Minbu 22
1 Hichun Israel mite Moab phaicham langa akitol un Jordan sahlam Jericho mun’a chun akichol dotauvin ahi.
Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko.
2 Zippor chapa Moab mite lengpa Balak in Isreal miten Amor mite chunga anatoh jouse’u kidang asah behseh tan ahi.
Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,
3 Moab miten Isreal mite ahung kitol taove veuvin amaho chu tijatnan adimset un ahi.
da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn.
4 Moab lengpa chun Midian mite lamkai ho kom ah ahil chah taovin, mipi ima bol lal toh lal anei lou diu ahi bong hang in hampa hing avel lhum tobanga loulai a avet lhih jeng ding ahi tin lengpa henga chun aseiyin ahi.
Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
5 Thu athot tan Balaam pa chapa heng nga hiche Balak kitipa khu amaho gam Pithor leh Euphrates vadung kom a pansah cheng chu Balak thucheng hiche hohi athot in, veuvin hiche mipi ho hi Eygpt apat na hung kipat doh ahiuvin, amaho hin leiset pumpi alo dim tauvin chule amaho leiset mite kinai tah in aum mun ahi.
Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig.
6 Lungset tah in hung phei in Isreal mite hi gaosap in ajeh chu keima toh kito din ahat val un ahi. Hiche teng chule kavang aphat le keiman amaho chu hiche leiset na pat ahi kadal doh thei ahin keima kahet na aum in nangma hitabang mite chung nga vang naboh le amaho chung nga chu vangboh-phatthei na chang ding u chule nangma in na gaosap te chung nga chu sapset nachan diu ahi.
Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
7 Balak’s ding a thutan seiphong nga nang ho chu Midian le Moab mite aki go doh tauvin, Sumle pai toh Balaam chu Isreal mite chung nga agao sap na ding in, amaho chu ache tauvin Balak lam ah thuthot ding in akalsong tauve.
Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.
8 Balaam in adonbut in tujan hikom ah geh den tan ati, keiman jingkah tengleh kasei peh ding nahi tai Pathen in itobang a ei houlim pi ding ham? Hiti ahi jeh chun Moab a konna migun hochu Balaam toh ageh khom tauvin ahi.
Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam.
9 Hiche nijan chun Pathen Vantil in Balaam heng ngah koiba hitam nangma toh kimuto a hung jihohi tin aseiye.
Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig?
10 Balaam in Pathen Vantil hengah asei tan Zippor kiti pa chapa Balak Moab lengpan hiche thu hohi eihin thot e, ati.
Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig:
11 Vetan Eygpt a patna hung kipat doh mi hon hijat aum uvin chuleh Amahon vannoi pumpi alo dim tauve. Hiche mipi hohi hung gaosap in, hung tem in chuti leh keiman amaho chu ka nodoh jou thei khat leh tia eihung tem ahiuve.
Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut.
12 Ahinlah Pathen Vantil in Balaam chu ahin houlimpi tan, hiche mite hi Pathen phatthei chang ahi tauvin amaho na gaosap lou ding chuleh amaho lam nache loubeh ding ahi, ati.
Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13 Balaam aki thoudoh in hiche nikho a jing chun Balak mi hung lamkai ho komma hitin asei tan, nangho in lam a che tauvin Pathen Vantil in nangma hotoh chekhom din ei phal poi ati tai.
Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder.
14 Hichun Moab lamkai milun ho chu Balak lengpa komma din aki nung le tauvin chule amahon Balaam thuthot ho chu ahung thadiu thaset naho chu asei peh taovin ahi.
Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss.
15 Balak in khatvei apatep kit in hiche phat na hi Balak in migun tamtah asol lin amijat jong tamjo chule aphat masah peh sang a thupijo ahi.
Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første.
16 Amaho chu Balaam heng lamah acheuvin hiche thu hohi aga lhut tauve, hiche thucheng hohi Balak kiti Zippor chapan asei tan, lungset tah in emacha kisuh boisah hih beh in keima komma nahunga neikithopi nadin, ati.
Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig!
17 Keiman nangma hoitah a tohman ka bol peh ding nahi chule ipi hita jongle nangmain bol lin nati chu ka bol peh ding hiche mite hohi a gaosap din ki gong in hung jeng in ati.
Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig!
18 Ahinlah Balaam in Balak chu hitin a donbut in Balaam in alenggam toh ei peh tha henlang sana dangka toh kikoi dimset hita jongle ka Pathen lungdei lou ahikhah le keiman imacha ka bol theina ding’a, thilbol theina neilou ka hi ding ahiye, ati.
Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort.
19 Ahinlah jan khat tabang umbe un, keiman jong Pakai, Pathen in kahenga epi aseibe ding ham kahetdoh thei nadin.
Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig.
