2 Samuel 22
1 Devit ni, Sawl hoi a taran pueng e kut thung hoi BAWIPA ni a rungngang nah hnin vah, BAWIPA e hmaitung a sak e lanaw teh:
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 BAWIPA teh kaie lungsong, kaie rapan, kai na kahloutsakkung bawi.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Ka thaonae kaie Cathut, kai ni ka kâuep e, ka bahling hoi kai rungngangnae ki, ka rapanim kânguenae lah ao. Kaie rapan lah na o. Rektapnae thung hoi na rungngang haw.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Pholen han kamcu e BAWIPA teh ka kaw vaiteh, taran kut dawk hoi na rungngang han.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Duenae tuicapa ni na kalup teh Cathut banglah noutnahoehnae tuicapa ni na taki sak.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 Ka lungreithai navah, BAWIPA ka kaw teh, ka Cathut koevah ka hram. Bawkim dawk hoi ka lawk a thai teh, ka hramnae lawk hah a hnâ thung a kâen.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Hatnavah, a lungkhueknae lahoi talai a kâhuetsak, kalvan du ditouh lengleng a kâhuet.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 A hnawng dawk hoi hmaikhu a tâco teh, a pahni dawk hoi hmaikaknae lahoi, hmaisaan kaman sak.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Ama ni kalvan hai a pakui teh, a khoktabei rahim kho lah a hmo.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Cherubim a kâcui teh a kamleng. Bokheiyah, kahlînaw e rathei van a hmu awh.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 A hmonae hah ama kalupkung lah a sak teh, tui hoi katha poung e tâmainaw a pâkhueng teh,
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 a hma lae angnae lahoi hmaisaan a kaman sak.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 BAWIPA teh kalvan vah a cairing teh, ka lentoe poung e Cathut ni lawk a dei.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Licung samtang a pathui teh, ahnimanaw a kâkayei sak. Sumpapalik sak teh ahnimanaw hah a rawk sak.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 BAWIPA ni yuenae hoi a hnawng dawk hoi kahlî a tâco sak e lahoi, tuipui a dengnae koehoi talaivan adu ungnae hah koung a kamnue sak.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 A rasangnae hmuen koehoi a kut a kâyap teh, tui moikapap thung hoi na rasa.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 A thakasaipoung e taran kut thung hoi na rungngang. Ahnimouh ni kai na hmuhma awh teh, kai hlak a thasai awh.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 A rucatnae koe ka phanae tueng dawk, na ngang awh nakunghai, BAWIPA teh kaie kânguenae lah ao.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Kai hah kalenpounge hmuen koe na ceikhai awh teh, kai dawk a lunghawi dawkvah, na hlout sak.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 BAWIPA ni ka lannae patetlah na tawkphu na poe teh, ka kut a thoung e patetlah na patho.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Bangkongtetpawiteh, BAWIPA e a lamthung hah pou ka dawn teh, kaie Cathut koehoi yon hoi kahmat boihoeh.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 A lawkcengnae pueng hah ka hmaitung vah ao. A phunglam ka cettakhai boihoeh.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 A hmaitung hai toun hane kawi lah kaawm hoeh. Ka payonpakainae dawk hoi na hlout sak.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Hatdawkvah, ka lannae patetlah na pathung. A mithmu vah kathounge patetlah na patho.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Pahrennae ka tawn e koe pahrennae ka tawn e patetlah na kamnue teh, tamikalan koe tamikalan lah na kamnue van han.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Tamikathoung koe, kathounge lah na kamnue vaiteh, tami lungkapataknaw koe a lungpatanae lahoi na kamnue van han.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Kârahnoum e tami hah na rungngang teh, kâoupnaw na pabo hanelah pou na khet.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Oe BAWIPA, nang teh kaie hmaiim lah na o. BAWIPA ni kaie hmonae a ang sak han.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Kai ni nang na kângue e lahoi ransahu ka tâ teh, rapan hai ka yawngtapue thai.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Cathut e a lamthung teh a kuep. Yuemkamcu lawk teh tanouk lah ao. Kâuepnaw pueng hanelah bahling lah ao.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 BAWIPA hoeh e laipalah Cathut alouke ao maw. Cathut laipalah, lungsong alouke ao maw.
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Cathut teh ka thaonae hoi ka kângue e lah ao, ka lamthung a hmacawn sak.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Ka khok heh sayuk e a khok patetlah a hue a rang sak teh, a hmuen karasang e koe na o sak.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Ka kut teh tarantuk nahan a cangkhai. Hottelah rahum licung hai ka sawn thai.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Nama ni rungngangnae saiphei hah na poe teh, a lungsawnae lahoi kai teh na tawm rasang e lah ka o.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Kai ni ka cei nahane lamthung na pacei teh, ka khoknaw hai thawn hoeh.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Ka tarannaw ka pha teh ka thei, koung ka thei hoehroukrak kai ni ka ban hoeh.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Kaie ka khok rahim a rawp awh teh, a thaw thai awh hoeh nahanelah, katinkaawi teh ka thei.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Bangkongtetpawiteh, tarantuk sak hanelah, nang ni thaonae hoi na pathoup teh, kai na katuknaw hah kaie rahim na sung sak.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Kai na ka hmuhma e a lahuennaw hah kai koe na poe teh, nama ni kai na katuknaw hah hnuklah na kamlang sak.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 A hram awh ei, ka rungngang hane tami awmhoeh. BAWIPA teh a khet awh ei, pato awh hoeh.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Hatnavah, kai ni ahnimanaw hah vaiphu patetlah reppasei lah ka phawm teh, lam dawk songnawng patetlah ka coungroe awh teh, kaheikalai awh.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Nang ni ka taminaw hoi hawihoehnae dawk hoi na rungngang teh, Jentelnaw e kaukkung lah na o sak nahanelah, na ring e ka panuek boihoeh e naw ni, kaimae thaw a tawk awh han.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Jentelnaw hah kai koe a kâpoe awh vaiteh, a thai awh tahma ka lawk a ngai awh han.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Jentelnaw a tâco awh han.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 BAWIPA teh yungyoe a hring. Kaie lungsong, pholennae lah awm seh. Kaie rungngangnae lungsong Cathut teh, tawmrasang e lah awm naseh.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Kai koe lah moi ka pathung pouh e hoi miphun pueng kaie rahim ka pabawt e teh katâkung Cathut doeh.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Tarannaw e kut dawk hoi, na hlout sak. Kai na ka taran naw e a lathueng vah, na tawm teh, ka mathoutmakainaw e kut dawk hoi na hlout sak.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Hatdawkvah, Oe BAWIPA, kai teh Jentelnaw koevah, lunghawinae lawk ka dei vaiteh, na min pholennae la ka sak han.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Cathut teh a siangpahrang hanelah, rungngangnae imrasang lah ao teh, satui a awi e Devit hoi a canaw koe lathueng vah yungyoe hoi yungyoe totouh, pahren lungmanae a kamnue sak.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
