< Guncei 13 >

1 Antiok kho kaawm e kawhmoun dawkvah Barnabas, Niger telah kaw e Simeon, Sairen tami Lusius, Herod bawi e a hui Manean, Sawl tinaw, profetnaw hoi kacangkhaikungnaw teh ao awh.
Men i Antiokia, i den derværende Menighed, var der Profeter og Lærere, nemlig Barnabas og Simeon, med Tilnavn Niger, og Kyrenæeren Lukius og Manaen, en Fosterbroder af Fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.
2 Ahnimouh ni rawca hai lahoi Bawipa a bawk awh navah Kathoung Muitha ni Barnabas hoi Sawl heh kai ni ka hmoun pouh e thaw tawk hanelah na takhoe pouh awh telah a ti.
Medens de nu holdt Gudstjeneste og fastede, sagde den Helligaand: „Udtager mig Barnabas og Saulus til den Gerning, hvortil jeg har kaldet dem.”
3 Hatnavah ahnimouh ni rawcahai ratoum hnukkhu ahnimouh roi e lathueng kut a toung awh teh a patoun awh.
Da fastede de og bade og lagde Hænderne paa dem og lode dem fare.
4 Hahoi, ahnimouh teh Kathoung Muitha ni a patoun awh e patetlah Seleukia kho lavah a cei awh teh Saipras lah long hoi a cei awh.
Da de nu saaledes vare udsendte af den Helligaand, droge de ned til Seleukia og sejlede derfra til Kypern.
5 Salamis kho a pha awh navah, Judahnaw e sinakoknaw dawkvah Cathut lawk hah a pâpho awh. Ahnimouh ni kabawmkung lah Jawhan hai a hrawi awh.
Og da de vare komne til Salamis, forkyndte de Guds Ord i Jødernes Synagoger; men de havde ogsaa Johannes til Medhjælper.
6 Hote tuilum pet a kâhei hnukkhu Paphos kho totouh a pha awh navah camkathoum e profet kaphawk Barjisuh a kâhmo awh.
Og da de vare dragne igennem hele Øen indtil Pafus, fandt de en Troldkarl, en falsk Profet, en Jøde, hvis Navn var Barjesus.
7 Ahni teh, hote tuilum ka uk e bawi Sergius tie teh Pawlus e a hui lah ao. Khobawi ni Cathut lawk thai hanelah puenghoi a ngai dawkvah Barnabas hoi Sawl teh a kaw.
Han var hos Statholderen Sergius Paulus, en forstandig Mand. Denne kaldte Barnabas og Saulus til sig og attraaede at høre Guds Ord.
8 Hatei camkathoum e Elymas ni khobawi hah yuemnae koehoi phen sak hanelah a panki teh Barnabas hoi Sawl teh a ngang.
Men Elimas, Troldkarlen, (thi dette betyder hans Navn), stod dem imod og søgte at vende Statholderen bort fra Troen.
9 Hatnavah Pawl telah kaw e Sawl teh Kathoung Muitha hoi akawi dawkvah,
Men Saulus, som ogsaa kaldes Paulus, blev fyldt med den Helligaand, saa fast paa ham og sagde:
10 hote tami heh khei a khet teh, dumyennae hoi kakawi e kahraimathout capa, lannae taran lah kaawm e nang teh Cathut e lannae lamthung heh raphoe laipalah na awm thai hoeh maw.
„O, du Djævelens Barn, fuld af al Svig og al Underfundighed, du Fjende af al Retfærdighed! vil du ikke holde op med at forvende Herrens de lige Veje?
11 Khenhaw! Cathut kut teh na tak dawk atu a pha toung dawkvah, na mit dawn vaiteh kho hmawt laipalah hnintha kasawlah na o han atipouh. Hat nah tahma vah, a mit amom teh kho lah a hmo pouh dawkvah ka hrawi hane tami vaivai a payam laihoi a tawng.
Og nu se, Herrens Haand er over dig, og du skal blive blind og til en Tid ikke se Solen.” Men straks faldt der Mulm og Mørke over ham, og han gik omkring og søgte efter nogen, som kunde lede ham.
12 Hote khobawi ni a hmu navah Bawipa hoi kâkuen e cangkhai e naw hah kângairu lahoi a pholen teh a yuem.
Da Statholderen saa det, som var sket, troede han, slagen af Forundring over Herrens Lære.
13 Pawl hoi a huinaw teh Paphos kho hoi long hoi a cei awh teh Pamfilia ram Perga khovah a pha awh. Hatnavah Jawhan teh ahnimouh hoi a kamphei teh Jerusalem kho lah a ban.
