Minbu 32
1 Reuben leh Gad chilhahten bong hon tampi anavul un ahi. Chuin Jazer gam leh Gilead gam amudoh taovin ahile, hiche mun chu bong honte vahna ding’a ki lem tah a sohdoh tan ahi.
Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,
2 Chuin Gad chate ahin Reuben chate ahin Mose leh Eleazer thempupa leh khoppi lamkai ho jouse hengah ahung un hiti hin a sei tauvin ahi.
kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:
3 Dibon leh Ataroth, Jazer, Nimrah, Hershbon, Elealeh, Sebam, Nebo chule Beon ahiuve.
Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,
4 Pakaiyin mitmu changtah ah hichete ho Israel khoppi ana suhmang ahin, hiche gamsung chu bong vahna ding mong mong in aum tan, lhacha a pang ho jeng in jong bong ka nei uve atiuvin ahi.
det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.
5 Chuin hiti hin aseijun, namitmua na lunglhaina lam katouva ahile, hiche gamsung hi nalhacha keiho chanvou in neisem peh tauvin, Jordan vadung gal lamma vang nei puida tauvin, tin asei uve.
Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!
6 Mose’n jong Gad leh Reuben chate henga aseijin, na sopite hou galsat laitah a hi nangho tou thip beh a um deng ding na tiuham.
Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?
7 Pakai, Pathen in a pehsa hiche gamsunga alut diu chu ipi dinga na lungthoi sah jeng’u ham?
Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?
8 Napate uvin jong Kadesh Barnea apat hiche gam velhi dinga ka sol chun hiti hin asei un ahi.
Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;
9 Abonchauvin Eshcol phaicham geijin akitol tauvin, hiche gamsung chu amit tah uvin agamu tauve, Pakaiyin Israel chate apehsa gamsung alut diu sa chu ana lung thoisah jeng tauvin ahi.
da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.
10 Hiche nikho chun Pakai, Pathen alung hang doh jeng tan ahile hiti hin ki hahselna anei tan ahi.
Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:
11 Kum somnia lhah chunglam se, Egypt gamsung’a konna hungpot doh hon, Isaac, Abraham leh Jacob henga ka kitep nasa gamsunga chu lut theilou hel diu ahitai. Ajeh chu amaho hin cham kimsel in kanung ajui tapouvin ahi.
Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -
12 Keniz apat Jephunneh cha Caleb leh Nun chapa Joshua kalvalla adang koima chan hiche gamsung khu amuthei lou ding ahi. Ajeh chu amani hin Chamkim sella Pakai, Pathen nung ajuilhon ahi.
ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.
13 Israel chung’a Pakai, Pathen alunghang jeng tan ahile, chuin Israel mite hiche khang mite ho chu Pakai mitmua thilse bol jouse athigam kahsen kum som li sung in gamthip noiya avale sah tan ahi.
Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.
14 Nangho jong napu napate hou akonna chonsetna chun nahin jui peh taovin, hijeh chun Israel mite chunga Pakai lung hanna chu asang jocheh a lung hansah ding nagel uve!
Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;
15 Chule Pakai nung najuina uva konna na kihei mang hel uva ahile, aman hiche mite hohi gamthip noiya don louva ahin koi ding, chu teng hiche mite ho chunga hi manthahna na alhunsah teitei ding ahi tai, ati.
for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.
16 Chuin Gad leh Reuben chate Mose ang sung’a ahung lut tauvin, hiti hin asei uve, hiche muna hin kelngoinou tampi ka nei uvin, hijeh chun kelngoi kul ka sempeh uva, chule ka cha ka naote hou dinga jong chenna in phabep ka sah peh diu ahi.
Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,
17 Khat cheh in manchah kapat uva, Israel mite gal lamkaiya ka pan diu, amaho jouse chenna ding mun kamu kahse uva kigosa demma umjing ka hiuvin, ahinlah a gamsunga chengte ho jal a hi numei chapang ho kulpi kaikhum ma ven bit ding ka tiu ahi.
men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.
18 Chule Israel chaten khat cheh a chen mun anei kahse’a keiho inlam hung kile lou ding kahi tauve.
Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;
19 Ajeh chu amaho toh Jordan vadung gal lamma khu gou kalo khom thei lou diu ahi. Solam gamkai Jordan lam hi keiho goulo ding a hung kisep doh ahitai.
for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.
20 Chuin Mose’n jong amaho jouse henga aseijin, na bonchao va hitia hi na bolsoh kei diu, khat cheh manchah toh na kondoh uva, Pakai ansunga galsat dinga na kon doh sohkei diu ahi.
Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,
21 Gal manchah choi jouse Jordan vadung na galkai soh kei diu, chu teng Pakaiyin amasang lama amel mate asat gamhel kahsea Pakai angsunga gal na sat jing diu ahi.
og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,
22 Hiche gamsung chu Pakaija konna athua ki nunsah na ahung um doh teng leh na boncha uva Israel mite na chung uva kigahna ho Jousea konna na onthol diu, na hung kinung lekit uva chu teng hiche gamsung hi Pakai, Pathen jal'a nangho jouse chenna hiding ahi tai.
og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.
23 Hi tabang’a hi nabol lou uva ahile, nangho jouse jong Pakai doumah a umna hidiu, hiche na chonset nau hin na hin holdoh teidiu ahi, tihi kichih theijun, ati.
Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.
24 Na numei chapang ho ding in chen mun phabep sahpeh unlang, na kelngoi tehou kul jong sem peh uvin lang, amavang na kitepna’u aboncha na bolsoh kei diu ahi.
Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!
25 Chuin Gad leh Reuben chate hon Pakai henga hiti hin asei tauvin ahi. Nei thupeh bang bang uva na lhacha ten ka bol jing diu ahiye.
Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;
26 Ka chasen jouseu leh ka jite hou, kelngoite jouse abonchan Gilead khopi mun alha ngai diu ahi tai.
våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;
27 Ka heng uva na thu lhah banga hi nalhacha te galman chah panna Pakai angsunga galsat ding in Jordan vadung galkai soh kei diu kahi, ati.
men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.
28 Chuin Mose’n aboncha’u chung thudol a Eleazer thempupa ahin Nun chapa Joshua chule Israel chate phung kailhah ama ama pa janglhah cheh henga thu ape tan ahi.
Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.
29 Mose’n amaho henga hiti chun thu aseijin, Gad chate ahin Reuben chate abonchauva galmanchah choiya Pakai angsunga galsat dinga Jordan vadung agalkai soh kei uva, agam jeng jong hi Pakai angsunga ama thua anun a ahile, Gilead gam mun hi Amaho chen mun ding’a na peh doh jeng diu ahi.
Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;
30 Ahinlah amaho hin gal manchah la kichoi ngal uva nangho jaona agal kaikhom tah lou uva ahile, amaho hin Canaan gamsung’a nangho jouse lah’a chenna mun anei lou diu ahi.
men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.
31 Chuin Gad chate leh Reuben chaten ahenga hiti hin asei un, na lhacha ho josue henga Pakaiyin asei bang banga keihon jong ka suh-bukim soh kei diu ahi, tai.
Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;
32 Ka boncha uva galmanchah choija ka kipat doh diu Pakai angsunga konna Jordan ka galkai uva Canaan gamsung ka lut diu, ka chen mun ahin ka goulo diu ijakai Jordan vadung gal lamma ana umsa hita hen, atiuve.
Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.
33 Chuin Mose’n jong Gad chate ahin Reuben chate ahin Joseph chapa Manasseh phung phabep chu Amor mite lengpa Sihon lenggam leh Og lenggam, agamgi chin dunga khopi josue hain chule agam sunga khopi jouse abonchan apedoh sohkei tan ahi.
Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.
34 Gad chaten khopi atundoh hou chu Dibon, Ataroth, Aroer,
Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer
35 Atroth-shophan, Jazer, Jogbehah,
og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha
36 Beth-nimrah, Beth-haran khopi jouse chu kul akai khum soh keiyun, kelngoite um nading mun jong tampi asem doh peh tauvin ahi.
og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.
37 Reuben chate jong chun Heshbon leh Elealeh khopi Kiria-thaim,
Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im
38 Nebo, Baalmeon hichengse hi atundoh tauvin, main jeng u-jong akhelsoh hel tauve, Sibmah jong anatungdoh uvin, amahon atundoh khopi josue abonchan amin akhelsoh keityun ahi.
og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.
39 Chuin Manasseh chapa Machir chate acheuvin Gilead agasat uvin ahile ahin jou tauve, agamsunga ana cheng Amor mite chu abonchaovin adel jam gamhel taovin ahi.
Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.
40 Mose’n jong Manasseh chapa Machir chu Gilead henga ape doh tan, khosunga chun acheng khom tauvin ahi.
Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.
41 Manasseh chapa Jair chu a kipat doh kit tan a kimvel’a khoneo hochu abonchan agalo tan, hi chengse chu Jair ngahmun asah soh keiyin ahi.
Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.
42 Hitichun Nobah jong akondoh paiyin Kenath khopi abonchan agalo kittan, hichengse chu amin Naboh aputsah tan ahi.
Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.
