Semtilbu 48
1 Tun hitin ahung um phat chomkhat jouin nikhat chu Joseph chu thu asei peh un, “Napa chu alha suh lheh jeng tai; hichun Joseph chu apa kimu pi din achen achate ni Ephraim le Manasseh jong akipui in ahi.
Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im.
2 Chuin Jacob chu aseipeh un, “Ven nachapa Joseph chu nangma kom ahin jone,” hichun Jacob atha ahung kido in alupna apat in athou doh in atoutai.
Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen.
3 Hichun Jacob in Joseph chu ahoulimpin, “Pathen hatchungnung in Luz muna Canaan gam'a eiki mupi chun phatthei eiboh e ati.
Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig
4 Chuin aman eihoulim pin “Ven nangma kaga sah ding chule kapun sah ding chu jong le nangma chilhah tamtah'a kasem doh ding nahi; nachi lhah techu Canaan gam hi amaho nei le goudia atonsot a kapeh ding ahitai tin eihou limpi'e.
og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom.
5 Keima hung lhun masanga Egypt gamsunga nacha teni Manasseh le Ephraim hi keima a hiding ahi; Reuben le Simeon keija ahitobang hi amani jong hi keiya ahi lhon'e.
Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.
6 Hinlah chapang naosen tu khonunga peng ho vang nangma a hiding ahitai; chule amaho se chu asopi ho goulo min lah aki simtha ding ahi lhon e.
Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd.
7 Phatkhat lai chun keima Padan- Ram lama kahung kinunglen Rachel chu Canaan gam'a athipa tan keima ho Ephrathah toh kikah gamla thim lheh nalaiyin lung kham tah in Rachel chu Ephratha Jerusalem lampi noiya kahin vuitai.”
For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
8 Hichun Jacob in chapang teni chu aven adong kit in “hiche chapang teni hi nangma chate ham ati.”
Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?
9 Joseph in adonbut in adih e ati, “hiche chate ni hi Pathen in hiche Egypt gamsunga eipeh ahi.” Jacob in adonbut in “Amani chu keima koma hinpui nai uvin phatthei kaboh ding ahi.”
Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem.
10 Jacob chu akum atam phat in amittha jong alhasam lheh jeng tai, Ajeh chu aha muchen joutapoi; hichun Joseph in achateni chu apa kom Jacob naideu in ahin pui in chuin apan amani chu achop in akoiyin ahi.
Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.
11 Israel in Joseph koma aseiyin, “Keiman nangma maichang mu kitdinga hi kana kigin chat lou ahitai, ahin tuhin Pathen in na chate ni jong eimusah tai,” ati.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.
12 Hichun Joseph in achateni chu apa Israel khup akon in akhin doh in amai tolang angan abohkhup tai.
Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham.
13 Joseph chun achate ni chu ani tah lhon in akaiyin, Ephraim chu akhut jet lam in Israel khut veilama chun akai lutpeh-in, chule Manasseh chu Israel khut jetlam a, akhut veilam in akai lut in anilhon chun amapa henga apuiluttai.
Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham.
14 Ahin Israel in Ephraim chu aneojo ahivangin akhut jetlam chu achunga angamtan, chule Manasseh chu apeng masa ahivang in Israel in akhut veilam chu Manasseh chunga angam tan ahi.
Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.
15 Hichun Jacob in Joseph phatthei aboh in hitin aseiye, “Ka Pathen kapu Abraham kapa Isaac masanga lamkai jingpa ka Pakai kelngoi chinga hung pang jing ka hinkho pumpi tuni geiya eipui hoipa;
Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,
16 Thil gilou tin chenga kona eina lhatdoh jing vantil chun chapang teni hi phatthei hin boh hen; chule amani chunga hin keima min le kapu Abraham min, kapa Isaac min hung kihedoh jing jeng hen; chujong le amani hi leiset vaipi jalah a mipi atama tam in hung pung lhon hen,” ati.
den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet.
17 Ahin Joseph chu alunglhai molheh jeng in apa Isaac in akhut jetlam Ephraim chunga angap jeh chun, ahin Joseph in apa khut chu atuh in ajetlam chu Manasseh chunga angap sah in akhut veilam chu Ephraim chunga angap sah tai.
Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode.
18 “Hepa ahipoi ati amapa joh hi apeng masa ahi bouve, nangma khut jetlam chu Manasseh chung joh ahin ngamtan,” ati.
Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode!
19 Amavang apa Israel anom poi, ka hethem nai chapa keiman Manasseh jong ama chilhah te jong hunglen diu mitamtah hiding ahin anaopa amasanga hung nasa joding ahi, chule ama chilhah ho chu nam tamtah hung hiding ahibouve.
Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.
20 Hichun Israel in chapang teni chu phatthei aboh in hiche ni chun ama a kona phatthei jouse aboltai; nangma min a Israel in hiche phatthei hi naboh ding ahi, Pa Pathen in nangma hi Ephraim le Manasseh bang in pung jing tahen.
Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.
21 Hichun Jacob in Joseph koma aseitai, “Ven keima kathi na ding anaitai, ahin Pathen in phatthei naboh ding, chule Canaan a napu na pate gam'a nanung puikit ding ahi.
Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.
22 Na sopite ho kapeh sanga nang ma lentah gam kapeh be ding nahi; chule leiset gam Amorite mite khut a kona kachoh dohsa Shechem molbih khat kapei atin ahi.
Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
