Danbu Ni Na 33
1 Hiche hi Pathen mi Mose chun athi masanga Israel mite phatthei abohna thuchang chu ahi.
Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
2 Mose’n hiti hin aseiyin, Sinai molsang akipat Pakai ahung kondoh tai, Seir akon in eiho mun ahung lhung tan, Paran molsang chun ahinsal vah jeng in, Mitheng sang-som kikhopna kon chun ahung in, Pakai chun akhut jet lama kon in meikong chu diu jejun ahin choiyin ahi.
Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild for dem.
3 Pakaiyin amiteho angailun, Pakai dinga thensona chang jouse chu akhut a um ahi. Amahon nanung ahinjui diu, nangma akona kihil diu ahi.
Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
4 Mose’n keiho jouse ding in danthubu khat eikoi peh tauve, hichu Jacob mite dinga agoulo diuva apeh ahi.
En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5 Hiti chun Pakai chu Jeshurun muna leng achang tai, mipi lamkaiya pangho chu aki khomsoh keiyun, Israel phung jouse abonchan akikhom kimsoh keiyun ahi.
Og han blev konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen.
6 Reuben chu hingjing hen lang amite jong lhom cha hithei lou ding ahi, ati.
Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
7 Mose chun hichengse hi Judah chung chang thudola asei ahi. O Pakai Judah taona awgin khu ngaiyin, Judah khu amite lah a hinpui lut teiyin, Nakhut ban thahat teni chun adihna khu panpi jou henlang, akidoupi jouse chunga jong jona chang hen, ati.
Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
8 Levi chung chang thudola aman hitihin aseiye; tun nangman Urim chu Levi henga pen lang, nadei sah tah pahi nangman petan, Massah muna napatepsa ahitan, Merribah muna twi najep doh sah ahi.
Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
9 Hichepa hin anu leh apa thudola hiti hin aseiyin, keiman kanu leh kapa kamu khapoi, ati. Asopi pasal chengse jong ahekha tapon, achate jouse jong hetphah in akoi tapoi. Ahinlah amaho chun nangma thusei jouse anit soh keiyun, nakitepna jong anit jing un ahi.
han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
10 Amaho hin nachon dan jouse Jacob hilna aman diu, nadan thu jouse jong Israel ahil diu ahi. Nangma angsunga gimnamtui alhutdiu, namai cham chunga jong pumgo thilto alhut vam diu ahi.
Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
11 Pakai, anei agou jouse phattheiboh inlang, akhutsoh ijakai sanpeh tei teiyin lang, ama doumah a umjouse jong akhel buh vohchip peh in lang, ama hot bolte aki thodoh kit lou hel na diuvin boltan, ati.
Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
12 Benjamin thudola aman hiti hin aseiye, Pakai ngailutna neipa, ama chu lung mong sel in acheng jing nai, Niseh in Pakaiyin ahongpha jing nan, alengkou teni ajong avengtup jing nai, ati.
Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
13 Joseph thudola aman hiti hin aseitan, Joseph gamsung hi Pakaiyin phatthei abohtan, van gam akon in phatthei aboh in, leinoiya um thilpha chan geiyin apetan ahi.
Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
14 Nisa akonna hung ga doh ji thing phapen chu apen, lha chu jat sung’a thing ga neng jen jun jong chu apen ahi.
med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
15 Gollui laiya dinga thilpha pentah chu ahin, khangluiya pat beitih nei louva thinglhang mun nom ahi.
med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
16 Leiset ga phapen leh asunga ga dimset ahin, hamboh lah a khosa pa dinga jong phatthei channa ahin, hichengse hi Joseph chunga hung um tahen lang, asopiho jouse lah a leng chapa bang’a umpa, a luchang’a akhuh lal lukhuh chung’a chun hung lhung jeng hen.
med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
17 Ama dinga abongchal peng masa chun aloupina aki lahsah in, asaki jeng jong gam lah abongchal ki abangin ahi. Hicheho jouse chu leiset kichaina lam chana galkai ding, Ephraim phung sunga galsatmi sang som soma pang chu ahiu vin, Manasseh phung akona galsatmi asang sanga pang jong hiti ma chu ahisoh kei uve.
Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener.
18 Chule ama chun Zebulun chung chang thudol a asei soh tan ahi. Nangma Zebulun vai nakon teng kipah leh thanom in kon doh jing in, Issachar nangma jong naponbuh sunga kipah leh thanom in umjing in, ati.
Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
19 Amaho chun molsang chung dunga mitin vaipi akou khom diu, hiche muna chu kilhaina gantha adih lama abol diu, ajeh chu amaho hin tui khanglen tuidan chu atep kha tauve, Neldi lei lah a gou ki sel guh jouse jong aga mudoh tauvin ahi.
Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
20 Chuin Gad chung chang thudola aseiyin, Koi hile Gad dinga gam kehpeh achu nun nom hen, Gad hi sakeijin akol khum jin, ama chun miho ban aheh lha jin, amai akhot phon jin, aluchang jeng jong akhot eh peh jin ahi.
Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
21 Ama chun gampha laitah ama ding chun akilhen doh tan, gal lamkaiya pang pa dinga kikoi chu aki mudoh tan ahi. Ama chu mipi lamkaiyin ahung pang doh tan, Pakaiya dia thu dih jing athu peh bang bang in abol jin, Israel mite chung’a hitichun vai ahom jin ahi.
Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
22 Chule Dan chung chang thudol a hiti hin aseiye, Dan hi sakei nou ahi. Amachu Basan akon in ahung kichom doh jin ahi, ati.
Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
23 Naptali thudol a hiti hin aseiye, vo Naptali alungdei achun lunglhei jing in, hiche hi Pakaiya konna phattheina lhingset ahiye. Tui-khanglen leh lhanglam gamsung sese khu chonphan lang chenna gam in nei tan, ati.
Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
24 Asher chung chang thudol a hiti hin aseiye, Asher chateho hi anunnom pen tah chu ahiuvin, hijeh achu asopi hon ama chunga hi lunglhaina anei cheh diu, akeng phang jeng jong thao tuiya kide jol lha jeng ding ahi.
Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
25 Nangma kelkot gol chu thih leh sum eng jeng hiding, nadam sunga lungmong sela nachen ding ahi.
Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
26 Jeshurun Pathen banga Pathen dang khat cha jong aumpon, nangma kithopi dinga van chunga toupa, alal loupina meibol lhang chung vum'a toupa ahi.
Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
27 Tonsot Pathen hi nachenna mun ahin, abanjang thahat chun nangma nakol chah jing in ahi. Na masang lama namel mate adeljam in, sumang in tinjong asei tai.
En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
28 Hitichun Israel mite chu lungmong in acheng un, Jacob tuinah chu lhen tum asoh doh tan ahi. Ajeh chu hiche mun chu chang phatna leh lengpi tui tamna mun ahi.
Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
29 Vo Israel nangma anun nom nahiye, nang tobang ding koi ham? Pakaiyin ahuh hing nam mite, Pakai chu nangma din apang in, nagaljona chemjam ahi. Namelmate hon nangma suhmang ding nago uvinte, ahinlah nangman achen nau molsang jouse na chot chimsoh hel ding ahi.
Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
