Isaiah 58

1 Sumkon kimut awgin tobang'in Sam’in. Samphongin! Kichase hih in. Kami Israel te achonset’u seipeh in.

Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!

2 Hijeng jongleh amaho pathen-ngaisah toh akilou’uve! Niseh in hou’In’a ahunguvin chule kathu aboncha het nomna nei hileu akilouve. Amaho chonphat bol nam, Pathen dan thuho nungsun khaloudi tobang'in achonuve. Amahon thutah chondan ho angeh jiuvin, Pathen hinnai ding jong athanomun ahi.

Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.

3 Amaho’n, “Na’masanga an kangol’uvin, Idia ima’agel louva naum ham? Keiho tah kaki ham bol lheh’uvin, nangman neihet peh hih’uve!” “Ajeh ipi ahi kaseipeh ding nahiuve; “Nangho kilunglhaina bep dinga an ngol’a nahi uve. Na an ngol pet uvin jong nanatong teu chu nabol hesoh jom nalai’uve,” tin keiman kaseipehtai.

Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I.

4 Nanghon kinah le kinelna nanei’uleh, an ngol ipi phachom ding hitam? Hitia nanghon an nangol’uleh keima toh ipia phatchomna namu dingu ham?

Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.

5 Nanghon longlau-phung huijin amut on tobang'in, na lungthim’uva kiseh gimna naneijun, kineosah tah in nalu’u nakunsah’uvin ahi. Nanghon khaodip pon naki’ah uvin, chule nalu’uva vutvai nakithe’uve. Hiche hi anngol natiu chu hija ham? Nangho lunggel’a hiche hohin Pakai lunglhai inte nati mong mong’u ham?

Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?

6 Ahipoi, Keiman kadeilhen anngol chu: Alam louva songkul’a kikhum ho chu lhadohna ding, nangho natonga pang ho chu apoh gih’u ngai-jang peh’a, akibol gim ho chamlhat sah ding, akihen ho chu akihen nau thihkhao sutlhap peh ding chu ahije.

Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?

7 Na anneh’u chu agilkel din kheh’unlang, innei lou chu nalima kicholdo hen. Ponsil ngaicha ho napon hou peuvin lang chule napanpi ngaicha nasopite ho’a konin kihei mang hih in.

Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød?

8 Chutengleh huhhing nachanna chu khovah bangin hung vahdoh intin, chule nakisuh khahna maha chu dampai jeng ding ahi. Pathen na ngaisahna chun na masot nintin, chuteng Pakai loupina chun nanung lam hongbit nante.

Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

9 Chuteng leh, nangman nakou phat phatleh Pakaiyin nadonbut ding, nangman samin natin, Aman hikoma kaume tia ahin houpai jeng ding ahi. Akibol hesoh te namkol pohgih tah chu lalhan. Mi oimona khut junga nako ji le thangthipma na-thusei ho ngan.

Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt

10 Agilkel nehding pen, chule hahsatna toh ho panpin. Chutah le navah chu muthim lah’a hung vahdoh intin, chule na kimvella muthim chu sunlai banga hung vahdoh ding ahi.

og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.

11 Pakaiyin na pui jom jing ding, na dang got tengleh donding twi na pentin chule natha akiledohsah kit ding ahi. Nangma twi kichap jing honlei tobang nahi ding, twinah kanglou tobang nahi ding ahije.

Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.

12 Na lah’uva mi phabep chun na khopiu agemsa ho chu athah sahphat kit dingu ahi. Chuteng leh nangma chu khopi bangho sapha’a le inchen ho kiledohsahpa’a nakihe ding ahitai.

Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.

13 Sabbath nikho chu thengsellin nitnin. Hiche Sabbath nikhoa nabol jousea anikho chu jabollin lang, chuche nia chun na deilam lam’in chon hih in.

Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -

14 Chutengleh Pakai chu na lunglhaina hung hiding ahitai. Keiman sangtah’a nangma kajabol’a, chule na pului’u Jacob gamlo ding kateppeh chu nalungna kimding ahije, tia Keima Pakaiyin kaseidoh ahitai.

da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.