1 Samuel 9
1 Benjamin miphun, Aphiah capa, Bekorath capa, Zeror capa, Abiel capa, Kish kâphung e Benjamin miphun buet touh ao. Ahni teh athakaawme lah ao.
Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn til Abiel, sønn til Seror, sønn til Bekorat, sønn til Afiah, sønn til en benjaminitt; han var en mektig mann.
2 Ahni ni capa a tawn teh, a min Sawl a phung a meilam hroung ahawi. Isarelnaw thung dawkvah ahni hlak a mei kahawi e awm hoeh. A rasang e hai alouknaw ni aloung koe hmouk a vout pouh.
Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann; det fantes ingen mann blandt Israels barn som var vakrere enn han; han var et hode høiere enn alt folket.
3 Sawl e a na pa Kish e a lanaw teh a kahma. Kish ni a capa Sawl koevah thaw nateh san thoundoun buet touh cetkhai nateh, la hah tawng awh haw atipouh.
En dag kom Kis', Sauls fars aseninner bort for ham, og Kis sa til sin sønn Saul: Ta en av drengene med dig og dra avsted og let efter aseninnene!
4 Ahnimouh ni Ephraim mon Shalisha ram pheng a katin awh teh a tawng awh ei, pâphawng awh hoeh. Shaalim ram dawk a tawng awh eiteh, hmawt awh hoeh. Hatdawkvah, Benjaminnaw e ram dawk bout a tawng awh, hatei hmawt awh hoeh.
Så gikk han over Efra'im-fjellet og gjennem Salisa-bygden, men de fant dem ikke; så gikk de gjennem Sa'alim-bygden, men der var de ikke; derefter gikk han gjennem Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
5 Zuph ram lah a pha awh toteh Sawl ni ama koe kaawm e a san koevah, tho awh ban awh lei sei, telah hoehpawiteh, apa ni la hah pouk toung laipalah, maimouh doeh na lungpuenkhai ti toe telah ati.
Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til drengen som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunde min far bli urolig for oss, istedenfor å tenke på aseninnene.
6 A san ni vah, hete kho dawk Cathut e tami bari kaawm e ao. Ahni ni a dei e pueng a kuep katang. Ahni koe cet awh sei. Maimouh cei nahane lam hai na dei pouh thai han doeh telah atipouh.
Men han svarte ham: I denne by er det en Guds mann som det går stort ord av; alt hvad han sier, slår til. La oss nu gå dit! Han kan visst si oss noget om det vi går efter.
7 Sawl ni a san koevah, maimouh cei awh vaiteh ahni bangmaw poe awh han. Vaiyei hai abaw toe. Cathut e tami koe sin hane banghai awm hoeh toe. Bangmaw tawn awh rah telah a pacei.
Da sa Saul til sin dreng: Men om vi nu går dit, hvad skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mere brød igjen i våre skrepper, og vi har ingen gave å gi Guds-mannen; hvor meget har vi med oss?
8 A san ni Sawl koe shekel pung pali pung touh dawk pung touh kut dawk ao rah. Cathut e tami koe poe han. Ahni ni maimouh cei nahan lamthung na dei pouh han doeh telah bout a dei.
Så tok drengen igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg hos mig en fjerdedel sekel sølv; den vil jeg gi til Guds-mannen, så sier han oss nok hvad vei vi skal gå.
9 Ayan e tueng dawk Isarelnaw ni Cathut pacei hane cet awh sei ati awh navah, kahmawtkung koe cet awh sei ouk ati awh. Profet telah kaw e hah ayan e tueng dawk kahmawtkung telah a kaw awh dawk doeh.
Fordum sa folk i Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nu kalles profet, kaltes fordum seer.
10 Sawl ni hai a san koe ahawi. Cet awh sei atipouh teh, Cathut e tami a onae kho koe lah a cei awh.
Saul sa til sin dreng: Du har rett; kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds-mannen var.
11 Khopui a onae mon lah a luen awh navah tui ka do hane napui ka tho e a hmu awh teh, hivah kahmawtkung tami ao nama telah a pacei.
Da de gikk op bakken som førte til byen, møtte de nogen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?
12 Ahnimouh ni ao, nangmae na hmalah a la pha toe karanglah cet awh. Sahnin taminaw ni hmuen karasang koe thuengnae sak hanelah ao dawkvah, sahnin kho dawk a tho awh toe.
De svarte dem og sa: Ja, nettop nu er han her. Skynd dig nu! Idag er han kommet til byen, fordi folket idag holder offerfest på haugen.
13 Kho thung a kâen tahma, hmuen karasang koe bu a ca hoehnahlan vah, tang na hmu awh han doeh. Thuengnae yawhawi kapoekung lah ao dawkvah, a pha hoehroukrak rangpuinaw ni bu cat awh mahoeh. Hathnukkhu coun e naw ni ouk a ca awh. Hatdawkvah, atu karanglah cet awh leih, tang na hmu awh han doeh telah a dei pouh.
Når I kommer inn i byen, finner I ham straks før han går op på haugen til måltidet; for folket går ikke til bords før han kommer, fordi han skal velsigne offeret; først derefter setter de innbudne sig til bords. Gå bare op! For nettop nu kan I treffe ham.
