< Minbu 36 >

1 Joseph chate lah a phungkhat Manasseh chapa, Machir chapa, Gilead chate lah a ama insung cheh akon upa khat cheh ahung kipe lut paitauvin, Mose ahin lamkai dang chule Israel chate sung’a upa cheng komma ahung sei un ahi.
Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier,
2 Amahon hiti hin asei uve, Kapu heng’a Pathen in, hiche gamsung hi Israel chate alo diu chanvou a kihop teng u-leh; ka sopi’u Zelophehad chanu teho jong peh ding in ana sei jin ahi.
og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.
3 Amavang chanute hin Israel chate sung’a konna phung dang pasal hon kichen pi khah taleu, hiche apa uva konna goulo na’u gamsung pumpi hi kila mang jeng ding, ajinei na’u phungho toh chun agamsung hi ki gom ding, chu teng keiho goulo ding gamsung akon phabep kiladoh ding ahi tai.
Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre.
4 Chule Israel chate Jubilee chu hung lhung jeng ta jong leh, aji neina teho'u-toh'a chanute ho’u goulo na gam chu kigom ta ding, chu teng amaho goulo kiti phot chu kapu kapa teho’u akonna ki ladoh jeng ding ahi tai.
Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv.
5 Chuin Mose’n jong Pakai, Pathen kamcheng akon Israel chate jah a thu apetan,
Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier.
6 Zelophehad chanute chung chang a Pakai, Pathen thuseidoh chu hiche hi ahiye, Amaho hin adei deiyu akichenpi jeng theiyu ahi, ahinlah hiche akichen pidiu chu apa’u phung sung’a kon hi cheh ding ahi.
Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt,
7 Ajeh chu Israel chate akonna goulo hohi
forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv.
8 Hijeh achu Israel chanute akonna apa goulo chanvou chang hon apa phung sunga konna mi khat a kichenpi teitei ding, hitia chu Israel chate hon apu, apa te khang uva pat a-goulo chengse’u chu Amaho jeng in achenpi jing diu ahi.
Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv,
9 Goulo gamsung hi phungkhat akonna phung dang a ki chonlut thei louhel ding, ajeh chu Israel chaten ama ama chenna gamsung cheh chu kituptah a akiven kol cehh ding ahi, tia thu napeh ding ahiye.
og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv.
10 Zelophehad chanute sen jong Pakai, Pathen thupeh bang bang in abolsoh kei tauvin ahi.
Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
11 Mahlah, Tirzah, Hoglah, Milcah, Noah, Zelophehad chanute abonchauvin apa sopi pasal hotoh aki cheng tauve.
Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner;
12 Amaho chu Joseph chapa Manasseh chate phungsung jeng ngah ajinei taovin, agoulo gam sung’u abonchan apau phung sung ah aum jing tan ahi.
de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme.
13 Dan thupeh hohi Moab phaicham, Jordan vadung pang Jericho khopia Pakai, Pathen in Israel chate chonna dan dinga Mose henga thupeh ana nei hochu ahi.
Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

< Minbu 36 >