Mark 8
1 Hiche laichun mipi ho chu atamlheh jengtan chule neh ding ima aneilou jeh un Yeshuan aseijuite chu akouvin ajah uva,
På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:
2 “Mi honpi hi kakoma aumnau nithum ahitan, amahon nehding ima aneipouve,
”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3 Chule annelouvin a-inlam chan uva solleng lampia lhasampa ding ahiuve. Akimkhat hi gamlatah a kon hung ahiuve,” ati.
Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”
4 Aseijuiten adonbut un, “Hikom gamthip laiya mi hichengpi lhingset'a vahna ding changlhah kon hoiya alahding ham?” atiuvin ahi.
Disiplene svarte:”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”
5 Yeshuan adongin, “Changlhah pheng ijat naneiyum?” ati leh, “Pheng sagi aum e,” atiuvin ahi.
Jesus spurte:”Hvor mange brød har dere?””Sju”, svarte de.
6 Chuin Aman mihonpi chu tolla tou din asolin, changlhah pheng sagi chu alan, athangvah-in, chujouvin ahehbalbalin a-angsunguva luipeh dingin aseijuite chu apen, amahon mipi anga chun aluipeh-ui.
Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.
7 Chule aseijuiten nga neochacha phabep khat jong aneiyun, hijong chu phatthei aboh-in a-angsunguva luipeh dingin asoltan ahi.
I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.
8 Chuin amahon aneuvin, avasoh keiyun, anehmoh-u anong aval chu longkai sagi alohdoh-un ahi.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.
9 Amaho chu numei-chapang simlouvin mi sangli jen ahiuvin, anehva jouvun Yeshuan in lamah asoltauve.
Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.
10 Phat chomkhat jouvin, Ama aseijuite toh konga alutpaiyun, Dalmanutha gam alhung tauve.
Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta sammen med disiplene.
11 Pharisee hon Yeshua ahunglhung taiti ajah phatnun, kinelkalpi dingin ahungun ahi. Athuneina photchenna dingin van'a kon melchihna avetsah diuvin angeh-un ahi.
Da fariseerne fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
12 Chuin alungsungah akhoisan, “Tukhang mite hin ibol a melchihna ahol uham? Tahbeha kasei ahi, hiche tukhang mite hi imacha melchihna kipelou ding ahi,” atitai.
Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket:”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”
13 Chuin amaho chu adalhan, konga alut kit'in, langkhat panga dingin akipat dohtai.
Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
14 Hinlah aseijuiten changlhah kipoh ding ahin haimil tauve. Konga chunla changlhah phengkhat tailou adang aum hihhel in ahi.
Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.
15 Chuin Aman amaho chu ahilchah-in, “Chingtheiyun, Pharisee ho le Herod chol lah-a kihongpha uvin,” ati.
Jesus begynte å advare dem og sa:”Ta dere nøye i vare både for fariseerne og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.”
16 Hiche aseiya kon chun changlhah ahin poh haimil jeh-un amaho akihoulimun, akioimoto uvin ahi.
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
17 Akihounau chu Yeshuan ahen, ajah uva, “Changlhah naneilou jeh uva ibola kioimoto le nahiuvem? Tugeiya nalunguva hedoh loulai nahiuvem? Hetthemna dinga nalungu hibangloma tah lheh jeng ham?
Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han:”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?
18 Mit neiyuva—mutheilou nahiuvem? Nakhang neiyuva—jatheilou nahiuvem? Gel jong nagel dohlou monguham?
Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt
19 Mi sang-nga changlhah pheng nga kahoppeh-a chu amoh-ahal paipeh ijat nalodimum?” atileh amahon, “Somleni ahi,” atiuvin ahi.
at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?””Tolv”, sa de.
20 Mi sangli lah-a changlhah pheng sagi kihoppeh-a chu nehmoh aval longkai ijat nalodimum? ati kit leh, “Sagi ahi,” atiuvin,
”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?””Sju”, svarte de.
