Daniel 2
1 Nebuchadnezzar chu, alengchan kal kumni lhin chun, jankhat mang nommo tah aneyin, imuthei louvin alunggimpi lheh jengin ahi.
I sitt annet regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans sinn urolig, og det var forbi med hans søvn.
2 Hijeh chun lengpa’n, mitphel doithem ho, ai-lhimthem ho, doichoi ho chuleh ahsi lekhathem ho akouvin, ajah’uva, amang chu aseidoh peh diuvin thupeh anei tai. Amaho jong lengpa angsung’a ahung ding soh tauve.
Og kongen lot kalle tegnsutleggerne og åndemanerne og trollmennene og kaldeerne, forat de skulde fortelle kongen hans drømmer; og de kom og trådte frem for kongen.
3 Hichun lengpan ajah’uva, “Mang heltah khat kaneiyin, hichun ei sugimlheh jeng tai. Kamang chu ipi kiseina ham, ka hetdoh louva khoh ahi’’ ati tai.
Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og mitt sinn er blitt urolig; jeg stunder efter å få drømmen å vite.
4 Hichun Ahsi lekhathem ho chun, lengpa jah’a, “Lengpa hingsot in. Namang chu nasohte hi nei seipehun, chuleh keihon aledohna chu na sei peh tauving’e’’ atiuve.
Da talte kaldeerne til kongen på araméisk: Kongen leve evindelig! Si dine tjenere drømmen! Så skal vi kunngjøre dig dens uttydning.
5 Lengpa’n amaho chu adonbut in, “Keiman kaseidohsa kakhel louhel ahi nahe’uve. Nanghon kamang chu ipi hija, ipi kiseina ham, nasei dohlou poupou’u leh, na tahsa’u chu ahal hal’a kibottel ding chuleh na-in hou jong kiphelha’a vut kiso ding ahi.
Kongen svarte kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis I ikke kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I bli hugget i stykker, og eders huser gjort til en møkkdynge.
6 Amavang, nanghon kamang chu na seidoh’uva chuleh na ledoh thei’u leh, keiman nangho thilpeh loupitah leh jabolna sangtah kapeh ding nahiuve. Tun, kamang chu seidohun lang, chuleh aledohna jong ipi ham, sei tauvin’’ ati tai.
Men dersom I kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I få rike gaver og stor ære av mig. Derfor, si mig drømmen og dens uttydning!
7 Chuin amahon avellin asei kit’un, Vo lengpa nei lungsetun. Namang chu nei seipehun lang chutah leh keihon aledohna chu ka seipeh thei ding’u ahi’’ atiuvin ahi.
Da svarte de annen gang: Vil ikke kongen si sine tjenere drømmen! Så skal vi si hvad den betyr.
8 Lengpa’n amaho chu adonbut in, Ipi nabol’u ahi, ka henai. Nanghon, ka seidoh ka khellou na het jeh’uva
Kongen svarte: Jeg vet for visst at I bare vil vinne tid, fordi I ser at det ord jeg sa, står fast.
9 Chuleh kamang na seidoh theilou poupou u-leh na manthah ding’u ahi, kati jeh’a, phat che che nading nagel’u ahi. Hijeh chun, keima jouva lhepna din na kihou guhun, phat chal dungyuija kalung kakhel khahleh tia nakinepu ahi. Kasei ahi, kamang chu seidohun, chutah leh nanghon mang chu na ledoh thei ding’u ahi, ti kahet ding ahi.
Såfremt I ikke sier mig drømmen, da er dommen over eder uforanderlig. Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig, derfor, si mig drømmen, så jeg kan vite at I også kan kunngjøre mig dens uttydning!
10 Ahsi lekhathem hon, lengpa chu adonbut kit’un,’ “Leiset chung mihem khat chan jong lengpa mang chu seidohpeh theiponte. Chuleh leng loupitah leh thahattah hon jong, koiman hitobang hi mitphel doithem ho, ai-lhim them ho, doichoi ho chuleh ahsi lekhathem ho adong kha poi.
Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongen det han vil vite; for ingen konge, hvor stor og mektig han var, har nogensinne krevd noget sådant av nogen tegnsutlegger eller åndemaner eller kaldeer.
