2 Siangpahrang 1
1 Ahab a due hnukkhu, Moab ram teh Isarel siangpahrang ni a tuk.
Efter Akabs død falt Moab fra Israel.
2 Ahaziah siangpahrang teh, Samaria kho amae imvan hoi a bo teh, a hmâ a ca. Patounenaw a patoun teh, ahni koevah cet awh haw. Ekron cathut Baalzebub koe hete hmâ ka ca e dawk hoi kahawi thai nahanelah pacei awh haw telah atipouh.
Akasja falt ut gjennem gitteret i sin sal i Samaria og blev syk. Da skikket han nogen sendebud avsted og sa til dem: Gå og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme mig av denne sykdom!
3 Hateiteh BAWIPA kalvantami niyah, Tishbit tami Elijah koevah, thaw nateh Samaria kho e siangpahrang ni a patounenaw kâhmo hanelah cet haw, ahnimouh koevah, Isarel ram Cathut ao hoeh dawk maw, Ekron cathut Baalzebub koevah, pouknae pacei hanelah na cei awh vaw.
Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjør dig rede og gå sendebudene fra Samarias konge i møte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I går avsted og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud?
4 BAWIPA ni hettelah a dei pouh. Ikhun dawk na luen hoi na kum mahoeh toe. Na due roeroe han telah a dei, telah atipouh teh, Elijah teh a cei.
Derfor sier Herren så: Du skal ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø. Dermed gikk Elias.
5 A patounenaw bout a ban awh teh, bangkongmaw na ban telah atipouh.
Da sendebudene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er I vendt tilbake?
6 Ahnimouh ni ahni koevah tami buet touh kaimouh kâhmo hanlah a tho teh, kaimouh koehoi cet leih, na kapatounkung siangpahrang koevah ban leih, ahni koe BAWIPA ni hettelah a dei. Isarel ram vah Cathut ao hoeh dawk maw, Ekron cathut Baalzebub pacei hanlah na patoun. Ikhun dawk na luen teh na kum mahoeh toe na due roeroe han.
De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som har sendt eder, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at du sender bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø.
7 Hettelah dei pouh awh telah na ti pouh han, ati. Siangpahrang ni nangmanaw dawn hanlah ka tho e het patetlah ka dei e hah apimaw, atipouh.
Han spurte dem: Hvorledes så den mann ut som kom eder i møte og talte således til eder?
8 Ahnimouh ni phaivuen kâkhu ni teh a keng dawk phaivuen taisawm kâyeng e doeh atipouh. Ahni teh Tishbit tami Elijah doeh atipouh.
De svarte: Det var en mann i en lodden kjortel, med et lærbelte bundet om lendene. Da sa han: Det var tisbitten Elias.
9 Hahoi teh Siangpahrang ni ransa 50 touh kaukkung hoi a uk e taminaw a patoun teh, ahnimouh koe a takhang. Khenhaw! ama teh mon vah a tahung. Ahnimanaw ni nang Cathut e tami siangpahrang ni nang ca thuk loe ati atipouh awh.
Og han sendte til ham en høvedsmann over femti med sine menn; og han gikk op til ham, der han satt på toppen av fjellet, og han sa til ham: Du Guds mann! Kongen sier: Kom ned!
10 Elijah ni a pato e teh, ransa 50 touh ka uk e koevah, Cathut e tami ka tho katang boipawiteh, kalvan hoi hmai bawt naseh, nang hoi na uk e tami 50 touh hah be kang naseh atipouh. Hahoi kalvan hoi hmai a bo teh ama hoi a tami 50 touh hmai koung a kak awh.
Men Elias svarte høvedsmannen over femti: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann.
11 Hahoi ahni koe alouke ransa 50 touh kaukkung hoi a uk e naw bout a patoun. Nang Cathut e tami siangpahrang ni karanglah ca thuk naseh ati telah atipouh awh.
Så sendte han til ham en annen høvedsmann over femti med sine menn; og han tok til orde og sa til ham: Du Guds mann! Så sier kongen: Kom straks ned!
12 Elijah ni ahnimouh koe, Cathut e tami lah kaawm katang pawiteh, kalvan hoi hmai bawt naseh, nang hoi na taminaw 50 touh hah be kang naseh atipouh. Hahoi kalvan hoi hmai bout a bo teh ama hoi a taminaw 50 touh hmai koung a kak awh.
Men Elias svarte dem: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann.
13 Hahoi alouke ransa 50 touh kaukkung hoi a uk e naw bout a patoun, ransa 50 touh kaukkung teh ahni koe a ceitakhang teh, Elijah hmalah khokpakhu a cuengkhuem teh, a hmalah oe Cathut e tami ka hringnae hoi na sannaw tami 50 touh e hringnae heh, na mithmu vah sungren naseh.
Så sendte han igjen en tredje høvedsmann over femti med sine menn; og denne tredje høvedsmann gikk op til Elias og falt på kne for ham og bønnfalt ham og sa til ham: Du Guds mann! La mitt liv og disse dine femti tjeneres liv være dyrt i dine øine!
14 Khenhaw! kalvan hoi hmai a bo teh, ransa 50 touh kaukkung kahni touh hoi a uk e 100 touh hoi koung a kak nakunghai kai ka hringnae teh na mithmu vah na hlung pouh loe telah a kâhei.
Ild fór ned fra himmelen og fortærte begge de første høvedsmenn over femti med sine menn; men la nu mitt liv være dyrt i dine øine!
15 Hahoi BAWIPA kalvantami ni Elijah koevah cet nateh taket hanh, atipouh. Hahoi a thaw teh siangpahrang koevah a cei.
Da sa Herrens engel til Elias: Gå ned med ham, og vær ikke redd ham! Så stod han op og gikk med ham ned til kongen.
16 BAWIPA Cathut ni a dei e teh Ekron cathut Baalzebub koe pouknae na hei hane patounenaw na patoun e hah Isarel ram pouknae hei hanelah Cathut ao hoeh dawk maw. Hatdawkvah ikhun dawk na luennae koehoi na kum mahoeh toe na due roeroe han atipouh.
Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du skikket sendebud og vilde spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud, som om det ingen Gud var i Israel som du kunde spørre derom - derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø.
17 Elijah ni patuen a dei e BAWIPA e lawk patetlah ahni teh a due. Ca tongpa a tawn hoeh dawkvah, Judah siangpahrang Jehoshaphat capa Jehoram a bawinae kum navah, Joram teh a yueng lah siangpahrang a tawk.
Og han døde efter det Herrens ord som Elias hadde talt, og Joram blev konge i hans sted i Judas konge Jorams, Josafats sønns annet år; for han hadde ikke nogen sønn.
18 Ahaziah ni a tawksaknae thung dawkvah ka cawi rae hoi a sak tangcoung e naw teh Isarel siangpahrangnaw setouknae cauk dawkvah thut lah ao nahoehmaw.
Hvad som ellers er å fortelle om Akasja og det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krønike.