14 Ahnimouh teh khopui vah a cei awh teh, a kâen awh navah, Samuel hmuen karasang koe luen hanelah a kaw nah ahnimouh ni a kâhmo.
Så gikk de op til byen, og med det samme de kom inn i byen, kom Samuel ut imot dem for å gå op på haugen.
15 Sawl a tho hoehnahlan BAWIPA ni Samuel koe sut a dei pouh teh,
Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt:
16 tangtho, atu e tueng navah Benjamin ram hoi tami buet touh nang koe ka patoun han. Filistinnaw e kut dawk hoi ka taminaw rungngang hanlah, ka tami Isarelnaw e lathueng vah kâ kapoekung lah satui na awi han. Bangkongtetpawiteh a hramnae kai koe a pha dawkvah, kai ni ka taminaw han kho ka pouk pouh toe telah ati.
På denne tid imorgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til dig; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd; for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget op til mig.
17 Samuel ni Sawl a hmu toteh, BAWIPA ni ahni koevah, khenhaw! nang koe ka dei e teh ahni doeh. Ahni ni ka taminaw a uk han telah ati.
Da nu Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mann om hvem jeg har sagt til dig: Han skal styre mitt folk.
18 Khopui takhang dawk Sawl ni Samuel koe rek a hnai teh, kahmawtkung e im teh nâmaw ao na dei pouh haw atipouh.
Så gikk Saul frem til Samuel midt i porten og sa: Si mig hvor seeren bor!
19 Samuel ni Sawl koe kai doeh kahmawtkung toe atipouh. Kahma lahoi hmuen karasang koelah cet nateh, sahnin vah kai koe bu na ca vaiteh, tangtho torei na ceisak han. Na lungthung kaawm e puenghai kai ni ka dei han.
Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran mig op på haugen! I skal ete med mig idag; imorgen tidlig når jeg lar dig fare, skal jeg si dig alt det du tenker på.
20 Hnin thum touh kaloum tangcoung e nange na kong hah teh mueng pouk hanh. Bangkongtetpawiteh, a hmu awh toe. Isarelnaw han lentoenae teh api hane nama. Na pa hoi na pa im kaawm e pueng hane nahoehmaw telah atipouh.
Og aseninnene som kom bort for dig idag for tre dager siden, dem skal du ikke være urolig for; de er funnet. Og hvem tilhører alt det beste i Israel om ikke dig og hele din fars hus?
21 Sawl ni Isarel miphun thung dawk kathoengcae Benjamin miphun nahoehmaw Bangdawk hah namaw hettelah kai koe lawk na dei thai telah bout atipouh.
Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminitt, hører jeg ikke til en av de minste blandt Israels stammer, og er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da således til mig?
22 Samuel ni Sawl hoi a sannaw hah imyin onae a khan dawk a ceikhai awh teh, a coun awh e tami 30 touh thung hlak vah barinae hmuen koe a tahung sak.
Men Samuel tok Saul og hans dreng og førte dem til festsalen og lot dem sette sig øverst blandt de innbudne - det var omkring tretti menn.
23 Samuel ni bu kathawngkung koe nang koe aloukcalah hmoun e na poe e hno hah lat hottelah ati.
Og Samuel sa til den mann som kokte maten: Kom hit med det stykke jeg gav dig og sa du skulde gjemme!
24 Bu ka thawng e ni a loung dawk hoi a hrawm teh Sawl e hmalah a hruek. Samuel ni hai, pek e lah kaawm e hah lat nateh cat haw, coun e naw koe yo ka dei pouh e patetlah nang hanelah atu totouh ka hruek e doeh ati teh hat hnin vah Sawl teh Samuel hoi rawca rei a ca roi.
Da kom mannen frem med låret og fettet som var på det, og satte det foran Saul; og Samuel sa: Se, her er det som var gjemt, satt frem for dig; et nu! For til denne stund blev det gjemt for dig, dengang jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så åt Saul den dag sammen med Samuel.
25 Hmuenrasang koehoi a kum awh teh khopui thung a kâen awh toteh, Samuel hoi Sawl teh lemphu van vah lawk a kâpan roi.
Derefter gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og talte med Saul på taket.
26 Amom a thaw teh, kho a sei navah, Samuel ni thaw haw kai ni nang na ceisak han toe telah Sawl hah lemphu hoi a kaw. Sawl a thaw teh ahnimouh roi teh alawilah a tâco roi.
Tidlig om morgenen, med det samme det tok til å dages, kalte Samuel Saul op på taket og sa: Gjør dig rede, så vil jeg følge dig på veien. Så gjorde Saul sig rede, og de gikk ut sammen, han og Samuel.
27 Kho a poutnae koe lah a pha toteh, Samuel ni Sawl koe na sannaw hah maimae hmalah cetsak atipouh. Sannaw teh a cei awh. Hatei Cathut lawk nang koe ka dei thai nahan nang teh kang dout ei telah atipouh.
Da de nu kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til drengen at han skal gå foran oss - og han gikk - men stå du nu her! Så vil jeg la dig høre hvad Gud har sagt.
