Thuchihbu 24
1 Miphalou ho umchan thangse hih in, chule hitobang miho chu kiloipi din jong ngaicha hih-in.
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 Ajeh chu alung thim un thilse jeng agong un, akamdung uva jou le nal jeng aseijun ahi.
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 Chihna jeh chun in akisadoh jin, chule hetkhen themna jal-a kitungdet ji ahi.
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 Hetkhen themna akon insung dann jousea, thil manlutah tah le; lung lhaina thilpha chom haona dimset-ji ahi.
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 Miching chu mi thahat sang in ahat jon, hetna nei mi jong atha hatpa sang in ahat cheh jin ahi.
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 Ijeh-inem itileh lungthim thepna jal-a gal kisatji ahin, chule gal jona jong thumop them hoa kingam ahi.
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 Chihna hi mingol ho din meiphah ahipon, thutanna kotpi mai lah'in jong seiding aneiji tapouve.
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 Koi hileh thilse bol ding ngaito chan chu, jou le nal-a natongpa tia kikou ding ahi.
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 Mingol ho thilse gonhi chonset ahin, mi ahilou lam'a tot chaveipa jong mi jousen athet ahibouve.
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 Kidoupin nahin phah nikho teng jongleh lung lhadai hih in, ajeh chu lhahsamna'a nanei cheh ding ahibouve.
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 Thina lam jon-a kijot hokhu huhhing loijin, chule min athagamna dinga kipal-lhu ho jong huhdoh loijin.
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 Nangman, “vetem in, keihon hiche hi kahe phapouve,” tin nasei in, Ama bouvin mihem lungthim akholchil-a ahet chin ji hilou ham? Nalhagao vea ching jing pan hitobang hi amelchih jing hilou ham? Aman mihem koi hileh atoh dungjui cheh-a lethuhna anei ding hilou ham?
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 Kachapa, khoiju hi don in atui lheh jeng e, khoi-phanga apat hung pot khoiju hi nele chun alhum'a lhum ahi.
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 Chihna kiti hi nalhagao dinga hiche tobang chu ahi. Chule chihna hi namu jouva ahileh khonung dinga phachom tah ahi.
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 Miphalou bang in mikitah pa chu a-in pang dunga ga chang lhih hih in, mikitah pa in jong chomding gohih hel in.
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 Ijeh-inem itileh mikitah kiti hi vel sagi jen lhu jongleh, athoudoh thei jin, hinlah miphalou ho chunga hamsetna ahung lhun teng akhup athal in aleh jitai.
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 Namelma akipal lhuh teng kipanan neihih hel in, aman kipal lhuhna ato khah jongleh kipa thanopna'a nanei lou ding ahi.
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 Ajeh chu Yahweh Pakai in hin mudoh leh, lunghanna'a anei loding ahi. Hijeh chun ama kon chun Yahweh Pakai lunghanna peldoh in.
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 Thilse bol ho jeh in nang le nang kisih hih in, chule achon chan-u jong thangsetpi dan.
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 Ajeh chu miphalou ding in khonung thua kinepna abeiyin, chule migilou ho thaomei kimut mit peh tei ding ahi.
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 Kachapa, Yahweh Pakai le lengpa ging in lang, Anitah lhon-a athua nanun ding ahi.
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 Ajeh chu Amania kon hetman louva hamsetna hung lhung ding, Yahweh Pakai le lengpa'a kon hung lhung ding manthahna chu koiman ahe thei poi.
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 Hicheho jouse jong hi miching ho thusei ahisoh keijin: Thutan-a langneina nei kiti jong hi thildih ahipoi.
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 Migiloupa kom'a, “Nangman themmona nanei poi,” tia sei chu, mitin vaipi gaosap chang ding, namtin in athet ding ahi.
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 Miphalou phohsal pa chu kipah thanom'a um ding, chule hitobang mi chunga chu phattheina lhung ding ahi.
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 Thu kitohdel-a donbutna chu kigolngai kibeng chop avetsah ahi.
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 Polam'a natoh ding abonchan kigontoh in lang, chule lou laija natohna ding aboncha naki gonsoh keija; chujou tengleh na chenna ding in sapan tan.
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 Ajeh beijin naheng nakom dounan hettohsah in pang hih in, nakam sunga jouthu jong seitahih in.
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 Mi kom'a “Kachunga anatoh bang banga keiman jong achunga katoh ding ahi; chule anatoh bang banga kalethuh tei ding ahi,” tin jong seidan.
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 Keiman mithase khat loulai kahin jot pan, lungthimbei mikhat lengpilei kaho pan ahi.
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 Hiche loulai chu apum chang in lingle khao akhul lha jeng in, atollham jenga jong ling adimset in, apal jong achimsoh tan ahi.
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 Hichun keiman kaven kagel in, hichea kon hin kihilna khat kaki mudoh in ahi.
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 Jalkhun a imut jengseh, kichol ding bouseh, chule khut teni umthim sah-a kichol ding kati tai.
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 Gucha le michom in mi abulhu banga vaichat nan nahin lhun den ding, nahin delkhumpa bang banga kel thoa um ding nahitai.
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
