Rome 9
1 Keiman thudih kasei hi Christa ahetoh ahi. Ase le apha hetna kaneiyin chule Lhagao Theng aphotchetna ahi.
Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne:
2 Kalungthim hi hatah in lunghemna le lung kicholdo theilou gimnan kadime.
Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst.
3 Ajeh chu kamite Judah mite kasopiho dingin, keima Christa'a kona a-itih a gaosap chang kahinom'e; hichun amaho ahuhhing jou ding hileh kati ahi.
Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre.
4 Amaho Israel mite ahiuvin, Pathen cha-lamthu hina changah ahiuvin, Pathen in aloupina amaho heng alhut ahitai. Aman amaho to kitepna aneiya chule a-Danthu apehdoh ahiuve. Aman amaho chu ahoutheina dinguva michonpha a asem ahin, chule athutep kidangtah ahin pehdoh ahiye.
Folket mitt er israelitter, og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven. Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse.
5 Amaho hi Abraham, Isaac chule Jacob son le chilhahte ahiuvin, chule Christa amatah chu mihem lamdola sei dingin Israel mi anahi, chule Ama Pathen ahin, thil jouse chunga vaihoma ahin, chule tonsot'a vahchoi ding'a kilom ahi. (aiōn g165)
De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant! (aiōn g165)
6 Chuti ahileh aphai, Pathen in Israel techu athutep lamdola abolpeh lougot hitam? Ahipoi, Israel nam sunga peng jouse chu abonuva Pathen mite ahidehpouve.
Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels etterkommere.
7 Abraham chilhah himan'a Abraham chate tia kisim jenga ahipoi. Ajehchu Pathen thun Isaac a naphunggui kisut ding ahi ati chun, Abraham'in chapa dang anei henasa asei ahi.
På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”
8 Hichehi, tahsalam a Abraham'in ahindoh chate jouse chu Pathen chate ahiuve tia seina ding aumpoi. Thutep chate bou chu Abraham chate tia kisima ahije.
Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte.
9 ajehchu Pathen in athutep, “Khovei tuphat tengleh keima kahung kile kit ding Sarah chun chapa khat ahinding ahi,” ati.
Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga:”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”
10 Hiche achapa chu ipuluiyu Isaac ahi. Aman Rebekah akichenpi chun mi-ni apengkop'in ahi.
Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk.
11 Hinlah amani ahung penlhah masang lhon'in, thilpha ahilouleh thilse abol masang lhon'in, Pathen'a kon'a thulhut amu ahi (Hiche thulhunga kona chu Pathen in Ama lunggon dungjuiya akouji ahi, tihi ahi.
Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka:”Den eldste gutten skal tjene den yngste.” Gud sier også i Skriften:”Jeg elsket Jakob, men forkastet Esau.” Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.
12 Amaho phat le set jeh jong ahidehpoi tihet ahi). Amanu koma, “Nachapa atahpa chu anaopa kinbola hung pang ding ahi,” ati.
13 Pathen thun, “Keiman Jacob kangailun, hinla Esau chu kapampai ahi,” ati.
14 Chuti ahileh, eihon Pathen chu athilbol adihpoi itiuvem? Ahideh poi!
Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke!
15 ajehchu Pathen in Mose jah a, “Keiman ka khotona'a kalhendoh penpen chunga kalhut ding, chule kahepina chu kalhendoh pen chunga kalhut ding ahi,” ati.
Gud sa til Moses:”Jeg viser nåde mot den jeg vil, og jeg viser medfølelse mot den jeg vil.”
16 Hiti ahijeh chun, Pathen khotona chu Ama kigel lhah thuthu hiya ahi. Eihon ilhen theiju jong hilou, toh'a itohdoh theiju jong ahidehpoi.
Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.
17 Ajehchu Pathen lekhabun, anaseisa chu Pathen in Pharaoh jah a, “Keiman kathahatna nachunga katahlang na dinga keiman nangma kalhen nahin chule kaminthanna leiset pumpia kathejal dinga nahi,” tia anasei pehsa ahi.
Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao:”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”
18 Hijeh'a chu, Pathen in ami khotona chu mi abangkhat chunga avetsah a chule aman midang lungsung chu asuhtah a asei angaipeh lou ahi.
Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.
19 Chuti ahileh aphai, nangman, “Iti dan'a athu jalou ho chu a oimo hintem? Aman amaho abolsah chan chu abol'u hijeng lou ding ham?” tin nate.
Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.
20 Ahipoi, hichu seihih in. Nangma mihem maimai'in Pathen nanel ngam ham? Thilsem khat chun asempa jah a chu, “Ipi dinga hitobang bep'a hi neisem ham?” tia asei ngaijem!
Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det:”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?”
21 Bel dengpa chun leiset'a kon'a belho asem tengleh ama chun aleiset leingan chu aphabep khat ajem ding'a asem'a chule phabep khat loi chu nen koina a jong asemthei hilou ham?
Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen?
22 Hitobangma chun, Pathen in jong alunghanna le athahatna vetsahna dingin thaneina aneiyin, chule alunghanna chuhna ho chunga jong thohhat tah a anga'a amahthahna diu gonsa akoipeh ahitai.
På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute.
23 Hiche abol hi aloupina ho dung juiya, aloupina tahlangna dinga mi akhotona chu kilangdoh cheh dinga agon ahi.
Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han.
24 Chule eiho Aman alhendoh ho lah'a hi Judah mite leh chidang namdang ho chunga hijongleh eiho jong ijaouve.
De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.
25 Chidang namdangte chung chang thua Pathen in Hosea Themgao henga gaova aseidohsa, “Kamite hilouho chu keiman kamite tia tuapat kakou ding ahitai, chule keiman kangailut louho chu kangailut ding ahitai.
Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk, og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”
26 Chule amaho kamite nahi pouve kitina mun'a chu Pathen Hing chate kiti ding ahiuve.
Og:”På det stedet der jeg sa til dem:’Dere er ikke mitt folk’, der skal de nå bli kalt’barna til den Gud som lever’.”
27 Chule Israel chung chang thua Themgao Isaiah chun ahinsamdoh in, Israel mite chu twikhanglen panga neldi jat tam'in tam jongleh, amoh them bou sohcha ding ahi,” ati.
Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand, så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.
28 Ajeh chu Pakaiyin leiset chunga thutanna gangtah le achaina pena dinga ahinbol ding ahi.
Herren skal dømme alle mennesker, raskt og en gang for alle.”
29 Chule Isaiah chun mundanga hitima chun aseiyin, “Ven sopite Pakai chun ichateu themkhat hi ahoidoh lou hileh eiho hi Sodom banga eikithat chaihel uvintin, Gomorrah banga eisuhmang dingu ahi,” ati.
Jesaja sier også på et annet sted:”Dersom Herren Gud, han som har all makt, ikke hadde reddet noen fra vårt folk, da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”
30 Hicheho jouse hi ipi kiseina hintem? Chidang namdang te Pathen chondan juilou ahivangun, amaho chu Pathen lungtoh dia kisema ahitauve. Chule tahsan hin hiche hi ahin hitheisah ahi.
Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus.
31 Hinlah Israel mite Pathen to kilunghet themna dinga kihabol ho jeng jong Danthu ajui jeng vangun alolhing joupouve.
Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser.
32 Ipijeh a lolhinglou hiuvem? Ajeh chu amahon Pathen to kilunghet themna dinga Ama tahsan sangin Danthu ajuiyuve. Ama ho alamlhahnauva songpia kipal ahitauve.
Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen,
33 Pathen lekhabun amaho gihsalna ananei'in, ajah uva, “Keiman Jerusalema songpi khat kakoiyin, hichun miho akipalsah'e, amaho lhuh kamna songpi khat ahi. Hinla koihileh Ama tahsan chan chu jachatna a chulou ding ahi,” ati.
som Gud omtaler i Skriften når han sier:”Lytt! Jeg legger i Jerusalem en stein som de snubler mot, en stein som de faller over. Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”