11 Lengpa thildei hi ahitheilou beh ding ahibouve. Tahsa mihem lah’a hilou pathen ho tilouvin, koiman namang chu seidoh pehthei ponte’’ atiuvin ahi.
For det som kongen krever, er altfor vanskelig, og det er ingen annen som kan kunngjøre kongen hvad han vil vite, enn gudene, som ikke har sin bolig blandt menneskene.
12 Hitia aseiyu chu lengpan ajan, alung hang behset jengin, Babylon gamsung’a miching mithem ho abon’a thagam dingin, thupeh anei tai.
Over dette blev kongen harm og meget vred, og han bød at alle Babels vismenn skulde drepes.
13 Lengpa thupeh chu aki thejal tan, Daniel le aloiho tha dingin ahol tauvin ahi.
Da denne befaling var utstedt, og de skulde til å drepe vismennene, lette de også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem.
14 Miching mithem ho thatgam ding’a kondoh, Lengpa sepai lamkai Arioch chu, amaho that jeng ding’a ahung phat chun, Danielin chingtheitah le lunggel them tahin ana kihoupin ahi.
Da sa Daniel et klokt og forstandig ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som hadde draget ut for å drepe Babels vismenn.
15 Aman Arioch jah’a chun, “Ipi jeh’a lengpa’n hitobang thupeh nasa hi kino tah’a abol jeng hitam?” ati. Chuin Ariochin jong, thilsoh umdan chu abon’in Daniel chu aseipeh tai.
Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen utstedt denne strenge befaling? Da fortalte Arjok Daniel hvorledes det hadde sig.
16 Apettah chun, Daniel jong lengpa heng’a avahlut jengin, lengpa kom’a amang ledohna ding phat chomkhat athumbe tan ahi.
Så gikk Daniel inn og bad kongen at han vilde gi ham en frist, så han kunde kunngjøre kongen uttydningen.
17 Chuin Daniel chu inlam’a akilen, aloiho Hananiah, Mishael chuleh Azariah kom’a chun, thilsoh umdan chu aseipeh tai.
Derefter gikk Daniel hjem og fortalte Hananja, Misael og Asarja, sine medbrødre, det som hadde hendt,
18 Aman, thuguh ki-im chu ahetdoh theinadiu le, amaho chengtoh Babylon gam’a aching athem adangho jong, thagam’a aumlouna dinguva, Van Pathen hepina athum diuvin anotai.
forat de skulde bede himmelens Gud at han i sin barmhjertighet vilde åpenbare denne hemmelighet, så at ikke Daniel og hans medbrødre skulde bli drept sammen med Babels andre vismenn.
19 Chuche jan chun, Pathenin Daniel heng’a themgao thilmun thuguh ki-im chu aphongdoh tai. Hichun Danielin Pathen achoi-an tai.
Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud.
20 Hichun aman aseitai, “Tonsot tonsotin Pathen min chu Vahchoijin umhen. Ajeh chu chihna le thahatna abon’a ama-a um ahi.
Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til,
21 Aman leiset chung’a phatleh nikho chuleh thilsoh ho abon’a aumsah ahi. Aman leng ho ahaisah’a chuleh adangho leng’a apansahji ahi. Aman miching ho chihna apen, chuleh mithem ho hetna jong apen ahi.
og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand;
22 Aman thutah leh kidang tah’a ki-im thilho aphongdoh jin, chuleh Ama vah’a um ahivangin, muthim le khojing lah’a thilho jong ahesohkeiye.
han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hvad som er i mørket, og hos ham bor lyset.
23 Vo, kapu kapate Pathen, nangma kathangvahin chuleh kavahchoiye. Ajeh chu nangman chihna le thahat neipe in, naheng’a kathumho nei seipeh tai. Chuleh Lengpa’n angeh jong, keiho kom’a na phongdoh tai” ati.
Dig, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt mig visdom og styrke og nu har kunngjort mig hvad vi bad dig om; for det som kongen vilde vite har du kunngjort oss.
