Thuchihbu 31
1 Lengpa Lemuel anun anahilna thucheng ho aphondoh.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 “O kachapa, kanaobua kon'a kahin kachapa, ipi mong ham, kitepna vanga kahinsa kachapa?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Nathahatna chu numei pedoh hih beh in, chule lengho sumanga pang ho chu lampi na ot louhel ding ahi.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 O Lemuel, lengho dinga judon kiti hi angai ahipoi, vaihom'a pang ho dinga khamna theija lop hi angai ahipoi.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Ajeh chu ju adon tenguleh, thu adih'a kitansa le akiseisa chu aheimil diu; chutengleh gim hesoh changte dinga, adihnau chu asuhmil peh diu ahi.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Manthah nan aphah dingpa chu khamna thei donsah hih beh in, amavang alung hesoh val ho bou ju donsah tan.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Hitichun amaho cheng chu donsah inlang, avaichat nau asuhmil nadiu le agenthei nau tincheng asuhmil nadiu ahi.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Ama ding kisei thei lou ho dingin seipeh in, chule achung uva thu adih in tanpeh in.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Nakam kah inlang thu adih'in tan in, vaichate le angaichate chunga thu adih'a tanna chu umsah jing in.” ati.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Numei jipha tah kimu jou ding koiham? Amanu chu sana pah jem jouse sang in jong ahoi joi.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Ajipan alungthim akison pi lheh in, ajeh chu amanun ajipa hinkhoa ijakai abulhinsah ding ahi.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Amanu chun ajipa chunga thilpha chom atongdoh jin, ahinkho sung in ajipa setna atongdoh ngaipoi.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Sa mul le tupat abolpeh jin, pontho tah in pat abol jin ahi.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Hitobang numei hi kiveina kong innei tobang ahin, nehle chah jong gamla tah tah a kon'in ahinpo jie.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Jingkah khovah masangin athouvin ain-sung mite dingin neh le chah agong jin, chule asoh nungah ho nikhat sunga atohdiu agontoh peh jin ahi.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Amanu achen loumun agaven acho pai jin, amanu khutsoh mong in lengpilei abol in ahi.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Amanu hin atai akigah in thanei tah in apang jin, aban thahat ajedoh jing in ahi.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Amanu hin akiveina a natoh athilbol jouse thil phachom ahi, ti asumil ngaipon; jan khovah kahsen athaomei amit khapoi.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Akhut teni le muikung akisip lhop jingin, chule akhut tenin patkong kung atuh jing jinge.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Migentheite huhnan akhut alhang jingin, chujongleh alhasamte dingin akhut alhang jing in ahi.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Hitobang numei hin ain chen buhbang hunglhah ding jong aging pon, ainsung mite abonchan ponlum in atom in hijeh chun alung monge.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Hiche numei hin ama le ama din jong ponsil akikhon in, aponsil jong tupat ponnem le ponsandup jeng ahi.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Khopi kelkot phung jousea ajipa akilang doh jingin, gamsung upaho lah a atouteng jongle min ahesoh keije.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Hitobang numei hin tupat ponnem akhongin akhonjou tengle akijoh jin, kivei miho henga jong konggah khao ajoh jin ahi.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Thahat le gunchuna hi hiche numeinu dinga hi aponsil tobang ahin, khonunga phat hung lhung ding jong lungkhamna beijin agaldot theijin ahi.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Chingthei tah in thu aseijin, khoto tah a mihilna jong aneiyin ahi.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Insunga um thil jouse avetup sohkei jin, thaset jeh'a don louva akoi khatcha aumpoi.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Hitobang numei hi achate ahung kipat doh jiuvin, numei nunnom nu tin asejun ahi; chule ajipa jeng in jong amanu hi apahcha lheh jie.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Vannoi leisetna numei kitahleh numei lolhing tamtah aumme, hinlah nangin amaho nakhel sohkeije” ati.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Kijep hoisel nahi lhep lhahna bep ahin, melhoi jong hi chomcha ding bou ahi; hinlah Yahweh Pakai ging jing numei hi pachat dinga lomtah ahi.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Hitobang numei chu atohdoh jouse jal'in kipaman peuvin, chule khopi kot phung tinchenga anatohdoh jousen; lhang phong in vahchoi cheh tahen.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