Paulus og de, som vare med ham, sejlede da ud fra Pafus og kom til Perge i Pamfylien. Men Johannes skiltes fra dem og vendte tilbage til Jerusalem.
14 Ahnimanaw teh Perga kho hoi bout a cei awh teh, Pisidia ram Antiok kho a pha awh. Sabbath hnin vah sinakok thung a kâen awh teh a tahung awh.
Men de droge videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidien og gik ind i Synagogen paa Sabbatsdagen og satte sig.
15 Kâlawk cauknaw hoi profet cauknaw a touk awh navah, sinakok kaukkungnaw ni tami a patoun teh, ka hmaunawnghanaw tamimaya thapoelawk dei han awm pawiteh dei awh loe telah atipouh awh.
Men efter Forelæsningen af Loven og Profeterne sendte Synagogeforstanderne Bud hen til dem og lode sige: „I Mænd, Brødre! have I noget Formaningsord til Folket, da siger frem!”
16 Hatnavah, Pawl ni a thaw teh, kut a dâw hnukkhu Isarel miphunnaw hoi Cathut ka taket e naw ka lawk thai awh haw.
Men Paulus stod op og slog til Lyd med Haanden og sagde: „I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
17 Isarel miphunnaw Cathut ni maimae mintoenaw hah a rawi teh Izip ram san lah ao awh navah miphun kalenpoung lah a coung sak teh, a kut thakaawmpounge hoi ahnimouh teh hote ram thung hoi a tâco sak toe.
Dette Folks, Israels Gud udvalgte vore Fædre og ophøjede Folket i Udlændigheden i Ægyptens Land og førte dem derfra med løftet Arm.
18 Kum 40 touh thung thingyei yon dawk a khetyawt.
Og omtrent fyrretyve Aar taalte han deres Færd i Ørkenen.
19 Hahoi, Kanaan ram kaawm e miphun phun sari touh e naw hah a raphoe teh ahnimae ram dawk a taminaw hah râw a rei awh teh ao sak.
Og han udryddede syv Folk i Kanaans Land og fordelte disses Land iblandt dem,
20 Hatteh, kum 450 touh a ro. Hahoi, profet Samuel se totouh lawkcengkungnaw a poe.
og derefter i omtrent fire Hundrede og halvtredsindstyve Aar gav han dem Dommere indtil Profeten Samuel.
21 Ahnimouh ni siangpahrang a hei awh navah Cathut ni Benjamin miphun lah kaawm e Kish capa Sawl teh kum 40 touh thung siangpahrang hanelah a poe awh.
Og derefter bade de om en Konge; og Gud gav dem Saul, Kis's Søn, en Mand af Benjamins Stamme, i fyrretyve Aar.
22 Hahoi ahni hah a takhoe teh, Isarel siangpahrang lah Devit hah a tawm pouh. Ahni hah a kampangkhai teh hettelah a dei, ka lung ka youk ni teh kaie ngainae ka kuep sak hane tami Jesi capa Devit ka hmu toe, telah a ti.
Og da han havde taget ham bort, oprejste han dem David til Konge, om hvem han ogsaa vidnede, og sagde: „Jeg har fundet David, Isajs Søn, en Mand efter mit Hjerte, som skal gøre al min Villie.”
23 Cathut lawkkam patetlah Isarelnaw hane rungngangkung Jisuh teh Devit catoun dawk hoi a tâco sak.
Af dennes Sæd bragte Gud efter Forjættelsen Israel en Frelser, Jesus,
24 Hote Bawipa a tho hoehnahlan vah Jawhan ni Isarelnaw pueng koe pankângainae baptisma kong sut a pâpho toe.
efter at Johannes forud for hans Fremtræden havde prædiket Omvendelses-Daab for hele Israels Folk.
25 Jawhan teh a tawk e thaw a cum tawmlei nah, nangmouh ni kai hah api lah maw na pouk awh vaw. Kai teh ka tho hane Bawipa nahoeh. Ahni teh ka hnuklah doeh a tho. Ahni khok dawk e khokkhawm rui patenghai rasu pouh hanlah kai kamcu hoeh a ti.
Men da Johannes var ved at fuldende sit Løb, sagde han: „Hvad anse I mig for at være? Mig er det ikke; men se, der kommer en efter mig, hvis Sko jeg ikke er værdig at løse.”
26 Abraham catoun lah kaawm e naw hoi nangmouh thung e Cathut ka bari e hmaunawnghanaw, hete rungngangnae kamthang kahawi teh kaimouh koe poe lah ao toe.
I Mænd, Brødre, Sønner af Abrahams Slægt, og de iblandt eder, som frygte Gud! Til os er Ordet om denne Frelse sendt.
