Hebrew 11
1 Tahsan kiti hi ikinepnau khat atahbeh a hung sohding ahi tia lunggila kisonna ahi; hichun imulouvu thil hoa lungmonna eipeuvin ahi.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 Atahsan jal uvin malai mi hon min phatna akimu uvin ahi.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Tahsan jal in vannoi pumpi hi Pathen thupeh a kisem ahi ti iheuvin, tua imu hou hi akimuthei thil hoa kona kisema ahipoi ti iheuve. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Tahsan jal'in Abel chun Cain sangin kilhaina thilto santhei aboldoh in ahi. Abel kilhaina thilto chun ama michonpha ahi ti atahlang in, chule Pathen in athilto chu asange ti akihen ahi. Abel chu athina asotlheh tah vang'in, aman vetjuithei atahsanna jal'a kon chun thu eiseipeh nalaiyun ahi.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Tahsan jal'in Enoch chun thina tohlouvin vana lahtouvin aumtai–“Ama akimutapoi, ajeh chu Pathen in alah ahitai.” Ijeh inem itileh ama lahtouva aum masang chun, Pathen sulunglhai mi ahi tin anakihen ahi.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Chule tahsanna pang louva Pathen suh lunglhai kiti hi thil hithei hoi ahipoi. Chule koi hileh Ama henga hungnom chan chun Pathen aumin chule lungdihpua Ama hol ho chu tohphatman apei, kiti hi atahsan ding ahi.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Tahsan jal in Noah chun twisanglet'a kona ama insung huhdohna dingin kong lentah asemin ahi. Aman tumasanga anasoh khalou thudol hoa chun Pathen in agihna chu sei angaiyin ahi. Atahsan jal'in Noah in vannoi mitin themmo achan'in chule aman tahsan jal'a chonphatna chu akisantan ahi.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Tahsan jal'in Abraham chu Pathen in a'in dalha dinga akouva chule gouva alodinga ateppehna gam'a che dinga akou chun thun ananung'e. Aman hoilama ache ding jong kihetlouvin anapotdoh jenge.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Chule Pathen in ateppeh gam alhun jengin jong tahsan jal'in chua chun achengin ahi-ijeh ham itileh ama gampam mi bangin ponbuh in achengin ahi. Chule Isaac le Jacob thutep chang gel teni jong hitima chun aumlhon e.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 Abraham chun malam a kinepna neitah a tonsot'a abul kiphutdoh khopi, Pathen in agontoh le asahdoh khopi, chu avetjing ahi.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Tahsan jal'in Sarah jeng jong chu aching'ah ahia chule atehlheh tah vang chun cha aneitheiye. Amanu hin Pathen in akitepna asuhbulhit ding ahi ti atahsanin ahi.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Chuti chun nampumpi khat chu athisa tobang mikhat a kon mi atama tam, vana ahsi ho jat le twikhanglen panga neldijat, hung hidoh ahiuve, asimje jong umlou ahiuve.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 Hiche mite jouse hi Pathen in ateppeh u chu tahsanpumin athigam tauve. Amaho hi thutep chu achangpouvin, hinla gamla tah a konin agaldot'un chule alemuvin ahi. Amahon leiset chunga hi maljin le khopemle kahi ti anomuve.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 Ahimongin hitia sei hohin gamkhat, hichu amahoa ahimong nai tia kou ding, agaldot'u ahi.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Amahon ahung potdohnau gam chu nung ngaichatkit leu, ana kilekit thei mama ahiuve.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Hinlah amaho hin mun phajo agaldot'u ahi, hichu van gam ahi. Hijeh a chu Pathen chu a Pathen'u tia kikou ding jahchalou ahi, ijeh ham itileh amaho ding khopi khat asem ahi.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Tahsan jal'in Abraham Pathen in apatep chun Isaac chu akatdoh jengin ahi. Pathen thutep ho changpa, Abraham, chun achapa changkhat “Isaac chu katdoh dingin kigosademin aumin ahi,
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 Pathen in Isaac a kona nachilhah kisim ding ahi,” tia anaseipehsa ahijeng vang chun.