24 Chuin Daniel chu, Babylon gamsung’a michingho thatgam ding’a lengpan apansahpa Arioch henga alutin, hitin aseitai, “Miching mithem ho chu suhmangdan, lengpa angsung’a keima neipuilutin lang, lengpa mang chu ipi kiseina ahi, keiman aledohna seipeh ing’e “ati tai.
Så gikk da Daniel inn til Arjok, som kongen hadde gitt pålegg om å drepe Babels vismenn; han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før mig inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre kongen uttydningen.
25 Ariochin jong kinloitahin, Daniel chu lengpa angsung’a apuilut in, lengpa jah’a, “Keiman Judah gammi sohchang ho lah’a mikhat, lengpa mang aledohna naseipehthei ding khat kamu tai” aga ti’e.
Da førte Arjok Daniel i hast inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en av de bortførte fra Juda, han vil kunngjøre kongen uttydningen.
26 Hichun lengpan, Belteshazzar tiajong kihe Daniel jah’a chun, “Hiche asei hi adih ham? Nangman kamang chu ipi hija chuleh ipi kiseina ham, na seido thei ding ham?” ati tai.
Kongen svarte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre mig den drøm jeg har hatt, og dens uttydning?
27 Danielin lengpa chu adonbut in, “Miching ho, ai-lhimthem ho, mitpheldoi them ho, vang sang them ho chuleh ahsi lekhathem ho, koi hijongleh, hiche namang ki-im leh kiselguh chu aseidohthei ding mihem, aumpoi.
Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen;
28 Ahinlah thuguh ki-im ho phongdohji van’a Pathen khatseh aume, ama chun lengpa Nebuchadnezzar heng’a khonung thilsoh dingho amusah ahitai. Tun keiman, jalkhun’a na emut pet’a themgao thilmua namu namang chu kaseipeh ding nahi.
men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hvad som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie:
29 Lengpa, jalkhun’a na i-mutpet chun, khonung thil hunglhung dingho nagelin chuleh mang naneiyin ahi. Thuguh ki-im ho phongdohji van Pathen chun, khonung thil hungsoh dingho chu, na mang’a namusah ahitai.
Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos dig tanker om hvad som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde dig hvad som skal skje.
30 Chuleh keima chungchang thu vang chu hiche ahi, midang ho sang’a chingjo leh themjo kahi jeh’a, namang ki-im leh kiselguh chu keiman kahetdoh ahipoi. Amavang, Pathenin nangma tah nalungsung’a um chu nahetsah nom ahi.
Og for mig er denne hemmelighet blitt åpenbaret, ikke fordi jeg eier nogen visdom fremfor alle andre som lever, men forat uttydningen skulde kunngjøres kongen, og du skulde få ditt hjertes tanker å vite.
31 Vo lengpa, namang chun milim lentah khat, vah pempum jeng chu namasang’a ahung ding’e. Hichu ivet leh kichat tijat umlheh jeng ahi.
Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran dig, og det var forferdelig å skue.
32 Milim lu chu sana thengsel’a kisem ahin, a-oplhang leh aban teni chu dangka jeng ahin, a-oi leh amal teni chu sum-eng jeng ahi.
Billedets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber,
33 Chuleh akeng teni chu thih ahin, akengphang teni chu thih leh leiset kihal ahi.
benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler.
34 Navetpet chun, mihem khut’a kikheng hilou songtum khat lhang’a kon’in ahung kilih lhan, thih leh leiset kihal akengphang teni chu ahin sep’in, asep chiphel tai.
Mens du så på billedet, blev en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.
35 Chuphat in, milim chu apumin akeh lhatan, thih jong, leiset jong, sum-eng jong, dangka jong chuleh sana jong ahal halin aumgamtan ahi. Chuin hui ahung nungtan ahileh, huiya changsi kithemang bangin, ageina lam kihelouvin amangheltan ahi. Ahinlah milim seplhua song chu akhang khangin, mol leh lhang lentah asohdohin, leiset chung alodim dentai.
Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det blev som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor efter det. Men stenen som rammet billedet, blev til et stort fjell, som fylte hele jorden.
36 Hichu, namang chu ahitai. Tun ipi kiseina ahi chu lengpa heng’a kaseipeh ding ahi.
Det var drømmen; og nu skal vi si kongen uttydningen.