27 Jerusalem e taminaw hoi kacue e naw ni, hote Bawipa hoi Sabbath hnintangkuem touk lah kaawm e profet lawknaw hai a thai panuek awh hoeh dawkvah, hote Bawipa hah a theinae lahoi profet lawknaw teh a kuep sak awh toe.
Thi de, som bo i Jerusalem, og deres Raadsherrer kendte ham ikke; de dømte ham og opfyldte derved Profeternes Ord, som forelæses hver Sabbat.
28 Ahnimouh ni Bawipa hah thei thai nahane yon a tawng a ei a hmu awh hoeh nahlangva vah thei hanelah Pailat Bawi koe a hei awh.
Og om end de ingen Dødsskyld fandt hos ham, bade de dog Pilatus, at han maatte blive slaaet ihjel.
29 Hottelah hoiyah Bawipa noe lahoi thut lah kaawm e pueng a kuep sak awh hnukkhu, a ro hah thing dawk hoi a rasu awh teh, tangkom dawk a pakawp awh.
Men da de havde fuldbragt alle Ting, som ere skrevne om ham, toge de ham ned af Træet og lagde ham i en Grav.
30 Hatei, Cathut ni Bawipa teh duenae koehoi a thaw sak toe.
Men Gud oprejste ham fra de døde,
31 Bawipa teh Galilee hoi Jerusalem totouh kahlawng lah a cei navah, amae a hnukkâbangnaw koe hnin moikapap a kamnue pouh. Ahnimouh teh, Bawipa kapanuekkhaikung lah ao awh.
og han blev set i flere Dage af dem, som vare gaaede med ham op fra Galilæa til Jerusalem, dem, som nu ere hans Vidner for Folket.
32 Atuvah, hete lunghawinae kamthang teh nangmouh koe a pha thai nahanlah hi ka tho e doeh.
Og vi forkynde eder den Forjættelse, som blev given til Fædrene, at Gud har opfyldt denne for os, deres Børn, idet han oprejste Jesus;
33 Cathut ni Jisuh hah a thaw sak teh, mintoenaw e catoun lah kaawm e maimouh han lah, hote lawkkam hah a kuep sak toe. Het hateh apâhni e Sam dawk nang teh kaie Ka Capa lah na o. Sahnin vah nang hah na khe sak toe, telah a thut tangcoung e patetlah ao.
som der ogsaa er skrevet i den anden Psalme: „Du er min Søn, jeg har født dig i Dag.”
34 Duenae koehoi bout a thaw nahane kong hoi rawknae dawk bout pha hoe nahanelah Cathut ni a dei e teh, kathounge hoi yuemkamcu e yawhawinae Devit koe lawk ka kam tangcoung e hah nangmouh koe na poe awh han tie hah doeh.
Men at han har oprejst ham fra de døde, saa at han ikke mere skal vende tilbage til Forraadnelse, derom har han sagt saaledes: „Jeg vil give eder Davids hellige Forjættelser, de trofaste.”
35 Hatdawkvah alouke Sam la dawk hai Bawipa hanlah houk kathounge naw teh bout pawk sak mahoeh toe telah bout a dei.
Thi han siger ogsaa i en anden Psalme: „Du skal ikke tilstede din hellige at se Forraadnelse.”
36 Devit ni amae tueng dawk Cathut thaw a tawk teh a due hnukkhu, mintoenaw e phuen thung pakawp teh pawknae koe a pha.
David sov jo hen, da han i sin Livstid havde tjent Guds Raadslutning, og han blev henlagt hos sine Fædre og saa Forraadnelse;
37 Hateiteh Cathut ni thaw sak lah kaawm e Bawipa teh pawk hoeh toe.
men den, som Gud oprejste, saa ikke Forraadnelse.
38 Hatdawkvah ka hmaunawnghanaw, hote Bawipa lahoi yon ngaithoumnae kamthang nangmouh koe pâpho e hah, ka yuem pueng ni Mosi e kâlawk lahoi lan sak thai hoeh e thung hoi na lan sak toe tie panuek awh.
Saa være det eder vitterligt, I Mænd, Brødre! at ved ham forkyndes der eder Syndernes Forladelse;
39 Hote Bawipa lahoi na lan toe telah khoe lah onae nakunghai, nangmouh ni panuek awh haw.
og fra alt, hvorfra I ikke kunde retfærdiggøres ved Mose Lov, retfærdiggøres ved ham enhver, som tror.
