Nehemiah 13

1 Hiche nikho ma ma hin Mose lekhabu chu mipi ho lah a asimdoh un ahileh Ammon mihole Moab miho chu Pathen houkhom na a lutthei lou diu ahi ti amudoh’un ahi.

Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,

2 Ajeh chu amahon gamthip noiya chun Israelte an le tui anape nom pouvin ahi. Chusangin amahon Balaam chu apa-lah a sapset sah ding ana gouvin ahi, ahin Pathenin hiche sapset na chu phattheiboh na in ana lehei peh in ahi.

fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.

3 Hiche danthu kijihna laitah chu akiphah poh tengleh gamchom miho chu apet petna houkhom na a kon chun anodoh jiuvin ahi.

Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.

4 Hiche masanghin i-Pathen’u houin’a thilkeo koina indan ho vesui dinga kinganse Eliashib hi Tobiah inko ana hikhan;

Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.

5 Amahin thilkoina indan lentah khat chu Tobiah khut nah ana pedoh khan ahi. Hiche indan chu tumasang’a houin thil hole chang hopsom lengpitwi thah, Olive thao chuleh thempu ho ding maicham koina kinei anahi (hiche ho hi Levite le, lasa miho, chuleh kelkot ngah hoa dinga ana kigong chu anahi.)

Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

6 Hiche pet hin keima Jerusalem a kana um'in ahi, ajehchu Babylon lengpa Artaxerxes vaihom kum somthum le kum ni channa a chu akoma kana kile kit na dingin phalna kahin kilah in ahi.

Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,

7 Jerusalem kahung nung lhun jouvin Eliashib min Pathen houin indan sung khat ana pehdoh jenga hitobanga thildihlou ana bol khah chu kahe doh tan ahi.

og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

8 Hichu keiman nom mo kasa behseh jeng tan Tobiah thilkeo ho jouse chu indan sunga kon chun kale mangpeh tan ahi.

Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret

9 Hijouchun indan sung ho chu kasuhtheng sah in, Pathen houin thilkeo hole, chang hopsom ho chuleh gimnamtui ho chu kale lhohlut kittai.

og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.

10 Chuleh keiman Levite chanding anneh kigong sa ho chu ana peh louvu kamudoh tan, hijeha chu Pathen houkhom na a analamkai dingho chu ama loulang cheh a natong dingin ana kinungle tauvin ahi.

Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.

11 Keiman gangtah in lamkai ho chu kakimaito pin kasei tan ahi; “Ipi dinga Pathen houin hi nahsah moa kikoija hitam?” kati. Hiche jouchun Levite chu kavel koudoh in atohdiu kincheh u chu katohsah kit tan ahi.

Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.

12 Hiti chun Judah mipite ho chun achang hopsom hou, lengpitwi thahho chule Olive thaoho chu houin thil koina hoa ahin pelut kit tauvin ahi.

Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.

13 Keiman thil koina in na vaihom ho: Shelemiah thempupa, Zadok danthu thempa, chule Pedaiah kiti Levi mikhat chu atohnao muncheh a kakoi kitin ahi. Chuleh Mattaniah tupa Zaccur chapa Hanan chu akithopi diuvin kakiojin ahi. Amaho hi seiphat chang cheh ahiuvin hitichun amahon a Levi chan khompi hou chu kitah tahin achandiu achansah soh un ahi.

Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

14 Vo ka Pathen katoh phat nau ho hi geldoh in lang ka Pathen houin dingleh akin kitohna hoa kitah tah a katoh hi neisuhmil peh hih beh in.

Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

15 Hiche nikho laihin, Judah mihon cholngah nikhoa lengpiga achil’u kamun ahi. Amahon hange mim ahin pouvin sangan chunga akhangdoh un, alengpitwi’ule lengpiga theichang hole thilsoh jouse Jerusalem’ah ahin pouvin cholngah nia joh dingin ahin pouvin ahi. Hijeh chun hiche khoa atohga soh’u ajoh jeh un kaphoh in ahi.

Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.

16 Jerusalem a cheng hon Tyre gam a konin nga ahin, kiveina thil jatchom chom ho ahin polut’un ahi. Amaho hin Jerusalem a Judah mite lah a cholngah nikhon ajoh’un ahi!

Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.

17 Hijeh chun keiman Judah lamkaite chu kaki maitopin hitin kasei tan ahi; “Ipi dinga nanghon hitobang tah a hi thilse nabol’uva cholngah nikho hi nasuh boh u hitam?”

Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?

18 “Ipu ipa teuvin hitobanga hi na anatoh jiu jeh a, Pathenin eiho chungle ikhopiuva hi hahsat na ana chuhsah ji hilou ham? Tuhin nanghon hitobang tah hin cholngah nikho nasuboh un Israel chunga Pathen lunghan na khoh cheh nahin polut tauve.

Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

19 Hichun keiman cholngah ni masang nilhah kho hungjin phatleh Jerusalem kelkot chu kha jeng ding cholngah ni kichai tokah a honlou ding in thu kapen ahi. Cholngah nia kiveina thilho hung kipoh lut louna dingin keiman lhacha ho phabep chu kelkot kangasah in ahi.

Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.

20 Kivei miho le thil jat chom chom joh ho chu Jerusalem khopam’ah khat vei nivei ageh khovah un ahi.

Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.

21 Amaho chu kahousen, “Nanghon hiche kulpi bang vella hi ibola geh khovah nahiovem? Hitia hi naum kit’ule kamat diu ahi!” kati. Hitichun amaho cholngah ni ahung kit tapouve.

Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.

22 Hijouchun keiman Levite chu amahole amaho kisutheng dingle cholngah ni athenga umsah jing nadinga kelkot ngah dingin thu kapen ahi. O ka Pathen hiche katoh phat nahi geldoh in! Na mingailut na longlou kidangtah jallin kachunga na hepina kaiyin.

Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

23 Hiche phatlai tah chun keiman Judah mi phabep min Ashdod Ammon leh Moab numei ho akichen piuve ti kahin hedoh tan ahi.

På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;

24 Hiche banna chun, achateu akeh khat in Ashdod paole paodang athouvin, Judah pao atho theipouvin ahi.

av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.

25 Hijeh chun amaho chu kakimaito pin kasam sen ahi. Miphabep chu kavon chuleh asammu kabolhah pehin ahi. Keiman amaho chu achateu hiche gamma cheng hou neilou ho toh achateu akichensah louna diuvin Pathen min panin kaki hahsel sah in ahi.

Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.

26 Hiche jeh a hi Israel leng Solomon achonset lochu? Keiman kaseijin; “Namdang leng amatoh tekah pithei aumpoi, amachu Pathenin angailun Israelte jouse leng ahisah in ahi. Ahiyeng vang'in gamdang mi ajiten achonset sah in ahi.”

Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

27 Iti dan a nanghon gamchom a numei ho nakichen piuva Pathen mitmua kitah loutah a na um’uva hitobang tah a chonset na hi natoh dohu hitam?

Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

28 Thempulen Eliashab chapa Joiada chate lah a khat’in Horon mi Sanballat chanu ana kichenpi jeh in kakom a konin kakai dohtan ahi.

En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.

29 O ka Pathen amaho hi geldoh in, ajehchu amahon thempu hole Levite gimneitah a akitepnau asuboh tauve.

Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!

30 Hitichun keiman gamchom mi toh kitimat na jouse chu kasuthengin thempu hole Levite chu akin cheh’u pochil tah a atohna diuvin natoh kagon toh peh cheh in ahi.

Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,

31 Chuleh keiman maicham a ding thing aning lhinga ahin peh na diu leh lhosoh masa apha cha cha ahin pohlutna diuvin kagongtoh in ahi. O ka Pathen, hiche hi keima neikhohsah na in hin gel doh teiyin.

og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!