37 Vo lengpa, nangma lengho lah’a leng lenpen chu nahi. Van Pathen chun, nangma lenggam napeh’a, thahat leh thuneina chuleh jabolna napeh ahitai.
Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren -
38 Aman nangma tah chu, leiset mihem chenna jouse chung’a vaipo’a napansah’a chuleh gamsa jouse leh vacha jouse chung’a thuneina napeh ahitai. Nangmatah hi, sana-a kisem milim luchang chu nahi.
overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull.
39 Ahin, nang vaipoh khang kichai nungleh, nang sang’a lhasamjo lenggam khat, nang mun’a hung kitungdoh ding ahi. Chuche lenggam jong chu alhuh nungleh, lenggam khat athumna, sum-eng kitilai chu, hung umdoh kitding, leiset chung pumpia vai apoh ding ahi.
Men efter dig skal det opkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennu et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden,
40 Chujou tengleh, thih tobang’a lhou leh hat lenggam khat a li channa chu hung kitungdoh ding ahi. Hiche lenggam chun, thih in thildang ajep set’a chuleh avohkeh bang’a, lenggam masa ho jouse ajepset ding chuleh avohkeh ding ahi.
og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.
41 Nangin namu akengphang teni leh akho-jung hochu, thih leh leingan meiya kihalsa kihelkhom ahin, hichu lenggam tampi hung umdoh ding, abung bung’a hung kikhendiu ahi.
Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.
42 Amaho lah’a abang chu thih tobang’a hattah hintin, abangkhat chu leingan bang’a hung kikhendiu ahi.
Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,
43 Hiche thih leh leingan kihalin avetsah chu, lenggam chom chom chu amaho leh amaho ahat’uva adinkhom theinadiu ngaitonan, numei hung kilato uva kicheng hal jeng jung ding’u, chuleh abung bunga hung pangkhomdiu ahi. Ahinlah, thih leh leingan akikabeh detchet theilou bang’a chu, amaho jong dettah’a kikankhom theilouhel dingu ahi.
og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret.
44 Chutobang lenggam kichohhel jeng jung ho phatlai tahle chun, Van Pathenin, kisumang talou ding leh koima khutnoi ja um talou ding, lenggam khat ahin tundoh ding ahi. Hiche lenggam chun lenggam dang jouse abon’a, anung ama umlouva avohchip soh hel ding chuleh hiche lenggam chu atonsot’a ding jing ding ahi tai.
Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;
45 Hichu, nangman namu lhangvum’a hungkon songtum, mi hem khut’a kisui hilou, thih jong sepgoi, sum-eng jong sepgoi, dangka jong sepgoi, leingan jong sepgoi chuleh sana jong sepgoija thethang soh hel songtum chu kiseina ahi. Hichehi, loupi Pathen chun, khonung thil hungsoh dingho, lengpa henga avetsah ahi tai. Namang chu dihtah ahin, chuleh aledohna jong thonlouva guilhung ding ahi.
for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.
46 Chutah chun, Nebuchadnezzar lengpan amai tol’ah asulut in, Daniel chu chibai abohtai. Chuleh aman amite jah’a, Daniel angsung’a kilhaina thilto abol diu chuleh gim namtwi alhutdiuvin thu apetai.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.
47 Hichun lengpan Daniel jah’a asei tai, “Tahbeh mongin, nang Pathen hi pathen jouse chung’a Pathen ahin, lengho jouse Pakai jong ahi. Chuleh thil ki-imho phongdohpa Pathen jong ahi, ajeh chu nangman thil ki-imho leh akiselguh jouse naphong doh thei jenge” ati.
Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.
48 Chuin Daniel chu lengpan jabolna sangtah apen chuleh thilpeh loupitah tampi jong apen ahi. Chuleh aman Daniel chu panmun sangtah, Babylon gamkai pumpia vaihom in apansah in, agamsung’a miching jouse chung’a pipui pen in apansah tai.
Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.
49 Chuin Daniel in angeh dungjui jin, lengpan Shadrach, Meshach chuleh Abednego chu Babylon gamkai ho’a imalam jousea mopo dingin apansah tai. Danniel vang chu, leng inpia chun vaihomin apangden tai
Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.