40 Hatdawkvah, ayâ ka pacekpahlek e naw, khen awh, kângairu awh nateh, rawknae koe phat awh.
Ser nu til, at ikke det, som er sagt ved Profeterne, kommer over eder:
41 Bangkongtetpawiteh kai ni nangmae se dawk hno buet touh ka sak han. Tami buetbuet touh ni hote hno hah nangmouh koe pheng ka pâpho nakunghai, nangmouh ni khoeroe na yuem a mahoeh telah profetnaw hno lahoi dei tangcoung e teh, nangmouh koe a bo hoeh nahanlah kâhruetcuet awh atipouh.
„Ser, I Foragtere, og forundrer eder og bliver til intet; thi en Gerning gør jeg i eders Dage, en Gerning, som I ikke vilde tro, dersom nogen fortalte eder den.”
42 Pawl hoi Silas a ban roi navah hmalae sabbath hnin haiyah hete kamthang bout dei pouh hanelah Jentelnaw ni a kâhei awh.
Men da de gik ud, bad man dem om, at disse Ord maatte blive talte til dem paa den følgende Sabbat.
43 Sinakok hoi a tâco awh hnukkhu vah, Judahnaw hoi Judah phung lah kâen ni teh Cathut ka bawk e naw ni Pawl hoi Barnabas hnuk a kâbang awh. Cathut lungmanae dawk pou awm a loe telah ahnimouh roi ni tha a poe roi.
Men da Forsamlingen var opløst, fulgte mange af Jøderne og af de gudfrygtige Proselyter Paulus og Barnabas, som talte til dem og formanede dem til at blive fast ved Guds Naade.
44 Hmalae sabbath hnin dawk teh lawkkatang thai hanelah khobuem a kamkhueng awh.
Men paa den følgende Sabbat forsamledes næsten hele Byen for at høre Guds Ord.
45 Hatei, Judahnaw ni hote tamihupui hah a hmu awh navah, a ut awh teh Pawl ni a dei e hoi kâtaran lah dudamnae lawk a dei awh.
Men da Jøderne saa Skarerne, bleve de fulde af Nidkærhed og modsagde det, som blev talt af Paulus, ja, baade sagde imod og spottede.
46 Hatnavah Pawl hoi Barnabas ni lungtang laihoi a dei roi e teh, Cathut e lawkkatang hah nangmouh koe hmaloe pâpho han ka ngai ei teh nangmouh teh a yungyoe hringnae na hmu awh nahanlah na kamcu awh hoeh dawkvah, Jentelnaw koe lah ka kamlang awh toe. (aiōnios g166)
Men Paulus og Barnabas talte frit ud og sagde: „Det var nødvendigt, at Guds Ord først skulde tales til eder; men efterdi I støde det fra eder og ikke agte eder selv værdige til det evige Liv, se, saa vende vi os til Hedningerne. (aiōnios g166)
47 Bangkongtetpawiteh, Bawipa ni, nangmouh teh rungngangnae hah talai pout totouh pâpho hanelah, kai ni nangmanaw teh Jentelnaw e angnae lah na ta awh toe telah kaimouh koe kâ na poe toe atipouh.
Thi saaledes har Herren befalet os: „Jeg har sat dig til Hedningers Lys, for at du skal være til Frelse lige ud til Jordens Ende.”
48 Jentelnaw ni hote lawk a thai awh navah, a lunghawi awh teh, Bawipa e lawk hah a bawilen sak awh. Yungyoe hringnae coe hanelah hmoun tangcoung e tami pueng nihaiyah a yuem awh. (aiōnios g166)
Men da Hedningerne hørte dette, bleve de glade og priste Herrens Ord, og de troede, saa mange, som vare bestemte til evigt Liv, (aiōnios g166)
49 Hettelah hoi Bawipa e a lawkkatang teh haw e khoram pueng dawk a kamthang.
og Herrens Ord udbredtes over hele Landet.
50 Hatei, Judahnaw niyah Cathut ka bawk ni teh bari kaawm e napuinaw hoi khobawinaw hah a hroecoe awh teh Pawl hoi Barnabas hah rektap sak hanelah a tacuek awh. Ahnimouh roi hah amamae kho dawk hoi a pâlei awh.
Men Jøderne ophidsede de fornemme gudfrygtige Kvinder og de første Mænd i Byen; og de vakte en Forfølgelse imod Paulus og Barnabas og joge dem ud fra deres Grænser.
51 Hattoteh Pawl hoi Barnabas ni a khok dawk e vaiphu a takhawng sin teh Ikonium kho lah a cei roi.
Men de rystede Støvet af deres Fødder imod dem og droge til Ikonium.
52 A hnukkâbangnaw hai lunghawinae hoi thoseh, Kathoung Muitha hoi thoseh, akawi awh.
Men Disciplene bleve fyldte med Glæde og den Helligaand.

< Guncei 13 >