21 “Achutile tugeiya jong hedoh loulai nahiu ham?” atin ahi.
Jesus sa:”Forstår dere fortsatt ingenting?”
22 Amaho Bethsaida alhun phat'un, mi phabep in mitchopa chu Yeshua henglama ahin puiyun, chule amahon atohkhah-a adamsah din angeh-uvin ahi.
Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.
23 Yeshuan mitchopa chu akhut in atuh-in, khosunga konin apuidohtan ahi. Chuin amit a achil aset in achunga akhut angam in, “Tua hi kho namum?” tin adongin ahi.
Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.”Kan du se noe?” spurte Jesus.
24 Mipa chun akimvel dung aven, “Henge, miho kamun, ahinla kichentah'in ka muthei poi, thingphungte chat lele tobang'in kamui,” ati.
Mannen så seg omkring.”Ja”, sa han,”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
25 Chujouvin amit akhut'in atham kit'in, ave changmelin ahileh adamhel jengtan, ima jouse kichentah'in amu thei tan ahi.
Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
26 Yeshuan ama asoldoh in, “Khosunga chun lutpa tahih-in,” tin akham'in ahi.
Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen:”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
27 Yeshua le aseijuiten Galilee gam adalha uvin, Caesarea Philippi koma khohoa chun ache leuvin ahi. Lampia alamjot laiyun thu adongin, “Keima hi mihon koi ahi eitiuvem?” ati leh,
Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi. Mens de gikk langs veien, spurte han:”Hvem sier folk at jeg er?”
28 Aseijuiten, “Loikhat in John Baptist, loikhat in Elijah chule loikhat kit chun Nangma hi themgaoho lah a achom khat hinte atiuve,” tin adonbut uve.
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene,”noen sier at du er Elia, og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
29 Chuin Yeshuan, “Ahileh nanghonla keihi koi ahi neitiuvem?” tia adoh leh, Peter in, “Nangma Messiah chu nahi,” ati.
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen.”
30 Ahinlah Yeshuan koimacha koma aseidohlou beh diuvin ahilchahtan ahi.
Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
31 Chuin Aman amaho chu Mihem Chapan thohgimna tamtah athoh-a, vaipo upa hole thempu pipuho chule danthu sunhon adoudal diu thuho aseipeh-e. Chule thalih-a auma, nithum jouleh thoudoh kit teiding ahi chu ahil pantan ahi.
Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen, måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre dager skulle stå opp igjen fra de døde.
32 Aman hichu phongtaha aseijuite koma asei jinglaiyin, Peter in apuidohin hitobang thuho chu aseilou din angeh-in ahi.
Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.
33 Ahin Ama akiheiyin, aseijuiteho aven Peter chu aphoh-in, “Kanung lama chen, Satan! Nangman Pathen thulam gellouvin, mihem thulam jeng nagele,” atin ahi.
Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter:”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
34 Chuin Aman aseijuiho le mihonpi chu ahenglama akouvin, “Nalah-uva koi hijongleh eijui noma chun, nacham chonnauva kon'a nahung kiheiyuva, na thingpel nakiput uva, chule neijui dingu ahi.
Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
35 Ijeh inem itileh koi hile ahinna huhhing nom'a chun alhaso ding ahi. Amavang koi hile keima jal le Kipana Thupha jal'a ahinna lhaso'a chun akihuhhing joh ding ahi.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.
36 Ijeh-inem itileh min vannoi pumpi neihenlang ahinna chan taleh, ipi phatchomna anei ding ham?
Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?
37 Min ahinna khel'a ipi apeh dingham?
Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
38 Ijeh inem itileh koihileh tulai chonthanhoinale chonsetna khanga keima le kathuhil jachatpi chu Mihem Chapan jong apa loupina-a vantil thengtetoh ahung nileh, amapa chu ajachatpi ding ahi,” ati.
Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen, skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
