah kaawm e tutan aonae koe, puenghoi a yawng teh,
Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
7 ateng a pha toteh, puenghoi a lungkhuek dawkvah, tutan hah a deng teh tutan e ki kahni touh e hah, letlet a khoe pouh. Tutan ni a ngang thai hoeh dawkvah, hmaetan ni tutan hah talai dawk a parawp teh, a coungroe. A kut dawk hoi tutan hah apinihai lawm thai hoeh.
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
8 Hottelah hoi, hote hmaetan teh, puenghoi a roung teh a len. A tha ao lahunnah, a ki a lawt pouh. Hote ki hmuen dawk ki pali touh a cawn teh, kalvan kahlî pali touh koe lah, a kangvawi awh.
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
9 Hote ki pali touh thung dawk buet touh e ki dawk alouke ki kang bout a cawn. Akalah hai thoseh, kanîtholah ai thoseh, ka lentoe e ram koe lahai thoseh, a kangvawi teh, puenghoi lennae koe a pha.
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land.
10 Kalvan kaawm e koe totouh a roung teh, hawvah kaawm e atangawnnaw hoi âsi tangawn naw teh, talai van a pabo teh, khok hoi a coungroe.
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene - til jorden og trådte dem ned.
11 Hothloilah, kalvan e kaawm e koe totouh a kâoup teh, hnintangkuem sak lah kaawm e hmaisawi thuengnae hah a takhoe teh thoungnae hmuen hah a raphoe han.
Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.
12 Payonnae dawk hnintangkuem sak e hmaisawi thuengnae hoi ransanaw hoi hote ki koe poelah ao teh, lawkkatang hah talai totouh a pabo teh, tânae a hmu.
Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.
13 Hatdawkvah, tami kathoung buet touh ni, dei e lawk hah ka thai. Alouke tami kathoung ni ahmaloe lawk a ka dei e tami kathoung koe, thoungnae hmuen hoi ransanaw hmaisawi thuengnae takhoe hanelah thoseh, coungroe hanelah hnintangkuem sak e raphoe e yonnae hoi thoseh, kâkuen e vision teh nâtotouh han na maw atipouh.
Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?
14 Ahmaloe e ka dei e ni, hnin 2300 totouh a ro han. Hathnukkhu, kathounge bawkim hah bout a pâsu awh han atipouh.
Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
15 Kai Daniel ni vision ka hmu e hah panue hanelah, kâyawm lahun nah tami hoi kâvan e buet touh ka hmalah a kangdue.
Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.
16 Hatnavah, Ulai palang koehoi tami e lawk ni, Gabriel hete tami koe vision deingainae hah dei pouh haw, tie lawk ka thai.
Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
17 Kai ka kangdue nah kai koe rek a hnai toteh, ka taki teh ka tabo. Ahni ni, hei! Tami capa, thai panuek haw. Hete vision teh atueng poutnae hoi kâkuen e doeh a ti.
Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.
18 Hottelah, a dei lahunnah talai dawk mat ka i. Ahni ni a kut hoi na tek teh, na kangdue sak.
Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.
19 Ahni ni, lungkhueknae atueng, apoutnae koe lah kaawm hane naw hah bout ka dei han rah. Bangkongtetpawiteh, atueng khoe e dawk poutnae kaawm han.
Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.
20 Ki hra touh ka tawn e tutan teh Media siangpahrang doeh.
Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.
21 Hmaetan teh Grik uknaeram doeh. Mit rahak ka cawn e ki hateh, ahmaloe e siangpahrang doeh.
Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge.
22 Hote ki a lawt teh, hmuen dawk ki pali touh a cawn tie teh, ahnie uknaeram dawk hoi ram pali touh a tâco han. Hatei, ahmaloe e ram patetlah bahu tawn awh hoeh.
Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft.
23 Ahnimae uknaeram atueng abawnae koe lah, kâ katapoenaw e hawihoehnae akuep nah tueng toteh, taranhawinae minhmai, dumyennae ka panuek e siangpahrang buet touh a tâco han.
Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd.
24 Hote siangpahrang teh, athakaawme lah ao han. Hatei, amae bahu nahoeh. Puenghoi raphoe tânae a hmu awh han. Atha kaawm e taminaw hoi tami kathoungnaw hah a raphoe han.
Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.
25 Tâ hanelah a dumyen han, amahoima, ka taluepoung lah a kâpouk han. Roumnae ao ati awh navah ahni ni taminaw hah raphoe vaiteh, ahni ni, bawinaw e Bawi hah a taran han. Hatei, ahni teh, raphoe lah ao han. Tami e bahu hoi mahoeh.
Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.
26 Nang koe na poe e amom hoi tangmin e vision teh, ahman dawkvah tacikkin loe. Bangkongtetpawiteh, ato hmalah torei a kuep han.
Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!
27 Hattoteh kai Daniel teh, nget tawn laihoi ka pataw. Hathnukkhu ka thaw teh, siangpahrang thaw bout ka tawk. Ka hmu e vision ni puenghoi kângai na ru sak. Hothateh, apinihai panuek thai hoeh.
Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.