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Abraham chun Isaac chu athitah jongleh Pathen in ahinsah kitthei ahi tin agelin ahi. Chuleh atahbeh in, Abraham chun achapa chu athia kona akilemu kit tobanga lahthei ahitai.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Isaac in achateni, Jacob le Esau, khonunga phattheina ateppeh chu tahsan jal ahi.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Tahsan jal'in Jacob chu ateh a chule athikonin, Joseph chateni chu phatthei aboh in chule atenggol chunga akingaiyin, akunin Pathen ahoutai.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Tahsan jal'in Joseph chu athi konin, lung ngamtah in Israel mipite chun Egypt adalhah dingu thu aseiye. Aman amaho chun Egypt adalhah tengu jongleh agu-achangho chu apoh dinguvin thu apen ahi.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Tahsan jal'in Mose nulepa chun apen'in lha thum jen asel lhonin ahi. Pathen in cha lamdang tahkhat apeh lhon ahi chu ahelhon in, chuti chun lengpa thupeh thua nunlou ding jong chu akichalhon pon ahi.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Tahsan jal'in Mose chu ahung kikhanlhit phat in, Pharaoh-chanu chapa kitiding anom tapon ahi.
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 Ama chonset nopsahna a umsang chun Pathen mite kibol hesohna chu thohkhompi ding alheng jotan ahi.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 Aman Christa jal'a thoh hahsa thoh chu Egypt gouloding sanga chungnungjon agel'e, ijeh ham itileh ama chun kipaman lentah chan ding chu agaldot ahi.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Tahsan jal'in Mose chun Lengpa lunghan ding jong chu akichapon Egypt gam adalha jengin ahi. Aman muthei loupa lam chu amit'a vejing ahijeh'in amason jom jingin ahi.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Tahsan jal'in Mosen Israel mipite chu Kalchuh Kut mang jing dingin thupeh apen chule mithat vantil chun chapa peng masapen ho athalouna dingin thisan chu kotbul ah athekhumin ahi.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Tahsan jal'in Israel chate chun Twipisan chu tolgolai lamjot bangin ajot galkaiyun ahi. Hinlah Egypt miten ajuigotna lamuvin abonchauvin twi lah'a alhalut gamtauve.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Tahsan jal'in Israel mite chun Jericho kulpi chu ni sagi avelun, chule kulpi bangho chu achim in ajal lhatai.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Tahsan jal'in notinu Rahab chu ama chenna khopi mite Pathen sei ngailou ho tochun amantha tapoi. Ijeh ham itileh aman gamvelhi ho chu phatechan analamdot in ahi.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Ipi ijat kaseibe nahlai ding ham? Tahsan neiho–Gideon, Barak, Samson, Jepthah, David, Samuel, chule themgao ho jouse thudol velsei chu saoval ding ahi.
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 Tahsan jal'in amaho hin lenggam ho alehkhup uvin, thudih in vai ahomun, chule Pathen in ateppeh houchu achangtauve. Keipiho kam asippeh uvin,
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 meikou achendaiyun, chemjam hema konin thinaa asohchauve. Athalhomnau chu thahatna asohdoh in ahi. Amaho galsatna a ahat un chule sepai jouse chu gal asatsah uve.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 Numei hon jong angailut hou chu athinauva konin ahingin akimu kit un ahi. Hinlah midang phabep chu gimbol hesoh athoh un, chamlhat ding deina a Pathen nungat anomdeh pouve. Amahon thokitna ahunglhun jouva hinkho phajo chu akineppiu ahi.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Mi phabep chu nuisat achangun, chule atungtunu chu jepna mahaho jeh in atan chetchut'e. Adangho chu songkul sunga thihkhaova hen ahiuve.
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 Phabep chu songa aseplih un, phabepma thing atna ah akehso un, chule mi phabep chu chemjam a athat un ahi. Phabep jen chu kelngoivun le kelchavun kiahpumin, lhasam le engsetah in abol'un, chule abolseuvin ahi.
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 Amaho hiche vannoi ding hin apha behseh un ahi, gamthipho le molchunga avahvei leuvin, leikole songko hoa akiseluvin ahi.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Amaho jouse hin atahsan jal uvin minphatna akilodoh tauve, ahijeng vang'in amaho khatbeh in jong Pathen in athuteppeh jouseu chu achangdeh pouve.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 Ijeh ham itileh Pathen in eiho dinga thilphajo akheh ahin, hitia chu eiho louva amaho chamkimna changlou ding ahiuve.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