20 Hiche ni jan chun Pathen Vantil chu Balaam heng a ahung kilah tan hiche miluntah hohi na heng’a ding a hung kholjin ahi tah jeh un, nangma kipatdoh inlang amaho toh chekhom un, ahinlah nangman keima thupeh na jui ding ahi.
Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig!
21 Hichun ajing in Balaam aki thoudoh in asangan a atoudoh in Moab mite lamkai hochu toh akipat doh tauvin ahi.
Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger.
22 Hitia Balaam ache jeh chun, Pathen chu alunghang tan hijeh chun Pakai Vantil asol in lamlen laitah a Balaam tingtan ding chun ana pang tai. Balaam chu asoh mini toh kilhon ahi.
Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.
23 Balaam sangan chun Pakai Vantil lamlen na aum a, achemjam akhut a achoi chu a mudoh tan sangan chu lamlen a kon in phailei lam a lhai lha tan amavang Balaam in sangan chu ajep in lamlen ah ahin puilut kit tan ahi.
Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.
24 Hichun Pakai vantil chu lam ajum lang aneo lang lengpi thei lei teni kikah ah ana ding tan ahi.
Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.
25 Sangan chun Pathen Vantil chu amu phat in aki tol doh kigo in Balaam keng toh bang chu anom beh khatai. Hichun Balaam in sangan chu ajep kit tan ahi.
Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.
26 Pakai Vantil chu aki phei khin doh kit in akeng jep ah chun, ajet le avei ja sangan lhaidoh na ding umlou na ahchun ana ting kit’e.
Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.
27 Hi chun sakol chun Pakai Vantil chu amu phat in, Balaam anoija abohkhup tan ahileh, Balaam chu alung hang lheh in sangan chu ajep tai.
Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.
28 Hichun Pakaiyin sangan chu thusei theina apen; Balaam chu ahin donbut in, “Ipi kabol khel’a thumveijen nei jep hitam?” tin adong tai.
Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger?
29 Nang in kei mingol tah neiso tah hila” tin Balaam akisen in, “Ka khut na hin chemjam um choi hileng ka dot lih ding na hitai”, ati.
Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel.
30 Na damsung’a na tou jingna na sangan chu kahi hilou ham? tin Sangan chun ahin donbut in, Keima nidang a chu hitabang a hi ka um khah em? ati. Balaam in adonbut in “Ahi nai! Na um khapoi” ati.
Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei!
31 Hichun Pakai-Pathen in Balaam mitchu ahin hadoh sah tan hichun Balaam in Pakai Vantil lamka laiya adin’a chemjam akhutna aki choi chu amu phat in, amai ja akun suh in Pakai Pathen abohkhup tai.
Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.
32 Pakai Vantil chun thudoh anei jin, ipi bolla na sangan chu navoh hitam ati Ven- keima nalampi su bing nga hung nga kahi ijeh inam itileh nangma hi mi louchal tah nahi, ati.
Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.
33 Sangan chun thumveijen ei mu ahin ei otdoh ji, tun keima in Sangan hi ka hoidoh sah a nangma hi katha doh ding nahi tai.
Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve.
34 Hichun Balaam min Pakai vantil komma chun ngaidam athum tan, keima kachon kheltan keiman ka lampia neina tin chu ka geldoh lou ahi. Ka in lam ah kinungle kit tang kate, Pakai jin neiphal peh lou leh tin aseiye.
Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.
35 Ahilah, Pakai- Pathen chun Balaam chu a donbut in hiche miho toh hin kilhon in chen, Ahinlah kei seiho bou na bol ding ahi. Hichun Balaam chu Balak milun ho chu toh achekhom tauvin ahi.
Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36 Balak Lengpa in Balaam chu ahung ahet phat in lamlen’a kimu pi din ache tai, Balak chu Moab mite gam ning gei Arnon vadung gei aga lam ton ahi.
Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense.
37 Balak in Balaam thudoh aneitan keima heng nga gang tah a nahung na ding a thu ka hin nei hilou ham Ibol’a na hung louham ati. Keiman kipa man ka peh dia ka thutep hohi na tahsan louham tin asei in ahi.
Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok?
38 Balaam min a donbut in ven, keima vang ka hung tai ahinlah keiman bolthei imacha ka nei poi, keiman ka dei dei a jong ka seithei ahi poi, Pakai, Pathen in ka kam a eipeh bou ka kasei doh ding ahi bouve, ati.
Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale.
39 Hichun Balaam min Balak chu Kiriath Huzoth tigei aki lhon pin ahi.
Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
40 Hilai mun achun Balak lengpan abolngai jing bang in, kengoi le Bongchal ah pumgo thilto maicham aneiyin ahi. Balak in hiche Saphe tham khat chu Balaam toh alhonpi ho chu apen ahi.
Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham.
41 A jing jingkah chun Balak in Balaam chu Bamoth Baal molsang chung a apuidoh in, ahi, ajeh chu hilai mun apat na hi Israel mite vahle ho chu a umna apat kimu ahi.
Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket.
