Habakkuk 1
1 Hiche hi Habakkuk themgaovin thilmu aneina thudol ahi.
Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.
2 Vo PAKAI, itihchan geija panpi ngaichaa kakou kou di hitam? Hinla nangin nei ngaipeh poi! “Muntina nosopma kibolna aum tai!” Ka kap in, hinla eipanhu dingin na hungpoi.
Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.
3 Hiche gitlou kibol hohi kavet vet jing ding hitam? Hiche gim gentheina ho jouse hi ibol’a kavet vet jeng ding ham? Keiman kavet chanin mahthahna le nosopma kibolna hobou ka mudoh’e. Mi nelkal hat ho leh kinahpia hat mihonpi chun eihin umkimvel tauve.
Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.
4 Dan hi donlou tobangbep chu ahitai, chule thutanna munho’a jong thudih umtalou ahi. Migilou ho chun midih ho sanga gamchenga atamjoh jeh-uvin, thudih chu heikoija um bepma ahitai.
Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.
5 Pakai chun adonbut in, “Chitin namtin ho khu gahven chuleh kidangsa temin! Ajeh chu keiman nangma nikho laiya hi thilkhat kahin boldoh ding, mi koiham khattouvin seijongleh na tahsan louhel ding chu kahinbol ding ahije.
Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.
6 Keiman Babylon mite ho, giloutah le nosopma mibol ho chu ka hin tundoh ding ahi. Amahon vannoi muntin apaltan’uva kijotle ding’u chule gam dang tampi ahinjo dingu ahi.
For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.
7 Amaho hi gitlou abol nauva engsetah’a chonna ahiuvin, chutia abolnom chengseu chu abol’u ahi.
Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.
8 Sakol aneihou jong lutnu sangin alhai hatjouvin, khomu chipchep a ngeihon lhakhom sangin jong ahoise jouve. Sakol kangtalaija touho chun gamlataha konin a sakol ho’u chu ahin thunun jeng uvin; Muvanlai lengle hon a anchah’u abokhumuva avallhum jiu kisei tobang ahiuve.
Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.
9 Oh, ahung tauve, abonchauvin nosopma boldin akunsuh tauve. A gancha hon hou jong chu nelphaija hui bangin ahung kitol’un, amasanguva asohchang ho’u ahin masot hou chu neldi tamin atam jeng uvin ahi.
Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.
10 Amahon leng ho le leng chapate ho chu isahlou tah'in abolun, chule akulpi ho jouse chu isah loutahin aboluve.
De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.
11 Amaho chu hui nung bangin akitolun chule achemang tauve. Hinla amaho sungil’a themona nei ahiuve, athahat uchu pathena nei ahiuve.”
Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
12 Vo Pakai ka Pathen, nangma tonsotna um, ka Mithengpa Nangman nei theh manghel jeng hih nauvin nate na? Vo Pakai, ka Songpiu, nangman hiche Babylon mite hi eisudih dinguleh ka chonsetna ho’u atam jeh'a ei-gimbol dinguva na hinsol ahi.
Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.
13 Nangma hila athenga nahin chule agilou chu n maikoh a umtheilou ahi. Chuti ahileh amaho do’ha joulhepna namitsat ding hijaham? Mi engsete chun asanguva chonphajo avallhumu jongleh thipbeh a naum ding hitam?
Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han?
14 Keiho hi ahinga kimandoh dinga le akithat dinga kiman ho tobangbep kahiuvem? Kei ho hi twikhanglen na um ganhing ho lamkai bei tobangbep ka hiuvem?
Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
15 Amaho kipanaa le golnop bolna dinguva, ngakoija eiki khaidoh dinga chuleh lensunga ohden bep ding bou kahi dingu hitam?
Dem alle drar de op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler.
16 Chuteng leh amahon lenthang anei hou chu Pathen tobang'in houvun tin, chuleh amasanguva chun gimnamtwi halna nei uvinte. Amaho chun, “Hiche lenthang pathen hohin keiho eihaodoh sah’u ahi” ati ding’u ahi.
Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
17 Nangman ama ho hi hiti dinmuna hi nasolmangpai pai ding ham? Amaho hi phottohna beihella agaljouva hi i-tiha maipah jing dingu hitam?
Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?
