Job 29
1 Job in athusei ajom kit in:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 Pathen in eina chin hoi jing lai kum chemangsa ho kagel doh kit e.
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 Kamasang lampi eivah peh a muthim lah a bitsel a kana vale lai.
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Pathen toh golcha a ka in a apansah lai, aluboh pen a kapan lai chu hileh.
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 Hatchungnung pachu kakoma aum jing lai, chuleh kachate kakimvel a anaum laijin,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 Kabongpi ten bongnoi ninglhing set a asosah thei laiju chuleh kahon na keh hon olive thao alondoh sah laiju chu hileh.
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Khopi kelkot phung kajot a ja um tahtah le lamkai len leh lalte ho toh katou khomle lai nikho ho chu hileh,
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 Khangdong hon eimu teng ule eipel doh jiuva upa tehseho jengin jong akoma kahung tengle jana neitah a adindoh ji laiju.
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 Leng chapate jong thipbeh a aum uva chule akam uva akhut u akoi uva.
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 Khopi sung vaipo lenpen pen ho thipchet a adin uva jabolna a adin uva aleiju atuh chahkheh uva.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Kathu japha ho jousen eipahcha uvin, eimu kha jousen phatechan eihoupi jiuve.
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 Ijeh inem itile mivaicha ten angaichat nau leh chagate kithopina ngaicha ho chu kakithopi jin ahi.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Keiman kinepna beimi ho chu kaki thopin ahile amahon phatthei eiboh jiuve, chule meithai ho lungthim kakipa doh sah jin, chuteng amahon la asajiuve.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Kabol jouse chu lungtheng sellin kabol in chonphat nan sangkhol chol bangin eikhu khume, chule thutan dihna chu lukop bangin kakikop e.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Mitcho ho din mitchang tenin kapang in, chule elbai ho din akeng tenin kapange.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Chaga pabeite din mipan kapang in chuleh het khahlou hel miho jong kithopi angaichat nau vah kapanpi ji e.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Keiman Pathen neilou mi engse ho ha kasuhbal peh jin, chuleh gimbol a um chu aha a konin kasalhah peh ji'e.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Hinkho pha sautah kahin man nung hin tahbeh mongin kathi tengle kainko ten eikimvel unte tin kana gel’e.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Ijeh inem itile, thingphung ajung hon twi lah aphah a abah ho daitwi in achap nou jing tobang kahi.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Jabolna thah thah kachunga kilong louhel in eikipe jing jin, chuleh kathahatna jong tang louhel in akibelap jinge.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Amichang cheh in kathumopna angaijun kathusei ding hi amahon thipchet in angah uve.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Chuleh kasei chai tengle amahon belap ding anei ji pouve, Kathumop chun amaho alung lhai sah jeh u chun.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Mihem ten gojuh ding kinem tah a anga jing bangun amahon kathusei ding kinem tah in angah jiuvin, kathusei ho chu chavang gotwi bangin adon uve.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Amaho alunglhah teng uleh ken amaho chu nuiseuvin kave jin ahileh mailhai sel a kavet chu amaho a din manlu tah ahiji.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Haosapu bangin amahon atoh diu kaseipeh in sepai hon lah a chun lengpa bangin kacheng in chuleh lengvai ho kalhamon jin ahi.
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
