1 Lengte 14
1 Hichun Jeroboam chapa Abijah ahung dammo tan ahi.
På den tid blev Abia, Jeroboams sønn, syk.
2 Jeroboam in ajinu kom a, “Keima ji nahi hi min nahetdoh louna dingin kisem inlang, Shiloh a themgao Ahijah kom’ah ga chen, ama chun Leng kahung chan ding hi eina seipeh ahi.
Da sa Jeroboam til sin hustru: Stå op og forklæ dig, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru, og gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om mig at jeg skulde bli konge over dette folk.
3 Changlhah pheng som toh changlhah lum themkhat, khoiju thei khat toh po inlang ichapa khankho ding hi ga dong tan,” ati.
Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten.
4 Hiti chun Jeroboam jinu chu Shiloh a Ahijah kom’ah aga chen ahi. Amachu ana teh lheh tan, kho jong amuchen thei tapoi.
Og Jeroboams hustru gjorde så; hun stod op og gikk til Silo og kom til Akias hus. Men Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom.
5 Ahinlah Pathen in Ahijah jah’ah, “Jeroboam jinu chu lim chompu a hikoma hi hung ding ahi. Aman achapa damlouna chung chang’a khu na hungdoh ding ahin adonbut nadia kahilchah bang’a nana donbut ding ahi,” ati peh in ahi.
Men Herren hadde sagt til Akia: Nu kommer Jeroboams hustru for å høre hvad du vil si om hennes sønn, for han er syk; så og så skal du si til henne; men når hun kommer, vil hun late som hun er fremmed.
6 Ahin Jeroboam jinun Ahijah kot chu ahin phah chu ajah phat in, “Jeroboam jinu, ipi dinga midang dan’a na kilepma na hung ham? Hunglut in,” ati. Hijouchun aman, “Keiman na jah ding thungailou khat ka sei peh nom’e,” ati.
Da nu Akia hørte lyden av hennes fottrin i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er fremmed? Det er pålagt mig å forkynne dig et hårdt budskap.
7 “Najipa Jeroboam chu ana seipeh in, Pakai Israel Pathen in najah sah nom chu hiche hi ahi. ‘Keiman nangma hi milham’a kona ka dopsang’a kami Israelte chunga vaihom a kapansah na hin,
Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ophøiet dig midt iblandt folket og satt dig til fyrste over mitt folk Israel
8 Keiman David insunga kon’a lenggam kahe lhah’a, nangma ka peh nahi. Ahinla nangma hi ka lhachapa David toh nabang pon ahi. Aman vang phattin in ka lungdei lam tah in ka thupeh jouse hi alungthim pumpin ajui jing in ahi.
og revet riket fra Davids hus og gitt dig det, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte mig av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øine;
9 Nangin vang nang masanga vaihom jouse sangin thilse nabol jon ahi. Nangman nang dingin semthu pathen ho nakisem in, na sana bongnou lim sem ho hin eiphin lunghang tan ahi. Nang in nei nungsung ahi tah jeh in,
men du har båret dig verre at enn alle de som har vært før dig, og er gått avsted og har gjort dig andre guder og støpte billeder og således vakt min harme, og du har kastet mig bak din rygg:
10 Keiman nachilhah ho chung’a hamsetna ka chuhsah ding chuleh na chilhah pasal jouse ka suhmang ding, soh hihen hilou hi jong leh Israel lah’a muntin’a na leng chilhah ho jouse aboncha kaban suhmang soh kei ding ahi.
Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel, og jeg vil feie efter Jeroboams hus, som en feier skarnet bort, inntil det er aldeles ute med ham.
11 Jeroboam insung mite kholaiya thiden jouse, uichan aneh chai ding chule gam lah’a thiho jouse chu muthong in aneh soh kei ding ahi,’ tin Pakaiyin aseiye,” ati.
Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt.
12 Hijouchun Ahijah’in Jeroboam jinu komah, “Na inlang’a chetan khopi chu na gah lhun lhun le nachapa chu thi ding ahi.
Stå nu du op og gå hjem! Så snart dine føtter treder inn i byen, skal barnet dø.
13 Israel pumpin lunghem pi uvintin avuidiu ahi, nainsung’a phatecha kivuijah amabou hung hi ding ahi. Ajeh chu Jeroboam insung pumpia hiche chapangpa bouhi Pakai Israel Pathen in alunglhaina a amu ahi bouve,” ati.
Og hele Israel skal holde sørgehøitid over ham, og de skal begrave ham; han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus hos hvem det fantes noget som Herren, Israels Gud, hadde velbehag i.
14 “Hiche banna hin Pakaiyin Israel akonin lengkhat hin tungdoh intin, ama chun Jeroboam insung pumpi asuhmang ding ahi.
