Potdohbu 23

1 Nangman jouthu na sei thei lou ding, muda jeh'a thet umtah hettohsah'a napan thei lou ding ahiye.

Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;

2 Chule thilse bolding'a mihem chele hojong najui a najop lou hel ding, mipi nung najui louva amaho khat le khat kikah'a them achan theina diuva jong hettohsah'a napan lou ding ahiye.”

du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;

3 Vaichaho thukitanna jeng ajong pan nalah lou hel ding, sih neina lang neina jeng jong nabol lou ding ahi.

heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.

4 Chule na melma khat sangan ahi loule bongchal vah mang jong nadon peh lou ding, hiche gancha chu ama heng'a nahin le kailut peh joh ding ahi.

Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.

5 Nangma doumah bolpa sangan in apot apoh lal tah'a aopkhum ma ahile hichu, na dalhah jeng lou ding, sangan akitho doh theina ding'a na panhu teitei ding ahi joi.

Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.

6 Vaicha thutanna'a adinmunanna konna achanding dolla thudih chu napam paipeh lou hel ding ahi.

Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.

7 Jouthu phot'a kinilna le kihehtona chu najam san jeng ding, themmona beija mihem chu natha lou ding, ajeh chu keiman kahenai agiloupa chu them kachan sah him him lou ding ahiye.

Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.

8 Nehguh chahguh jong nakilah thei lou ding, ajeh chu nehguh kitihi vaihomma pangpan amit asel mang jin chule adih'a pangte chu akhup athal'a alekhup jeng ahi.

Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.

9 Kholjin mijong na suhgim lou ding, ajeh chu kholjin mihon ichanna lunggel nei uvem ti na hetauve, amaho bang chu nanngho jong Egypt gamma khol jin mi'a nanaum'u ahiye.

En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.

10 Kum gup sung'a phatah'a na gam sung'a ann-ga natu ding, muchi gasoh na kilokhom ding ahi.

Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;

11 Kum sagi alhin teng hiche kum sung'a chu nagamsung nakicholdo sahding hiche nangma miten avaicha ho chun aneh diu, louna tong lou beh'a naki chol damsah thei ding, amahon aneh joulou aneh moh chengseo vang chu gamsa hon aneh diuva ahitai. Hiche bang bang'a chu lengpi leilai le Olive chu nabol cheh cheh diu ahi.

men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.

12 Nigup sung'a hi natoh ding chan natoh ding, chule ni sagi lhinni vang le nasangan jeng jong na choldam sah ding, na bongchal ahin sangan jeng jong choldo thei ding, na sohnu chapa ahin na jin ho jong ki chol do thei diu ahi.

Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.

13 Naheng uva kasei doh hi nanit jeng jing diu, chule hichengse hi nakam sung uva jong napotdoh sah lou hel diu ahi.

I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.

14 Kumkhat sung'a keima dinga kut thumvei chan nabol ding ahi.

Tre ganger om året skal du holde høitid for mig.

15 Chol solou chang-lhah kut, keiman phat katepeh dung juiya hi ding, Abib lhasung hichu cholsolou changlhah ni sagi sung sea naneh ding hiche lhasung'a hi Egypt gamsung'a kon'a na hung doh na lha ahiye. Hijeh achu khat cha jong keima angsung'a khut goh keuva hung sung lha thei lou ding ahi.

De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.

16 Loulaija na lhosoh ga amasapen penchu nangman lholhun kut'a ding'a na kat doh jeng ding, hi tabang ma chu lou lai pumpia na lhosoh ga nahin chop khom teng jong le kut nabol ding ahi.”

Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken.

17 Kum khat sung'a namite holah'a pasal'a kai lhah kiti phot chu Pakai Pathen keima ansung'a thumvei hung ki lah cheh diu ahi.”

Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.

