Potdohbu 1
1 Israel mite (hichu, Jacob chapate), ama insung mi cheh hin kipuija Egypt gam-sung'a apau toh kitollut ho min chu hicheng hi ahiuve:
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, simeon, Levi, Judah.
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, Benjamin
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan, Naphtali, Gad chule Asher amaho cheng hi ahiuve.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 Abonchauvin, Egypt gamsung'a Jacob chilhah chengse chu som sagi alhing'un chule Joseph vang agamsung'a ana um jingsa ahitai.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 Phat chomkhat jouvin, Joseph le asopi chengse athigam tauvin, hiche khang mite se chu akichai tan ahi.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 Ahinlah ason achilhah teu, Israel chate chun tu le cha tampi anei tauvin apung lheh jeng un, ahung hatdoh cheh cheh un gamsung pumpi ahin lodim tauve.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Egypt gamsunga chun Joseph chung chang thule ana toh ho hephalou leng thah khat thaneina ahung chang tan ahi.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 Amapa chun amite henga thu aseijin, “Vetem'un! Israel mite hi eiho sang'in apung'un chule eiho sang'in ahat lheh jeng tauve.
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Amaho hi apunbe lou na diuvin, tohgon khat nei tauhite. Achuti louva ahile hung hatdoh untin, chule gal hung um taleh, imelma teu ahin panpi diu eihin dou'uva gamsunga kon'a jamdoh ding ahiuve,” ati.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 Hijeh chun Egypt miten Isarel chate jouse soh in amangcha tauvin, achung'uva toh vaipo mikhanse tah tah ho apan sah un, chutobang bolgim na soh natoh akon'a chu suhnem ding akinem'un, namphu chang'in lengpa thilkhol na ding Pithom leh Rameses khopi chu asah sah uvin ahi.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 Ahinlah Egypt mite'n amaho asuhgim chan'un apungbe uvin akithejal cheh jo tauvin ahi, Egypt mite chu kichat nan aum jo tauvin ahi.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 Chutah chun Egypt miten Israel mite chu ngailut na beihel'in thohgim hahsa athohsah uvin na atohsah un ahi.
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 Aki manchah na jouse uva gimna alhun sah un, bon ngan achilsah un, leilhang asemsah un, loujaova natoh jouse atohsah un, atoh nalam jouseuva gimbolna achansah tauvin ahi.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 Chuin Pharaoh, Egypt lengpan Hebrew mi nao dom teni Shiphrah leh Puah henga hiche thupeh hi aneiyin:
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 “Hebrew numei hon nao anei uva nao dom'a napan teng lhon le, hichu phatah in vechil lhon in lang, naosen chu pasal ahileh natha lhon ding; numei ahile vang na hinghoi lhon ding ahi,” ati.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 Ama vang nao dom teni chun Pathen agin lhon jeh chun, lengpa thupeh chu anahsah lhon tapon, naosen pasal'a hungpeng lha ho jong chu ahinghoi lhon tan ahi.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 Chu in lengpan nao dom teni chu aheng'a akouvin, “Ipi jeh a hiche hi nabol lhon hitam?” tin adong'in, chule “Ipi jeh a naosen pasal ho chu, nahinghoi lhon ham?” tin ajah lhon'a aseiyin ahi.
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 Naodom tenin adonbut in “Hebrew numei ho hi Egypt numei hotoh abang pouve, amaho hi athoh hat un aheng'u akilhun masang'in amaho le ama ho beilam tah in ana ki doplhah jitauvin aphatchan kalap ji lhonpoi,” tin asei lhon'e.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 Pathen chu naodom teni din aphalheh jeng'in, Israelte chu apungbe cheh cheh tauvin ahile, athanei nau jong ahung hatdoh cheh cheh jeng tan ahi.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 Naodom teni in Pathen agin lhon jeh chun, Pathen in amani chu ama a ama a ding cheh insung asem dohpeh lhon'in ahi.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 Chuin Pharaoh in amite jouse hiche thupeh hi aneiyin: “Hebrew naosen'a penglha pasal kiti phot chu Nile Vadung lam'a na pailhah jeng diu, ahin lah numeiya hung peng chengse vang chu hing hoiyun,” ati.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