Men Herren skal opreise sig en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den samme dag. Dog, hvad sier jeg? Allerede nu er det skjedd.
15 Hiteng chuleh Pakaiyin Israel chu luidung’a pumping killing bang’a lonle le ding ahiuve, chuleh Israelte hi apu apa te’u ana pehna gampha a kon’a abodoh ding chuteng Euphrates vadung gal lang peh’a athe cheh ding ahi. Ajeh chu ama hon semthu pathen Asherah pou ahouvin ahi.
Og Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som vugger hit og dit i vannet, og han skal rykke Israel op av dette gode land som han gav deres fedre, og strø dem omkring hinsides elven, fordi de har gjort sig Astarte-billeder og vakt Herrens harme.
16 Jeroboam min Israel hi achonset sah jeh chun Pakai Pathen in Israel pumpi hi adalhah ding ahitai.
Og han skal gi Israel i fiendevold for de synders skyld som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17 Hijeh chun Jeroboam jinun Tirjah langa akile in a insung agah chot lut lut achun chapangpa chu athi tan ahi.
Da stod Jeroboams hustru op og gikk sin vei og kom til Tirsa; i det samme hun trådte på husets dørtreskel, døde gutten.
18 Israel pumpin a lunghempiu vin, Pakaiyin Ahijah a phondohsah bang bangin avui tauvin ahi.
Og de begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøitid over ham efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener, profeten Akia.
19 Jeroboam vaihomlaija thilsoh dangho jouse agalsat le avaihomna pum in Israel Lengte thusim Lekhabua aki jihlut soh kei jin ahi.
Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hans kriger og om hans regjering, det er opskrevet i Israels kongers krønike.
20 Jeroboam min Israelte chunga kum somni vai ana hom in ahi. Jeroboam athi phat in achapa Nadab leng ahung changtan ahi.
Den tid Jeroboam var konge, var to og tyve år; så la han sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab blev konge i hans sted.
21 Alangkhat’a Solomon chapa Rehoboam Judahh lengpa chu leng ahung ahungchan chun kum somli le khat anahi tai. Aman Pakai khopi Jerusalema kum som le sagi vai ana hom in ahi. Hiche khopi hi Pakaiyin ama loupina dinga Israel phung jouse lah’a kon’a ahin lhendoh ahi. Rehoboam nu chu Amon gam mi Naamah ahi.
Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda; han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der; hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.
22 Rehoboam vaihom sung hin Judahh mipiten Pakai mitmu’n thilse jing ana bol un, achonset nauvin Pakai ana lunghansah un ahi. Ajeh chu apu apate’u sang in thilse ana habol joh un ahi.
Og Juda gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og med de synder de gjorde, egget de ham til nidkjærhet mere enn deres fedre hadde gjort.
23 Ajeh chu ama hon muntin’ah milim semthu houna doiphung ho ana semdoh un chuleh thinglim noi tinle thinglhang sang tin ah Asherah doiphung ana tungdoh un ahi.
Også de bygget sig offerhauger og gjorde sig støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre;
24 Gamsung jousea pasal leh numei kijoh ho doiphung jong anasem un ahi. Pakaiyin Israelte masang’a ana nodoh sa milim hou nam mite kidah umtah'a chonnau ho anajuijun ahi.
der var endog tempel-bolere i landet; de tok efter de vederstyggelige skikker hos alle de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
25 Rehoboam lengpa vaihom kum nga chan in Egypt lengpa Shishak chun Jerusalem ahin nokhum in ahi.
Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem.
26 Aman leng inpi sunga le Pakai Houin sunga sum khol na jouse anachom ngimsel’in, Solomon in ana sem sana Ompho ho jouse jong achom ngimsel tan ahi.
Og han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.
27 Rehoboam Lengpan hiche Ompho chu sum-eng ana semin ana koi khel in ahi, hiche hochu Leng inpi ngah apipui hon angah tup diuvin angansen ahi.
Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;
28 Lengpa chu Pakai Houin na acheji phattengleh hiche Ompho ho chu ahin ladoh jiuvin chujouteng le in-ngah ho umna indan sunga akoijiuvin ahi.
og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, bar drabantene dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.
29 Rehoboam vaihom sung’a thilsoh adangho jouse chu Judahh lengte thusim Lekhabua chun aki jihlut soh kei jin ahi.
Hvad som ellers er å fortelle om Rehabeam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
30 Rehoboam le Jeroboam kikah a gal ana kisat machet jing in ahi.
Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
31 Rehoboam chu athi phat in apu apate toh David khopia anavui un ahi. Rehoboam nu chu Amon gam mi Naamah ahi. Ama bannah achapa Abijah leng ahung chang tan ahi.
Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam blev konge i hans sted.
