Thuchihbu 29
1 Akiphona sangnom loupa chu, hetman louva huhdoh lel'a kisumang ding ahi.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Mikitah ho vaihom le thaneija apan teng, mipi akipah in athanom jin; hinlah miphalou in vai ahom tengle, mipi chunga gim hesoh alhung jitai.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Chihna ngaisang pa din apa akipah jin, hinlah noti hotoh kivop jingpan vang anei le agou amangchai bep e.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Thu dihtah'a atan jeh chun lengpan, gamsunga chen detna aphutdoh jin; hinlah nehguh kilah pan vang, gamsung amanthahsah jin ahi.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Aheng akom lhem a pang pan, akeng tenia akipal lhuhna ding thang akido ahibouve.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Migilou chu ama le ama athangkam achun a-oh jin, mikitah vang chun la-asan akipah thanom jitai.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Mikitah in vaichate dihna chu asuhmil peh ngaipon, migilou ding in vang hitobang thil hi het ahahsai.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Mi tot chavei hon khopi jeng jong meijin ahal lha jiuvin, miching hon vang lunghanna jeng jong apeldoh theijun ahi.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Michingin mingol akinahpia ahileh, mingol chu alung hangin anuisat bep jin, hinlah lungkim na aum poi.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Mi thisan sohat hon nolnabei ho athet uvin, chule migilou in nolnabei mi chu thisan sodin ahol lejin ahi.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Mingol alunghan pet leh im neilou in aum jin, miching vang chu ima seilouvin aim mang jitai.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Vaihom pan thujou sei akhohsah'a ahileh, ama thumop ho jouse chu migilou ngen soh diu ahi.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Vaichapa le asugentheipa jong kimuto ding, ijehinem itileh amit teni lhon hasah jong Yahweh Pakai ahi.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Lengpan vaichate chu akitoh toa thu atanpeh a ahileh, alaltouna imatih chan a kiphut det ding ahi.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Mol thoa kiphona hin chihna atah lang in, ama chamtah'a lhaji chapang chun anu ajumso teije.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Migilouhon vai ahom'uva thaneija apan tenguleh, bolkhelna atam cheh jin; hinlah mikitah hon migilou ho lhuhpet amu diu ahi.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Nachapa nahil chah le tha ol-na nanei thei ding, chuteng ama jal'a nakipa ding ahi.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Gaothu kisei louna mun achun mipi alamvai jin, hinlah Dan thu nit chan chu anun nom ahiye.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Thu cheng jengseh in soh chu athunun joupon, aman ahet vang in khohsahna anei thei jipoi.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Geltoh louva thusei namu khah em? Hitobang mihem sang chun mingol chunga kinepna aum joi.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Sohkhat aneova pat hoithona'a hin khou khah achun, achaina teng ama nei le gou loa apan akimudoh jin ahi.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Mi alungsa jenga chun kinahna asodoh jin, chule lunghanna'a dim jing michun bolkhel tampi anei lojie.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Mihem kiti hi kiletsah nan ahinsuh nemji ahin, koi hileh alungthim a kineosah chan chu mi jabolna chang ding ahi.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Gucha kithopia pang chun ama hinkho tahbah jong adei pon, gaosapna thu ajah jeng vang in imacha aphongdoh jipoi.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Mihem a kingaina kiti hi kipalna ahin, Yahweh Pakaija kisongpa vang chu hoidoh tei ding ahi.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Mi tamtah in vaihompa lung lhaisah ding angaito uvin, hinlah thudih tanna hi Yahweh Pakaija hung konbou ahi.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Mikitah ho din thu adih louva tanpa hi thet umtah ahin, chule migilou ding in jong adih jenga lamjotpa chu thet umtah ahi.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