18 Keima angsung'a kilhaina gancha kithat chu cholsosa changlhah jaona nahin totha thei lou ding, kaheng'a kilhaina sathao jeng jong khovah geija nakoi den lou ding ahi.

Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

19 Na leiset ga soh lah'a gamasa pen pen chu na Pakai na Pathen heng'a na hin poh lut masat pen ding, kelngoi sakithat jeng jong chu api noitwi mangcha'a nahon lou ding ahi.

Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

20 Ven! Na chena channa nangma na ventup ding le na lhon pijing ding'in namasang lama vantil khat ka sol peh in ahi.”

Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig.

21 Vantil khu jabol'in lang, athu napal keh thei louding, ama doumah thei himhim nabol lou ding ahiye, ajeh chu aman nasuhkhel channu ngaidam intin, ajeh chu amasung'a khu keima min um jeng'a ahi.

Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.

22 Aman aseichan lunglut tah'a nangai jing ding, keiman kasei chan nabol'a ahile, namel mate dia melma'a kapan ding, nadoute ding'a adouva pang ding kahi, ati.

Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.

23 Ka Vantil chu namasang lama lamkai jing ding, Amor mite, Hit mite, Periz mite, Canaan mite, Hivi mite, chule Jebus mite jouse abonchaova nahin pui teng leh keima tah in abonchauva ka suhmang hel jeng ding ahi, ati.

For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem.

24 Chule mihem in asem thu milim doi pathen ho masang kitia naboh khup lou ding, hicheho ding'a jong chu na kisahlal louhel ding, anatoh bang bang uva jong ima natoh thei lou ding aboncha na phuhlhuh ding, a songkhom tincheng jong na lekhup jeng ding ahiye.

Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker.

25 Na boncha uva na Pakai Na Pathen nahou uva ama kin jeng na bol diu ahi.” Na boncha uva na Pakai na Pathen kin jeng a na kisah lel diu, amatah in na changlhah neh diu le na twidon ding jing ujong phatthei aboh ding, chu teng keiman na jalah uva konna phatthei nasa tah ka hin boh ding ahi, ati.”

I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;

26 Nangma gamsung achu koima aching kal val jong um thei lou ding, ama vang nangma hinkho chu ka suh bukim sel joh ding ahi.

det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.

27 Na masang tinna mihem ten aki chat thei chan ka ma sol peh ding, kidoupi ding'a nahin tupchan lungsung kasuh mol peh jing ding, chuteng nangma nahin doute jamcheh diu nangma nung lam jeng'a bou khodah diu ahi.

Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig.

28 Na masang'a khoi-ngel te kalha masat peh ding, Hivi mite, Canaan mite, Hit mie abonchauva khoingel ten a delmang hel diu ahi.

Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig.

29 Na masang'a vang amahochu kumkhat sung'a kadel cheh lou ding ahi, ajeh chu gamsung ahomkeu va aum khah le gamsa hungpung lha jeng ding gamsa ten nagma nahin dou khah diuva ahi.

Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;

30 Nangma na hung pun be jing ding, chuteng amaho khu aloiloija ka del cheh ding ahiuve, ati.

litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie.

31 Na gam gi chu twisan dung len aki pat Palistinete twikhanglen chan hop'a ka kaipeh ding, gamang lah akipat Euphrates vadung channa kakai peh ding nahiye, ajeh chu hiche gamsung ana lo jouse keiman nangho khut a kapeh doh ding, amaho chu nangman jong nadelcheh jeng diu ahiye, ati.

Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav og fra ørkenen til elven; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig.

32 Amite jouse lah hihen a semthu uva pathen hijong le kitepna neocha jong nanei theilou ding ahi.

Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder.

33 Amaho jouse khu khat jeng cha jong na gamsung'a cheng thei loudiu ahi, ahinlah amaho pathen lim sem thuho kin nabol khah ngai ngaiya ahile vang, hichea chu nasatah'a nangma na kipel lhuh ding ahi, ati.

De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.